Som artist fremfører du bidraget på MGP-scenen. Noen artister er med på å skrive låtene, eller synger på låter som allerede er skrevet, før de så sendes inn til NRK. Noen artister melder også sin interesse for å delta i MGP uten å sende inn en låt.

Dette er noe mer innviklet, da det ikke er en tydelig måte å gjøre dette på. Man må bare prøve å kommunisere dette til MGP-delegasjonen i NRK. Den mest selvfølgelige måten er derfor å sørge for at de legger merke til deg, enten ved å gi ut egen musikk, spille konserter som får omtale, eller synge på en demo som blir sendt inn via påmeldingsskjemaet.

Den mest selvfølgelige måten å delta som produsent på, er å være med på prosessen fra låtskrivingen til innsending av demo. Det er mange ting man kan, og kanskje bør, tenke på når man produserer en låt for MGP, men i en prosess hvor låta går fra å bli sendt inn, til låta har blitt valgt, og fra låta ble valgt, frem til låta skal klargjøres til utgivelse, før en eventuell Eurovision-deltagelse - er det mye som skal og kan skje.

Når NRK forteller deg at låta di er valgt ut, er det fortsatt noe tid til den trenger å være helt ferdig. Det kan være alt fra dager til måneder. Antagelig oftest uker.

Man kommer da i kontakt med NRKs eksterne musikkprodusent, som har ansvaret for at det tekniske er i orden. Både musikkprodusent og MGP-ansvarlig vil gjøre det de kan for å sørge for at du som produsent får ut hele potensialet både visuelt og sonisk. Målet deres med tilbakemeldingene kan dog være i større favør for showet på TV-sendingen enn som en ren lytteopplevelse på en strømmetjeneste. Men husk at folk flest kommer til å oppdage denne låten via det visuelle showet, så de vil alltid ha noe å knytte det til, som langsiktig også kan være en fordel for låtas liv på strømmetjenestene.

I MGP og Eurovision fungerer utøvere (gitarister, trommiser, DJ-er, fiolinister, pianister o.l.) som et visuelt virkemiddel. Selv om alle instrumenter ser ut til å være koblet til, er det noe forhåndsinnspilt seerne vil høre. Men selv om dette er tilfellet, påvirker disse utøverne opptredenen mye; blant annet gjennom kommunikasjon med artisten/vokalisten, showet som vises, og som støttespillere under hele opplegget.

Det er jo også fint om man gjør noe på den scenen som kan gjøres i live-sammenheng senere, og dermed legger grunnlaget for at artisten/bandet skal bli booket til spillejobber videre.

På lik linje med utøvere i MGP, er korister et visuelt virkemiddel (eventuelt et bandmedlem). I Eurovision derimot, er det en begrensning på seks personer på scenen - inkludert artisten(e), og det er ikke lov å spille av vokal-spor som kan fremføres live. Koristene kan også være plassert av/bak scenen, og ikke på.

Om det er koreografi/dans på scenen, og et stort behov for koring, vil det være naturlig å finne en danser som også kan synge til å utføre denne jobben.

Det er ingen selvfølge at det skal være en eller flere dansere i Melodi Grand Prix. Men om det skal være det, er det en god idé at vedkommende kan synge på grunn av nevnte begrensning på maksimalt seks personer på scenen i Eurovision-finalen.

Fordelene ved å være label for en artist og låt som skal være med på MGP, er at man med ganske stor sannsynlighet kommer til å tjene tilbake alle sine kostnader knyttet til utgivelsen, grunnet all den promoteringen som låta naturlig får ved å være en av låtene i årets MGP. Om låta vinner MGP, og skal være med i Eurovision, får den selvfølgelig mye mer oppmerksomhet, og genererer derfor mer penger via streams og salg, og det vil også da være forsvarlig å la diverse flybilletter og lignende bli en recoupable kostnad for artisten, og legge ut for dette.

Som label er det i utgangspunktet ganske «rett frem» når det kommer til å gi ut en MGP-utgivelse, men det er noen ting man må forholde seg til, når man laster opp utgivelsen for distribusjon. Som eksempel har det tidligere ikke vært lov til å la det være mulig for strømmetjenesteabonnementer å forhåndslagre, for da «røper» man hemmeligheten om utgivelsen. (PS: Reglene forandrer seg ofte. Fra og med 2023 har en låt som tidligere har vært tilgjengelig og offentlig fremført når som helst etter 1. september, likevel kunne være med. Dette har tidligere kunnet føre til diskvalifikasjon). Man har heller ikke kunne laste den opp på Amazon og noen av de andre plattformene, før etter utgivelsesdatoen, da enkelte av disse gjør låter søkbare, og i noen tilfeller legger til en 30 sekunders forhåndslytt.

Et label kan ha hvilken avtale de vil, så lenge artisten går med på det (eller omvendt). Men la det faktum at man mottar veldig mye gratis markedsføring fra NRK, som hovedsakelig artisten må bruke tiden sin på under MGP-deltakelsen, være en faktor som man bruker i artistens favør når man tegner en avtale. Om du er artist eller management, og ikke ønsker å gå inn i en livslang avtale med et plateselskap, så kan man også vurdere å lisensiere bort rettigheten til utgivelse av kun den relevante låta, og ha en lisensavtale med et større og mer erfarent label. Dette er kanskje ikke et prosjekt hvor du som artist har kapasitet til å sette deg inn i alt som omhandler distribusjon og labelvirksomhet.

Du vil antagelig bli booket til flere spillejobber ved å være synlig i MGP. Det er ingen selvfølge, men avhenger av hvilken oppmerksomhet du får, eller rettere sagt hvilken oppmerksomhet du tar, ved å spille den typen musikk du spiller.

Spiller du «rølp på norsk» får det et annet utfall med tanke på booking enn om du spiller noe som ligner mer på et house-DJ-sett, eller singer-songwriter.

Dette er noe alle bedrifter jobber med på mange forskjellige måter. Den mest selvfølgelige måten å jobbe med merkevarebygging, er ved å reklamere for et eller flere produkter eller tjenester.

Som artist så vil du finne ditt publikum, og for å finne dem må du la dem finne deg. For eksempel, for at noen skal finne deg etter å ha oppdaget deg, må de kunne huske hva du heter, eller hva låten din heter. Så det å «få et navn» er i stor grad det samme som merkevarebygging. Et artistnavn kan godt kalles for en merkevare, selv om det depersonaliserer det å være artist noe.

Godt utført merkevarebygging resulterer i at man havner i folks «top of mind» som resulterer i for eksempel flere streams.

Du vil naturlig få flere følgere i alle sosiale medier og på strømmetjenestene. Som du igjen kan bruke for å promotere, engasjere fans, få nye lyttere, og som f.eks på Spotify vil føre til at flere får deg opp på «Release Radar» og andre tilpassede spillelister når du gir ut ny musikk senere.

Det kan også virke som at sannsynligheten for å få en listeplassering på f.eks «New Music Friday» blir påvirket i stor grad av artistens månedlige strømmetall.

I skrivende stund har fjorårets MGP-vinner Alessandra med «Queen of Kings» over 120 millioner streams på Spotify, KEiiNOs siste to MGP-bidrag har over 60 millioner avspillinger på samme tjeneste og Alexander Rybaks «Fairytale» har over 300 millioner. Nyere Eurovision-vinnere, som Måneskin har over 400 millioner streams på deres italienske vinnerlåt, og over tre milliarder streams på hele sin katalog, som et resultat av oppmerksomheten som Eurovision-seieren ga. Duncan Laurences «Arcade» har over én milliard avspillinger på Spotify alene.

En MGP-deltakelse resulterer i ganske mange streams uavhengig av hvor bra låten er. Men lytteraktiviteten kan påvirke strømmeplattformenes algoritme til å «misforstå» hvem som er ditt publikum. «Eurovision-interesserte» består av alle type lyttere. Både unge og eldre, de som er interessert i listepop, k-pop, EDM, rølp, viser og rock. Småbarnsforeldre som ellers hører på Fantorangen og revisoren som bare hører på podcast om løping. Som artist går du kanskje fra å bare bli hørt på av folk som hører på ganske konkret musikk, innenfor én sjanger, til å gå over til å bli hørt på av «alle».

Når det er så mange som sjekker ut musikken av ren MGP-nysgjerrighet, kan det resultere i høyere skips rate.