Grunnlaget for god drift er budsjettering, rett og slett. Du møter stadig vekk på det som musiker på alle nivåer. I overgangen mellom hobby og næring foretok vi en budsjettering for det tredje året når vi så at dette var året for å bli næringsdrivende. Vi bruker erfaring, kunnskap og tilgjengelig informasjon for å prøve å si noe om hvordan resultatet blir i fremtiden.

Å lage gode budsjetter kan både læres gjennom andres og egne erfaringer. Min erfaring tilsier at det går litt fortere med litt hjelp, men man trenger en solid dose egen erfaring for å perfeksjonere kunstarten.

Denne guiden er utarbeidet av Ivar Bjørnson, gitarist og låtskriver i metalbandet Enslaved. Han har også vært ansvarlig for økonomien i bandet - og er glad i tall!

Nå er det på tide å ta frem kulepenn og kalkulator.

Hva er en rimelig sum å booke bandet ditt for? Har du en «bør få betalt»- og en «må ha betalt»-grense for tilbud dere mottar? Mange har en bookingagent som setter verdien, og disse har som oftest en god fingerspitzgefühl for hva et band «av deres størrelse» bør få.

Min mening er at bandet selv bør ha en følelse med om dette stemmer noenlunde, og hvor grenseoppgangene går – dere vil garantert ha bruk for å vite dette, selv langt ut i den «etablerte» delen av karrieren.

Rett som det er dukker det opp jobber som befinner seg under det dere «vanligvis» får, men de er ekstremt viktige av en eller annen grunn: Managementet vil så gjerne at dere gjør jobben!

Da må vi inn og budsjettere for å se om det går rundt, og eventuelt hvor mye dere må investere av egne midler, enten fra tidligere jobber eller egen lomme. Vi setter opp alle kjente størrelser, forsker litt på nett for flypriser (å bruke reisebyrå er ikke så gammeldags og tungrodd som det høres ut ved første ørekast; de gir deg mange fordeler og en trygghet «billig-sites» ikke gir) og ser hvor vi tror vi lander.

Vi ser her at budet på € 2.500 gjør at budsjettet så vidt går i null (- 506 kroner).

Med fire bandmedlemmer må man spytte i 130 kroner hver, evt høre med lyd og lys om de kan gi en rabatt på 250 kroner hver. Fullt gjennomførbart om dere virkelig ville til Roskilde.

Budsjett for turnéer er ikke nødvendigvis mer avansert, det er bare flere summer å ta hensyn til.

Det viktigste er å få med flest mulig faktorer (ta heller med for mange enn for få), som er mest mulig korrekte i forhold til virkeligheten. Det vil si at du bør hente inn skriftlige tilbud fra leverandører som grunnlag.

Hvordan det gjøres? Du sender en mail som beskriver hva du trenger og når du trenger det, og ber om et tilbud. Er du litt avansert, ber du om flere tilbud for å sammenligne, samt henter inn referanser og anbefalinger fra andre band, kompetansesentre og så videre.

Budsjettene har også en sentral rolle for søknader: Både for innspillinger, turnéer og tilskudd over lengre perioder.

En faktor som ikke er med i budsjettet på forrige punkt er utenlandsskatt.

Det er et stort og vrient tema som vi her bare skal «svippe innom». Bookingagenten din vil ofte være i stand til å få minimert artistskatten dere trenger å få fratrukket ved oppgjør etter konserten. For de landene hvor artistskatt er uunngåelig, kan dere få forhandlet frem honorar med skatt på «toppen», og så videre.

Hovedsaken er at du må ha en forståelse for skattereglene der dere skal kreve inn honorarer, og de stedene dere kan unngå å betale for mye skatt, bør akkurat det være en målsetning. De fleste artister har lave eller ingen overskudd på turnéen; snarere underskudd – noe som betyr at det i prinsippet ikke skal betales skatt i landene dere besøker (ingen inntekt = ingen skatt). Å kreve tilbake skatt året etter er en komplisert prosess, så umiddelbar reduksjon av skatt er å foretrekke. Det krever forberedelser og research!

Vi skal se på noen relevante land:

Lurer du på noe mer om utenlandsskatt?

Heldigvis finnes GramArt, Music Norway, musikkontorene, samt flere og flere norske artister og apparatene deres med økende erfaringsgrunnlag innen dette.

Hva trenger du å tenke på ute på landeveien?

Det viktigste er å samle dokumentasjon på enhver økonomisk transaksjon; mottatt honorar, utlegg for bensin, betaling av crew og så videre.

En kassabok for å følge kontantenes og kredittkortenes bevegelser gjør livet mye lettere. Med 20 transaksjoner på én dag over en periode på for eksempel en måned, er det fort gjort å miste oversikten. Jeg har selv møtt mang en «bandleder» med lommen full av sedler og null idé om hvilke som hører hjemme i privatøkonomien og hvilke som er bandets.

Drives bandet som selskap, har dere forpliktelser i henhold til lovgivningen: Det er faktisk ikke «lov» å fylle ut hullene fra hukommelsen med innslag fra fantasien når sluttregnskapet skal føres. Og er dere på en turné hvor innvilget offentlig tilskudd er en del av økonomien, er «kreativ bokføring» en enda mer alvorlig forseelse. For ikke å snakke om en ekstremt usolidarisk handling opp mot alle andre artister som søker om tilskudd og ikke minst skattebetalerne!

Regnskapet skal som sagt ideelt sett være en foredlet og veldokumentert utgave av budsjettet.

Det blir i bunn og grunn en mindre utgave av det totale årsregnskapet – for den enkelte innspillingen, festivaljobben eller turnéen. Totalene fra dette «prosjektregnskapet» går inn i årsregnskapet (og dermed selvangivelsen(e); enten oppsummert (for eksempel totale reiseutgifter) eller linje for linje.

I de tilfellene hvor regnskapet er en del av rapportering, bør avvik fra budsjettet som fulgte søknaden kommenteres spesielt. Dersom det er god overensstemmelse, bør dette også kommenteres spesielt: Det er ingen grunn til ikke å understreke gode regnskapsrutiner!

Her ser vi regnskapet etter turnéen vi så budsjettert litt tidligere.

Vi ser for eksempel at Euro-kursen har «droppet» fra budsjettering til regnskap. Det vil være viktig å poengtere i rapporten, eventuelt i en note til regnskapet.

Husk: Så lenge avvik mellom budsjett og regnskap forklares, er det helt uproblematisk at vi ikke alltid klarer å gjette oss til hvordan alt blir til slutt.

Det meste av det vi driver med som musikere, artister og band er fritatt for merverdiavgift («moms», MVA), og havner i posten 3200 i regnskapet og selvangivelsen.

Om vi begir oss ut på varesalg derimot, må vi forholde oss til dette. Selger vi egne fysiske album, t-skjorter og andre produkter‚ kan vi bli pliktige til å registrere oss i Merverdiavgiftsregisteret.

Du kan lese mer om MVA på lenken under:

Da er vi veis ende i denne lille guiden, som forhåpentligvis har kastet litt lys her og der på økonomi for oss i musikkbransjen. Det er ment som en introduksjon. For mer komplekse spørsmålsstillinger anbefales selvsagt å kontakte en autorisert regnskapsfører.

Jeg vil også slå et slag for revisoren: En artist eller et band med rimelig god økonomisk kompetanse kan komme langt med å føre regnskap selv gjennom året, gjerne med innlevering av selvangivelsene også, og så få hjelp av revisor til kontroll av regnskap og å sette opp et ordentlig årsregnskap, selv om det ikke er påbudt med årsregnskap for selvstendig næringsdrivende eller ansvarlige selskap.