Teknisk rider og hospitality rider
Dette må du ha med!
En teknisk rider er et dokument som viser hva en artist eller et band trenger for å kunne gjennomføre konserten sin. En hospitality rider rommer alt som har med mat, drikke og selve oppholdet å gjøre.
Av Anne Amundsen Myrseth og Henrik Sandnes
Intro
Det finnes mange som har en illusjon om at det som står i rideren er gratis, særlig når det kommer til hospitality rider. Sånn er det på ingen måte og når du ber om tre kasser pils og to flasker sprit, så avregnes det heller ikke til prisen på Rema og på polet. Du betaler det samme som varene koster over disk på spillestedet. Om du skulle være så «heldig» at disse kostnadene ikke finner veien til settlementet, så kan du være ganske sikker på at arrangøren lager seg et slags totalbeløp som han eller hun finner fram før en eventuell rebooking.
Og ikke minst: Det er skikkelig dumt å skrive rider i en annen vektklasse enn du befinner deg i. Dette er selvfølgelig ikke bra hvis du ender opp med for lite utstyr eller for lite mat, men det går også skikkelig galt hvis rideren din koster mer enn billettinntektene du er i stand til å generere.
Enhver rider bør også nevne at den er et juridisk forpliktende dokument. Det bør også stå noe om ansvar og det er vanlig at arrangør er ansvarlig både for utstyr på scenen, parkerte kjøretøy og personlige eiendeler backstage.
Denne guiden er utarbeidet av Anne Amundsen Myrseth (Sentrum Scene, Øyafestivalen, by:Larm) og Henrik Sandnes (CC Cowboys, Senjahopen, Riksscenen) i samarbeid med Kulturrom.
Kulturrom
Kulturrom er tilskuddsordningen for teknisk utstyr og lokaler. Kulturrom skal bidra til at det finnes øvingslokaler og gode tekniske vilkår for fremføring av musikk, dans og teater over hele landet.
Teknisk rider
Som nevnt: Dette er ikke en ønskeliste! Vær tydelig på hva dere trenger, men sørg for å ta med alternativer der det er mulig. Ikke krev helt spesifikke ting med mindre det faktisk ikke finnes alternativer som kan gjøre jobben.
Dette er de vanligste punktene å ta med i en teknisk rider:
-
Vi vil anbefale å sette opp kontaktinfo til både produsent, turnéleder og hver enkelt tekniker.
Ting forandrer seg gjerne underveis i både den ene og den andre enden, og uansett om det er kunstneriske eller økonomiske årsaker, uhell, udugelighet eller hva det måtte være som er grunnen til eventuelle forandringer, er det viktig at man får kontakt med hverandre så fort som mulig.
Husk: Det er en liten bransje, og du skal aldri se bort fra at lysteknikeren din er kompis med den lokale leverandøren, og at du allerede der har et fortrinn som kommer til å gjøre dagen lettere.
-
Det trengs minst én lokal lydtekniker som kjenner anlegget og én lokal lystekniker som kan riggen. Arrangør kan ikke forvente at artistens lydtekniker skal løpe og finne sikringsskapet midt i konserten om uhellet skulle være ute.
Bærehjelp er også viktig å spesifisere. Både antall og hvor lenge de trengs. Det er vanlig at bærehjelpen dimitteres når alt utstyret er inne, men det er også mange som har bruk for hjelp til å henge opp backdrop eller rydde bort tomgods etter hvert som utstyrskassene tømmes.
-
Når det gjelder lydanlegg så finnes det en haug med merker som er bra, så dette er et typisk punkt hvor det er dumt å kreve ett spesifikt merke. Da er det bedre å gi et par eksempler, sånn at leverandør og arrangør skjønner sånn omtrent hvor landet bør ligge.
Det er også vanskelig å vite noe om mengde PA, i og med at man kanskje skal spille både på store festivaler og bittesmå puber, så da er det kanskje smart å si noe om at det må være nok PA til å dekke publikumsområdet på en god måte heller enn hvor mange watt det må være.
-
På samme måte som med PA så finnes det masse som er bra, og vel så mye som er dårlig.
Sett opp et par alternativer.
-
Sett opp et par alternativer og beskriv hva slags funksjoner du trenger.
Antall AUX-er vil for eksempel være viktig på et monitorbord. Og skulle du ikke reise rundt uten egen mikser, men med showfil, så er det veldig lurt å spesifisere både merke og hvilken versjon av software du trenger for at filen skal virke.
-
Hvis du reiser med trådløst utstyr så er det smart å skrive hva slags utsyr og hvilket frekvensbånd du opererer i. Da kan lokal leverandør forutse eventuelle konflikter og ta kontakt på forhånd.
-
Her gjelder det samme som for PA. Det finnes masse proft og bra utstyr der ute, så ikke forlang helt spesifikke ting før du er helt nødt. Og motsatt: Ikke gjør deg avhengig av helt spesifikke effekter og bord før du er nødt.
Og ikke minst: Sørg for å ha gode tegninger.
-
Dette punktet pleier jo som oftest å gjelde kun på flyjobber. Men når man må få levert backline lokalt så gjelder samme greia også her.
Foreslå alternativer når det går, vær helt spesifikk når du må, og hvis showet avhenger av ting som er umulig å skaffe lokalt bør du ta høyde for å ha det med selv.
-
De færreste får lov til å bestemme hvor stor scenen skal være, men antall risere og størrelsen på disse er viktig informasjon man kan mene noe om. Særlig på festival, siden man nesten alltid skal rulle inn og ut så fort som mulig før og etter konserten.
-
Det er som regel først når man begynner å slepe på lys at man for alvor begynner å trekke mye strøm, men det er likevel lurt å ta med hvor mye man trenger.
Om ikke annet så hjelper du lokal leverandør med at vedkommende slipper å gruble på det.
-
En tegning av bandet i fugleperspektiv er svært nyttig. Ta med så mye (nyttig) info som mulig: Riserplassering, monitorer, mikrofoner, instrumenter, forsterkere, strømstikk osv. Og selv om monitor- og backlineteknikere har sine «kontorer» i sidescenen så er det smart å tegne inn disse også.
Tips: Det finnes flere gratisverktøy for å utforme en proff stageplot - blant annet denne fra Boss Tweed Backline.
Hospitality rider
Hospitality-rideren rommer alt som har med mat, drikke og opphold å gjøre. Det kan være smart å utforme den nærmest som en handleliste. Det kan virke unødvendig å være kjempedetaljert, men hvis man kommer med helt spesifikke forslag til pålegg osv. gjør man som regel den som skal skaffe alt en stor tjeneste. Men her som ellers er det lurt å presisere at det er snakk om forslag.
Det er på samme måte smart å være spesifikk når det gjelde drikke. Skriv antall enheter eller antall liter øl, vin, juice, melk, te, kaffe osv. Det er nemlig ofte sånn at den som har ansvar for dette enten er usikker fordi hen aldri har gjort denne jobben før, eller at vedkommende har dette som en bitteliten del av et større ansvarsområde og derfor har det travelt.
Ridere er ikke ønskelister, og det er artisten som til syvende og sist ender opp med å betale. Så vær nøktern, men det er ingen grunn til å surre rundt med hatten i handa. Både mat og trivsel er, på samme måte som teknikk, viktig.
Dette er det viktigste som bør være med i en hospitality rider:
-
Sørg for at kontaktinfo til den i reisefølget som har med å kvalitetssikre denne biten står tydelig å lese i rideren. Dette er som oftest turnélederen.
-
Arrangør er ofte samtidig artistkontakt, og på «vanlige» konserter kan det gå helt fint. Mens på festivaler pleier det ofte å knyte seg. Det er ikke uvanlig at det er noe krøll med billettsystemet samtidig som at bilen med bandet ikke slipper inn porten backstage. Du kan selv gjette hvorvidt arrangøren da prioriterer inntekter eller utgifter?
Det er derfor svært viktig at man har kontaktinfo på en person som representerer venue/festival som både har et fungerende telefonnummer og en viss grad av mulighet til å ta avgjørelser på arrangørs vegne.
-
Det kan være vanskelig å vite akkurat hvilke klokkeslett man faktisk kommer til å spise, men det kan være nyttig å skissere en slags «standard-dag», sånn at artistansvarlig kan danne seg et bilde av hva som skal foregå. Presiser at get-in maten må være klar ved ankomst, og at den må være innafor rekkevidde for crewet. De har mest sannsynlig hastverk på det tidspunktet og det er ikke sikkert at alle har tid til å spise til samme tid.
Middag bør spesifiseres at skal spises på restaurant hvis det er det man vil. Gitt at man er såpass høyt på plakaten at man kan be om den slags. Det er uansett på sin plass å be om et varmt måltid i løpet av dagen. Hvis arrangør skal ha buy-out (dvs. at man får penger til å kjøpe seg mat selv) som et alternativ er det viktig å spesifisere beløpet. Men man bør være obs på at arrangører mer enn én gang har valgt buy-out fordi det er det enkleste alternativet for han eller hun, mens reisefølget har endt opp sultne fordi konserten er på et sted uten mulighet for å kjøpe mat.
-
Det er mange som har matallergier, og det finnes mange som enten har religiøse eller selvpålagte begrensninger i kosten. Dette er nyttig info i hospitality rideren.
Vi har også opplevd at arrangører i beste hensikt legger ost og skinke på samme serveringsbrett. Det funker ikke. Det er ikke uvanlig at de mest prinsippfaste vegetarianerne ender opp med å utvikle allergi mot kjøtt, og det er skikkelig kjipt hvis vokalisten må tilbringe kvelden på do istedenfor på scenen.
-
Skriv gjerne noen ord om hvordan fasilitetene må være, men ikke bli helt Marilyn Manson og forlang at veggene MÅ være svarte. Det man kanskje kan si noe om er at garderoben bør ha varmegrader, være låsbar, ha behagelige sitteplasser nok til hele følget og ikke minst at det må finnes tilgang til toalett.
Det er ikke uvanlig å kreve at toaletter ikke kan deles med publikum, men her kommer jo dette med vektklasse/divisjon inn igjen. Krever du «over evne» så ender du opp med at resten av rideren også blir devaluert. Men for all del, reiser du med nightliner så er det ingen ved sine fulle fem som ikke skjønner at det må finnes dusj og at varmtvannstanken må være stor nok til at hele følget får dusja, for å si det sånn. Dagrom er jo også et alternativ for at folk skal få dusja. I så fall burde man skrive at det må være gangavstand, eventuelt at arrangør må sørge for transport mellom venue og dusj.
-
Dette trenger kanskje ikke være en del av hospitality rideren, men det er definitivt et dokument som burde være arrangøren i hende i god tid. Ta gjerne med hvilken rolle hver enkelt har. Det kan være nyttig, f.eks. når arrangøren skal legge interntransportkabalen sin.
Ønskelister og illusjoner
Det er mange som tenker på en rider som en slags ønskeliste, men det stemmer ikke. Alle ridere er juridisk bindende dokumenter, og om de ikke i hvert enkelt tilfelle er juridisk bindende så forventes det uansett at de skal respekteres og innfris. Det er derfor viktig å huske på at alle vi som reiser rundt med sang og musikk har et felles ansvar for å ikke undergrave hverandres troverdighet. Med dette mener jeg at om du skriver en rider som blir så dyr eller vanskelig for arrangør at du ender opp med å fire på krava på hver eneste jobb så «lærer» du arrangørene at rideren bare er nettopp en ønskeliste. Og da får vi en verden der arrangører begynner å avgjøre hva som er urimelig på egen hånd.
Et godt og lettforståelig språk er også veldig viktig. Vi holder på i en engelskspråklig bransje med mye fagterminologi og mange tekniske begreper. Vi er sterke tilhengere av å bruke fagspråk for å kvalitetssikre og spesifisere, men det kan være lurt å ta høyde for at også lekfolk (les: arrangøren) bør forstå mest mulig av rideren. Vi har ikke tall på hvor mange ganger vi har blitt kontaktet av folk som sliter med å skaffe en «16A shuko til bussen», men som blir veldig lettet når de får høre at det er den samme typen stikkontakt som du kobler vaskemaskinen din til hjemme.
Så til syvende og sist er det kontaktinfoen som er det aller, aller viktigste i en rider. Sammen med gjentatte, vennlige oppfordringer om å ta kontakt hvis noe er vanskelig eller ikke lar seg løse.
Nyttige lenker
Gi oss tilbakemelding!
Dersom du oppdager feil, har kommentarer eller innspill, hører vi mer enn gjerne fra deg!
hei@musikkontoret.no
Forbehold
Vi jobber hardt for å levere innhold som til en hver tid er oppdatert og riktig. Det kan likevel hende at artikler på Musikkontoret.no inneholder feil og mangler.
I slike tilfeller står ikke Musikkontoret ansvarlig for eventuelle utfordringer eller problemer dette måtte forårsake.