Produsentens rolle inkluderer normalt tilrettelegging og koordinering av innspillingen med ansvar for gjennomføring og budsjett. Det er dessuten vanlig at produsenten har kreative oppgaver, bistår med arrangement og hjelper utøverne til å levere fremføringer av ypperste kvalitet.

En avtale kan gjøre at man unngår utfordringer i samarbeidet og i verste fall tvister om rettigheter og vederlag.

Har partene alle vesentlige detaljer på plass før samarbeidet begynner, er det mye lettere å løse eventuelle uoverensstemmelser før, under og etter samarbeidet.

Som nevnt innledningsvis innebærer produsentrollen så mangt. Det er derfor viktig at begge parter har et klart bilde av hva som forventes utført. Her er noen eksempler på punkter som vil bidra til å sette rammene for oppdraget:

• tid og sted for innspilling
• hvilken innspilling det gjelder (låt, album, EP)
• eierskap og utnyttelse
• hvordan skal produsenten betales for oppdraget
• at produsenten har ansvar for forberedelser og praktiske forberedelse av innspilling
• at produsenten for eksempel har kunstnerisk ledelse under innspilling
• at artisten har siste ord ved uenighet
• kanskje produsenten skal skaffe musikere og utstyr?
• er miks og mastring inkludert i oppdraget?
• deadline for ferdig godkjent innspilling

Se utdypende punkter nedenfor.

Bli enige om alt dette på forhånd. Om behovene endrer seg underveis, er det lurt å oppdatere avtalen.

Når selve innspillingen er ferdigstilt, er det på tide å lytte til og vurdere resultatet. Artist, produsent og eventuelt en lydtekniker setter seg ned og lytter, låter det som det skal? Og hvem skal i så fall vurdere om det gjør det eller ikke?

Plutselig har det oppstått en uenighet rundt resultatet og samarbeidet går i stampe. Dette er uheldig – i verste fall ender en med en master som artisten selv ikke vil publisere, selv om produsenten mener den er ferdig.

Derfor bør avtalen inneholde et punkt om godkjenning av resultatet.

Hvis artisten mener at det kunstneriske eller det tekniske ikke er ivaretatt, skal avtalen sørge for at jobben ikke er ferdig før det foreligger en tilfredsstillende innspilling. Artisten har normalt veto i dette spørsmålet.

Siden artisten er oppdragsgiver, skal artisten ha eiendomsretten og ubegrenset utnyttelsesrett i masterinnspillingen.

Som oppdragsgiver står artisten normalt fritt til å velge om og hvordan innspillingen skal behandles videre og hvordan den skal gis ut eller utnyttes på annen måte.

Det er også viktig å få med at produsenten ikke kan tilgjengeliggjøre innspillingen for andre før utgivelsen, og ei heller kan videreformidle mastertaper og andre lydbærere uten egen avtale med artisten.

Alle disse punktene bør inkluderes i avtalen.

Det skjer stadig at produsenten bidrar i arrangements- eller låtskriverprosessen under studiosessions. Kanskje de lager en bra synthlinje, spiller gitar eller annet instrument eller skriver en tekst. Eller kanskje de rett og slett komponerer hele låta som artisten synger på. Det er tross alt produsentens rolle å kreativt veilede hele innspillingsprosessen og herunder styrke låtmaterialet, arrangementer og den musikalske fremføringen.

Dersom produsenten er med og skriver eller skriver om en låt i den grad at det skaper verkshøyde, vil produsentene kvalifisere som medopphaver i verket. Her oppstår det av og til konflikter og grensene kan være flytende.

Dette kan bety store summer i fremtiden. Vær forøvrig oppmerksom på at det å skape et lydbilde eller «sound» ikke kvalifiserer som arrangement eller til opphavsrett.

Hvorvidt oppdraget skal betales ved engangshonorar, ved royaltyandeler eller gjennom en kombinasjon av disse, er opp til partene. Avregning av vederlag er et ansvar som medfører en betydelig administrativ belastning. I avtaler mellom produsent og et tredjeparts plateselskap, er det vanlig at produsenten mottar royalty for salget. Dersom avtalen inngås med artist med eget plateselskap, er det vanlig at artist kjøper ut produsenten med en engangsbetaling.

I visse tilfeller, i avtale mellom artist og produsent, kan produsenten også kompenseres med nevnte arrangørandel i Tono.

I den grad produsenten faktisk påvirker utøveren i innspillingsøyeblikket, kan produsenten registreres og få vederlag gjennom Gramo som «musikalsk leder».

Ved eventuell avregning av royalty er det viktig å være bevisst på hvordan produsentens royalty skal utregnes. En vanlig formulering er at royalty regnes ut fra selskapets nettoinntekt fra lydfestingen, altså etter fratrekk av kostnader ved produksjonen (produksjon, utgivelse, distribusjon, markedsføring og så videre). Dersom produsenten får et forskudd eller honorar er det vanlig at produsentens royalty motregnes slike utbetalinger.

Utbetaling av honorar, avregning og regnskap

Det skjer ofte at produsenten mottar et forskudd eller honorar før oppstart eller underveis i innspillingen. Ansvar og forpliktelse til å levere avregningsoppgaver rundt inntekter som produsenten har krav på, defineres nærmere i avtalen, med mulighet for kontroll ved revisor.

Kreditering er helt sentralt. Alle produsenter vil ha en portefølje, og ofte er det også i artistens interesse å vise frem hvem som har produsert innspillingen.

Om artisten ønsker å bruke produsentens navn, kunstnernavn og biografi for å markedsføre og selge masteren, bør dette avklares på forhånd. Ofte vil det være naturlig at artisten har denne muligheten, men at produsenten skal informeres om hvordan

Hvem har ikke hørt om uklarerte samples og sinte brev fra rettighetshavere andre steder i verden. Det er viktig å respektere andres rettigheter, og det kan bli veldig dyrt om man bruker beskyttet materiale uten tillatelse.

I eksempelet med samples, er det den som bruker sample i innspillingen som er ansvarlig for å innhente de nødvendige tillatelsene. Hvis en av partene forsømmer dette punktet, kan hen bli erstatningspliktig for den andre partens tap som følge av dette.

Brudd på avtalens bestemmelser kalles mislighold. Mislighold har avtalerettslige konsekvenser og disse konsekvensene reguleres i egne bestemmelser.

Vanligvis har den misligholdende part mulighet til å rette opp i feilen innen en gitt frist etter at de har fått skriftlig beskjed om hva den andre parten anser som brudd på avtalen.

Et eksempel på mislighold kan være at artisten ikke er tilfreds med resultatet og at produsent nekter å gjøre de grepene som trengs for å fremstille et kunstnerisk tilfredsstillende produkt. Eller at artisten ikke leverer tilfredsstillende avregninger. Kort sagt forhold som avviker fra kontrakten. Blir det tvist, skal dette forsøkes løst i minnelighet før det tas rettslige skritt.

Og når alt kommer til alt, bør det ikke bli tvist om alle momenter er avtalt skriftlig.