Pensjon
Har du tenkt på livet etter artistkarrieren?
Mange musikere og kunstnere har inntekt fra flere forhold, såkalt «lappeteppeøkonomi». Hvordan kan dette slå ut på pensjonen din - og ikke minst: Hvilke grep kan du selv ta?
Tore Walmsnæss i Creo gir deg her en kort innføring.
Intro
Alderspensjon skal gi deg inntektssikring den dagen du slutter å jobbe og blir pensjonist.
Pensjon kommer fra flere kilder. Den kan være opptjent via folketrygden, den kan komme fra et arbeidsforhold (tjenestepensjon) og eventuelt fra privat pensjonssparing.
Creo
Creo er landets største kunstnerorganisasjon og arbeider for å sikre sine medlemmer bedre lønns, - og arbeidsvilkår. Som medlem i Creo får du informasjon, veiledning og bistand i spørsmål om dine arbeidsforhold. De tilbyr også juridisk rådgivning, søknad- og kontraktshjelp, fri inkassotjeneste, kurs og konferanser – i tillegg til en rekke medlemsfordeler.
Alderspensjon fra folketrygden
Med Pensjonsreformen fra 2011, vedtatt av Stortinget, ble det innført nye regler for opptjening av alderspensjon fra folketrygden. Opptjening skjer allerede fra fylte 13 år og fra første tjente krone. Opptjening og beregning skjer med utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt ved at 18,1 % av pensjonsgivende inntekt opp til 7, 1 G legges inn i den enkeltes pensjonsbeholdning hvert år. Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsvekst.
Årskull født 1963 eller senere, får opptjening kun etter de nye reglene. Eldre årskull har en blanding av nye og gamle regler.
-
Hvor mye den enkelte får utbetalt når man starter uttak av alderspensjon, avhenger av hvor mye man har jobbet og hvor mye man har tjent.
-
Uttak av alderspensjon kan tidligst starte fra fylte 62 år, og det skjer ingen avkorting av inntekt samtidig med uttak av alderspensjon fra folketrygden.
Alderspensjonen utbetales så lenge du lever (livsvarig).
-
Med pensjonsreformen ble det innført et prinsipp om levealdersjustering. I korthet betyr dette at økende levealder for hvert årskull medfører lavere pensjon. Dette kan motvirkes ved at man står lengre i jobb og eller utsetter uttak av alderspensjon.
Du kan lese mer om reglene for alderspensjon i folketrygden på NAV sine nettsider.
Tjenestepensjon
Tjenestepensjon er opptjening av pensjon som følge av et ansettelsesforhold, fast eller midlertidig. Arbeidsgiver en plikt til å opprette en pensjonsordning for alle sine ansatte. Dette følger av norsk lov. Den skal være lik for alle ansatte i bedriften, med unntak for særlovgivning for enkelte stillinger der det er lov - eller avtaleregulert.
For eksempel vil en musiker som får en midlertidig ansettelse på en produksjon ved et institusjonsteater i Norge, bli automatisk innmeldt i teatrets pensjonsordning.
-
Reglene for tjenestepensjon har blitt gjentagende endret de seneste årene og per i dag har man rett til opptjening av pensjon fra første tjente krone uavhengig av stillingsprosent eller lengde på ansettelsen.
Opptjening forutsetter inntekt over rapporteringspliktig lønn til A-ordningen. Som hovedregel er dette 1.000 norske kroner.
-
Innenfor tjenestepensjonsordningene er det flere produkter eller varianter med noe ulikt regelverk.
Offentlig sektor har eget pensjonsregelverk, lovfestet for statsansatte med Lov om statens pensjons kasse eller de tariffavtalte bestemmelsene som gjelder for ansatte i fylkeskommunal og kommunal sektor. I privat sektor er pensjonsordningene gjennomgående innskuddsbaserte hvor den enkeltes opptjening og avkasting på pensjonsmidlene til sist avgjør størrelsen (verdien) på alderspensjonen man skal leve av som pensjonist.
-
Pensjonsordningen som sådan gir ingen garanti på hvor mye den enkelte får utbetalt til slutt, og den utbetales normalt ikke livsvarig. Hvis man har opptjent pensjon fra flere ansettelsesforhold med innskuddspensjon, er det mulig å samle all opptjening på «Egen pensjonskonto».
Egen pensjonskonto reduserer utgiftene til administrasjon og forvalting for den enkelte.
AFP er også en del av tjenestepensjonsordningene. Reglene rundt dette finnes blant annet på NAV sine sider. Norsk pensjon har også samlet mye nyttig informasjon om pensjonssystemene i Norge, i tillegg kan den enkelte sjekke sin egen pensjonsopptjening.
Individuelle pensjonsordninger
Dette er kort forklart ordninger den enkelte selv kan velge å spare i for å bygge opp en ekstra pensjonskapital for fremtidig pensjonsutbetaling. Dette vil i så tilfelle komme i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og oppspart tjenestepensjon via et eller flere ansettelsesforhold.
Norsk Pensjon har også informasjon om dette på sine nettsider.
Hva med frilansere og selvstendig næringsdrivende?
Alle får opptjening av alderspensjon i folketrygden. Beregning og opptjening skjer med utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt. Folketrygden setter et tak på 7, 1 G (G = grunnbeløpet i folketrygden, dette reguleres årlig og er per 1. mai 2023 på kr. 118 620) for opptjening av alderspensjon i folketrygden.
Dette betyr at en frilanser eller selvstendig næringsdrivende (ENK) med mye fradrag på skattemeldingen, senker beregningsgrunnlaget for opptjening. Konsekvensen blir at fradragene reduserer opptjeningen av alderspensjon. Redusert pensjonsgivende inntekt kan selvsagt kompenseres ved å spare på egenhånd.
-
Hvis du som frilanser eller næringsdrivende har inntekt over 7, 1 G kan det være smart å vurdere å etablere en eller annen pensjonsordning (frivillig innskuddspensjon), men har du inntekt under 7, 1 G, vil sparing i en innskuddspensjonsavtale redusere opptjening i folketrygden. Dette skyldes at man får fradrag på næringsinntekten for innskudd og gebyrer til pensjonsordningen på samme måte som andre kostnader i tilknytting til virksomheten/driften.
Med andre ord, har du inntekt under 7, 1 G, forsøk så lenge som mulig å minimere fradragene for å få størst mulig effekt av opptjening i folketrygden.
-
En måte å spare på er å nedbetale gjeld, investere i bolig, spare i ordinære aksjefond eller se om en individuell spareordning kan være aktuelt.
Hvis du er tvil om hva som er lurt å gjøre, kan det være lurt å kontakte en pensjonsleverandør for å be om en rådgivning. Hvis du er organisert i en fagforening eller tilsluttet en annen interesseorganisasjon, vil det være mulig å innhente råd også fra dem.
-
Pensjonskalkulatorer som ligger ute på nettet, må man ta med en klype salt. De fanger ikke opp alle variabler. Hva man ender opp med i pensjon gitt visse forutsetninger avhenger av mange faktorer.
Skatteregler som gjelder for pensjonister, vil også påvirke dette.
Uansett, så vil også alderspensjon fra folketrygden også i framtiden, utgjøre hoveddelen av pensjonsformuen for fremtidige pensjonister selv om levealdersjusteringen påvirker (eller kan påvirke) denne delen av den samlede alderspensjonen.
Mange musikere og kunstnere har inntekt fra flere forhold, såkalt «lappeteppeøkonomi». Hvis du har et ansettelsesforhold i bunn i en deltidsstilling, vil denne gi deg pensjonsrettigheter etter hva som er avtalt på arbeidsplassen. Hva du tjener i andre jobber, det være seg som utøver, arrangør, komponist eller privatpraktiserende pedagog, vil uansett gi deg opptjening i folketrygden.
Det er mulig å starte utbetaling av pensjon fra folketrygden, tjenestepensjonsordninger eller individuelle innskuddspensjonsavtaler ved fylte 62 år.
Når bør jeg tenke på pensjon?
Dette er det umulig å gi et fasitsvar på. Det avhenger av mange faktorer og variabler. Livssituasjon, boligsituasjon, hva du har som inntekt og utgifter og hva din gjeld er. Og ikke minst, hvilke framtidsutsikter som gjelder for deg og for din karriere.
Det er mye som tyder på at yngre generasjoner må forvente å ta et større ansvar for seg selv og sin egen situasjon og økonomi som pensjonist sammenlignet med dagens pensjonister. Jo lengre man jobber, jo mer man tjener, desto større blir den enkeltes «pensjonsformue». Dette er i tråd med den såkalte «arbeidslinjen», det skal lønne seg å jobbe.
På et eller annet tidspunkt i karrieren og livet må man tenke over hvordan man ønsker å leve som pensjonist og hvilken levestandard man ønsker å opprettholde.
Gi oss tilbakemelding!
Dersom du oppdager feil, har kommentarer eller innspill, hører vi mer enn gjerne fra deg!
hei@musikkontoret.no
Forbehold
Vi jobber hardt for å levere innhold som til en hver tid er oppdatert og riktig. Det kan likevel hende at artikler på Musikkontoret.no inneholder feil og mangler.
I slike tilfeller står ikke Musikkontoret ansvarlig for eventuelle utfordringer eller problemer dette måtte forårsake.
Relatert innhold
Trygderettigheter for selvstendig næringsdrivende og frilansere
Selvstendig næringsdrivende og frilansere opererer utenfor tradisjonelle ansettelsesforhold, men har ulike trygderettigheter.