Mental trening
Hvorfor er mental trening viktig for en musiker?
Hvilke ubevisste mentale prosesser påvirker vår trivsel og prestasjon i det daglige? Og hvordan kan vi bli mer bevisst på egne svakheter og styrker?
Musikere lever av ekstreme prestasjoner. På samme tid står de i et arbeidsliv som i høy grad er preget av konkurranse, usikkerhet og komplekse mentale utfordringer.
Intro
I samarbeid med Philip Dammen har Creo opprettet egne ressurssider for deg som vil lære mer om praktiseringen av mental trening. Philip Dammen er Dr. Philos emeritus ved Norges Musikkhøyskole, og har arbeidet med prestasjonsforberedelser og psykisk oppbygging av musikere, dansere og skuespillere i flere tiår.
I denne guiden gir vi deg en smakebit på hvordan mental trening kan bidra til økt trivsel, forbedret prestasjon og en bedre mental hverdag for deg som musiker.
Creo - Forbundet for kunst og kultur
Creo er landets største kunstnerorganisasjon og arbeider for å sikre sine medlemmer bedre lønns, - og arbeidsvilkår. Som medlem i Creo får du informasjon, veiledning og bistand i spørsmål om dine arbeidsforhold. De tilbyr også juridisk rådgivning, søknad- og kontraktshjelp, fri inkassotjeneste, kurs og konferanser – i tillegg til en rekke medlemsfordeler.
Hvorfor er mental trening viktig?
Mental trening kan være helt avgjørende når du ønsker å bli virkelig god på noe, og når du skal mestre situasjoner som er forbundet med intenst press. Mental trening handler om å bli oppmerksom på egne svakheter og styrker – og å være i stand til å utnytte sine mentale og fysiske ressurser maksimalt.
Mental trening er også en sentral faktor om du ønsker å reagere med motivasjon og energi fremfor å bli sint eller lei deg ved feil, nederlag eller ved konflikt. Mental trening er spesielt viktig for deg som musiker fordi det kan hjelpe deg med å håndtere stress, øke fokus og konsentrasjon, bygge selvtillit, forbedre ytelse og trivsel, og håndtere utfordrende situasjoner.
Å ha en sunn mental tilstand er avgjørende for å kunne uttrykke seg kunstnerisk og prestere på sitt beste.
Den daglige mentale treningen
Den viktigste mentale treningen for en musiker er det mentale arbeidet som skjer ubevisst fra dag til dag og fra uke til uke. Denne formen for mental trening er også den man har minst kontroll på. Den kan føre til et maksimalt godt resultat når det gjelder ytelse og trivsel, men også til nederlag, manglende kontroll og oppgitthet.
Det er derfor ekstra viktig at du er oppmerksom på og kan korrigere den indre samtalen om den fører til ubehag eller til lavere selvtillit.
De daglige ubevisste mentale prosessene følger ofte et mønster og gjentas systematisk på samme måte over lang tid. De pågår hele livet og påvirker ofte psyken på samme måte til det bedre eller verre. Det skumle ved den daglige mentale treningen er nettopp at den skjer ubevisst og utenfor kontroll. Gjennom den daglige og ubevisste mentale treningen kan man utvikle harmoni, velvære og dyktighet – men også angst, ubehag, mismot, følelse av nederlag, dårlig selvtillit, og tvil på at man duger.
Vær obs. Ta kontroll. Legg merke til hvordan du snakker med andre og legg merke til din indre samtale.
-
Mental trening kan ikke erstatte de fysiske og praktiske arbeidet for utøvende kunstnere, men det fysiske arbeidet kan heller ikke erstatte det man kan oppnå gjennom mental trening. Forskningen viser at de beste resultatene både innen idrett og kunst vil være en følge av at man kombinerer den fysiske/praktiske og den mentale treningen.
For musikere er det essensielt at den mentale treningen er en del av det daglige arbeidet, og at man begynner så tidlig som mulig, selv om det aldri er for sent å utvikle kvaliteter som trygghet, glede over å mestre, og lyst til å eksponere sine ferdigheter.
Husk at du bør starte med den mentale treningen når du har det ganske bra og ikke først som et krisetiltak når noe ikke fungerer.
-
En form for mental trening er å fokusere på og å sette seg mål.
Målene kan handle om å utvikle dyktighet, mestringsevne og motivasjon. I tillegg kommer målene om å utvikle selvtillit og konsentrasjon mens man øver eller trener, og i det øyeblikk man skal presentere. Slik blir du i stand til å yte kanskje enda litt bedre enn man er vant med ved viktige begivenheter.
-
Visualisering er den viktigste innfallsvinkelen til mental trening og kraftfullt redskap for psykisk endring. Du anvender kontinuerlig en eller annen for visualisering i det daglig og når du øver, trener eller opptrer, uten at de tenker over det.
Spørsmålet er altså ikke om du visualiserer eller ikke, men hvordan du anvender din evne til å visualisere og på hva.
-
Distraksjonskontroll er avgjørende for å prestere på et høyt nivå. Overført til musikere betyr dette at du ikke mister fokus på grunn av forstyrrelser, uansett om de kommer innenfra i form tanker og følelsesmessige reaksjoner, eller utenfra som følge av uventede hendelser.
Evnen til å være fullt ut fokusert under press, er også forbundet med at å ha tillit til at de valgene du har tatt er riktige og at du går for de valgene du har tatt, helt uten tvil.
-
Vi bruker mye tid på å tenke på feil som har skjedd og feil som kan oppstå, og mang en musiker er blitt ganske frustrert og oppgitt over feil. Det burde vært motsatt. Feil bør møtes med takknemlighet.
Enhver feil er et perfekt uttrykk for din totale psykiske og fysiske tilstand og ditt fokus akkurat når den skjer. Feil er ekte vare. Feil er en verdifull kilde til informasjon. Dersom du er mer opptatt av hva den rommer av informasjon og mindre opptatt av de følelsene som blir utløst ved å tenke på eller på å gjøre feil.
Ubehagelige følelser i forbindelse med feil er fullstendig uinteressante og hemmende for utvikling, kvalitet, trygghet og mestringsevne. Den informasjonen som rommes i feilene er derimot gull verdt.
-
Musikere kan være følsomme. Denne følsomheten er nødvendig for å bli virkelig god, men du må skille mellom en faglig følsomhet der våkenhet overfor subtile nyanser er nødvendig for å kunne gjøre en god jobb og følsomheten overfor kritikk.
Følsomheten for kritikk bør reduseres mest mulig. Denne formen for følsomhet er rettet mot deg selv og mot hvordan du tar det eller har det. Her forsvinner ofte informasjonene mens ubehaget kommer i sentrum. Fort gjort, men uheldig. Uheldig fordi du lærer mindre og blir mindre i stand til å anvende den kritikken du får til noe konstruktivt.
Ingen skal gi seg selv negativ kritikk før og under og rett etter en opptreden. Ingen skal få negativ kritikk før eller rett etter en opptreden. Kritikken må reformuleres. Hva var det som faktisk var litt bra, hva kan bli enda bedre, hva trenger du for at det skal bli bedre neste gang, og hva får du til hvis du handler eller reagerer med disse egenskapene når du øver eller har konsert? Denne type spørsmål kan føre til at du blir bedre på det du ønsker å bli bedre på. Kritikken skal bygge deg opp.
-
De fleste opplever både seire og nederlag, men hvordan forholder vi oss til dem? Musikere med høy selvtillit har en tendens til å se på gode prestasjoner som naturlige, mens de ser nederlag eller dårlige resultater som forårsaket av ytre årsaker eller som en utfordring som de kan mestre. Musikere med lav selvtillit har en tendens til å forklare gode resultater med ytre årsaker, og dårlige resultater som et uttrykk indre egenskaper. De reduserer sin egen rolle, gir seg ikke den rosen de fortjener, eller ser på suksess som noe selvfølgelig. Vit at din suksess er fortjent.
Hvordan du fortolker deg selv er en form for mental trening med positive eller negative konsekvenser for fremtidige yteevne og trivsel.
Løsningen er å vinkle ting positivt, og legge merke til det du har gjort som er preget av kvalitet. Positive fortolkninger betyr ikke stagnasjon eller at du overser utfordringer som må tas tak i, men at du kan starte arbeidet og den videre utviklingen med et større mentalt overskudd enn om du forsøker å utvikle deg med utgangspunkt i negative fortolkninger av en selv, eller med selvkritikk og misnøye.
-
Du kan anvende mental trening for å bryte et negativt mønster, men en forutsetning for å lykkes er at de daglige mentale prosessene og de indre samtalene i hovedsak fungerer positivt.
Det er vanskelig å få utbytte av noen minutters mental positiv tenkning til daglig om du store deler av den øvrige dagen fortsatt tillater deg å tenke deg ned. Gransk derfor din indre samtale. Sier du i hovedsak hyggelig ting til deg selv? Legger du merke til det du får til? Ser du muligheter i utfordringer som dukker opp? Beskytter du deg mot nederlag og ubehag? Oppdager du det ved deg som er flott, og sympatisk? Gleder du deg til vanskelige utfordringer, og elsker du feil fordi de kan bringe deg videre?
Det vil si, bygger du deg opp gjennom din daglige indre samtale og tolker du deg selv, andre og verden positivt slik at du kommer ut med mer energi? Hvis ikke, er det her du kan begynne.
[LES OGSÅ: MENTAL FORBEREDELSE TIL ØVING - SPART TID OG ØKT KVALITET]
Metoder for mental trening
Det finnes mange ulike metoder innen mental trening. Du må selv finne metoden som er riktig for deg.
-
Den norske modellen anvendes av Olympiatoppen. Målet er å utvikle idrettsutøveres evne til prestasjon gjennom mentalt arbeid. Fundamentet for den norske modellen ble utformet av Anne Marte Pensgaard (2005). Modellen inneholder prosedyrer og øvelser for å øke idrettsutøvernes evne til å forberede seg mentalt til trening, konkurranser osv.
Modellen er bygget opp rundt fire basisteknikker:
- målsetting
- avspenning
- visualisering
- indre dialog
Disse teknikkene er grunnlaget for å jobbe med mentale ferdigheter som spenningsregulering, motivasjon, selvtillit, konsentrasjon og mestring av stress, og til slutt konkurranse. Under press trenger man alle disse ferdighetene.
-
The Wheel of Excellence er utarbeidet av Terry Orlicks (In Pursuit of Excellence). Modellen hadde en meget sterk posisjon på 80 og 90-tallet. De to viktigste elementene i modellen er «commitment» eller positiv forpliktelse og tro på seg selv.
Dette innebærer at du tror at du kan, du oppfører deg som at du tror du kan, du tenker på at du faktisk kan, og du vet at du kan. Dette er absolutt viktige elementer i forbindelse med prestasjon enten du øver og trener eller skal opptre.
Tilsvarende er det motsatte farlig for prestasjon som manglende tro på deg selv, at du oppfører deg som om du ikke kan, tenker at du ikke kan og fokuserer på det du vet om deg som innebærer at du ikke kan. Dette er helt i tråd med ordtaket «tro kan flytte fjell».
I tillegg til tro er nøkkelordene positive indre bilder av hvordan alt fungerer når du får det til. Metoden inneholder flere øvelser i visualisering. Fullt fokus er også viktig, rettet mot det som er sentralt for prestasjon; mental forberedelse for å møte nåværende og fremtidige utfordringer, samt distraksjonskontroll og refokusering.
Det siste krever evne til å beholde fokus til tross for mulige forstyrrelser. Nøkkelbegrepet konstruktiv evaluering viser til evnen til å vurdere sin prestasjon nøkternt og presist.
-
Autogen trening er mental påvirkning gjennom selvinstruksjoner. Metoden kombinerer østens ideer om harmoni og avspenthet gjennom meditasjon, med vestens ønske om effektivitet. Blant de tidligste som tok i bruk autogen trening var en tysk lege, Dr. Schults. Han oppdaget at pasienter som anvendte meditasjon mens de snakket positivt med seg selv, kom seg raskere etter alvorlige operasjoner.
Dette er en effektiv avspenningsteknikk. Tanker styrer følelser og følelser styrer prestasjon. Det er derfor nødvendig å kontrollere de tankene vi har når vi står overfor situasjoner som er forbundet med press.
-
NLP står for nevrolingvistisk programmering. Det mest effektive for å oppnå psykisk endring i løpet av kort tid er metoder fra endringspsykologien. Endringspsykologien er utviklet av Philip Dammen, men den er sterkt inspirert av nevrolingvistisk programmering og av amerikanske korttidsterapeutiske tradisjoner.
NLP er en meget effektivt, og kan anvendes for å utvikle dyktighet og for å fjerne intense psykiske spenninger, men de må anvendes med bevissthet og forsiktighet, og på riktig måte.
-
Yoga og tai chi er fysiske teknikker med positive følger for ro, selvkontroll og kontakt med egen kropp. Virkningen rent mentalt kommer gradvis og det tar en del tid for å få resultater. Men kroppslig vil du kunne få et fint utbytte.
Disse metodene er heller ikke veldig effektive for å kurere øyeblikkelig intens uro eller akutt oppstått angst.
Til slutt
Grunnlaget for all ytelse og velvære, og for å forebygge og å redusere sykdom og skader er: God ernæring, god fysikk, gode relasjoner og en god mental helse.
Ta grep. Ikke gi deg hvis det er her det skorter. Det er viktig å legge inn arbeidet om du ønsker å vokse mentalt. Egeninnsatsen er avgjørende, men få gjerne hjelp. Det finnes utallige bøker, og råd på nett. Ha høye ambisjoner, men still små krav til deg selv – krav du lett kan sjekke av – slik at du enkelt når dine egne forventninger.
Mange setter kravene så høye at de sjelden når dem. Eller de øker forventningene til seg selv jo flinkere de blir – med den følge at de aldri møter dem. Dette er dårlig butikk og en oppskrift for dårlig for selvtillit.
Mental trening er en kontinuerlig prosess. Det kan ta tid å utvikle de nødvendige ferdighetene, og virkningen kommer gradvis. Vær tålmodig med deg selv og søk hjelp fra fagfolk om nødvendig. Masse lykke til med din mentale trening og din kunstneriske reise!
Vil du lese mer om hvordan du kan praktisere mental trening? Besøk Creos ressurssider.
Gi oss tilbakemelding!
Dersom du oppdager feil, har kommentarer eller innspill, hører vi mer enn gjerne fra deg!
hei@musikkontoret.no
Forbehold
Vi jobber hardt for å levere innhold som til en hver tid er oppdatert og riktig. Det kan likevel hende at artikler på Musikkontoret.no inneholder feil og mangler.
I slike tilfeller står ikke Musikkontoret ansvarlig for eventuelle utfordringer eller problemer dette måtte forårsake.