Det er ikke noen fasit på hva som gjør at du er «klar» for å ta i mot klienter, eller når i et artistliv det er nødvendig med en manager.

Dette handler for artisten om hva slags mål man setter seg, hvor mange prosent av hverdagen man blir sittende fast i administrativt arbeid man helst vil slippe - eller hva slags økonomi det finnes i prosjektet.

Om drømmen er å jobbe som manager må du omgås kreative mennesker som kommer til å trenge en administrativ partner på et eller annet tidspunkt. Tillit, kjemi og overskudd er viktige faktorer for å bli enige om å sette i gang sammen. Se på det som et samarbeid, ikke som at den ene jobber for den andre.

Silje Larsen Borgan og Trine Jacobsen driver selskapet Little Big Sister, som blant annet gjør management for Karpe, Emilie Nicolas, Marit Larsen og Gabrielle.

Managerrollen er ekstremt sammensatt.

En manager skal ha overblikk og oversikt over alt som rører seg i artistens liv til enhver tid. Alle oppgaver som ikke helt åpenbart har en dedikert ansvarlig, vil havne på en managers bord.

De konkrete ansvarsområdene vil med andre ord variere fra prosjekt til prosjekt og favne et svært bredt spekter oppgaver. For eksempel:

Managerrollen stiller høyere krav til personlige egenskaper enn til akademisk bakgrunn og/eller antall kurs eller vekttall.

Det er en tillitsperson i artistens liv, som skal stå støtt ved siden av, foran eller bak - alt ettersom. En prosjektleder og et medmenneske. En manager verner om - og støtter - artisten. Den veileder og guider artisten gjennom jungelen av muligheter og tilbud. Spisser strategi og løser små og store problemer.

For å håndtere alt dette på en ryddig og god måte, bør du for eksempel:

Det finnes selvsagt ulike måter å tilnærme seg den komplekse managerrollen.

Noen prosjekter trenger kanskje først og fremst ekstra kompetanse på det kunstneriske – en musikkelsker, en kreativ manager som er mer visjonær enn detaljert og administrativ.

I andre prosjekter er det administrativt skoen trykker og det er heller behov for en forretningsfører, som har mer fokus på det økonomiske - og kan hente inn det kreative andre steder.

Andre artister vil kanskje ha mest behov for juridisk hjelp – musikkadvokater som holder i noe administrativt i tillegg.

For de aller fleste artistprosjekter, i alle fall av en viss størrelse, vil det være behov for hjelp på de fleste områdene parallelt.

Den mest klassiske modellen er å ta en gitt prosent av alle inntektene til artisten eller utøveren. Dette kan være 10 %, 15 %, 20 % - eller helt andre rater. Det blir stadig vanligere å skille mellom inntektsstrømmer - og det er også mulig å skille noen inntekter helt ut fra avtalene.

En grei tommelfingerregel er at inntekter manageren bidrar til å øke, skal den også fakturere fra. Med denne modellen vil det nødvendigvis være faser, perioder eller prosjekter hvor hverken artist eller manager tjener penger. Det er sånn sett en svært sårbar forretningsmodell.

Det finnes også løsninger hvor man får et avtalt honorar for et minimum av timene man legger inn, og en lavere cut når det kommer inn penger i prosjektet. Det finnes mange hybrider der ute, det viktigste er at manager og utøver finner ut sammen hva som er den beste måten å ta seg betalt på.