En lydtekniker er en som har spesialisert seg på det tekniske aspektet ved en innspilling. Lydteknikeren vet for eksempel veldig mye om hvilke mikrofoner som passer til hvilke instrumenter og hvor de skal stå i rommet for å få best mulig lyd.

Det var mer vanlig å bruke en ekstern lydtekniker før i tiden. Nå er produsentens jobb mer omfattende og produsent- og lydteknikerrollen går gjerne i ett.

En produsent tar ofte betalt per dag som det jobbes i studio. Enten som en del av dagsleie for studio, eller gjennom et eget frittstående honorar.

Hvis hen er fan av musikken kan det være mulig å finne en økonomisk løsning som gjør det mulig å gjennomføre innspillingen. For å komme frem til en god avtale for begge parter er det viktig å planlegge i god tid og opprettholde en god dialog.

Her er det forskjellige ting som kan gjøre utslag.

Ikke-kreative tjenester (for eksempel studioleie, ren miksing, og studiotekniker) beregnes det merverdiavgift på. Dersom produsentens arbeid kan regnes som et åndsverk i seg selv, vil det være fritatt for moms.

Hvis du har en låt, men mangler band, kan produsenten noen ganger steppe inn for å programmere, arrangere og bygge låten. Produsenten kan da lage beats, riff og lydeffekter, eller hva som helst for å få låten til å skinne.

Det er ikke alle produsenter som jobber slik, så det er viktig å kommunisere hva som ønskes og hva som faktisk kan gjøres før dere går i studio.

Spør gjerne om å få høre eksempler på slike produksjoner dersom produsenten mener å kunne levere det ditt prosjekt trenger.

En mye brukt metode for å spille inn de ulike instrumentene, er å ta opp ett og ett instrument. Av åpenbare grunner pleier en å begynne med det rytmiske fundamentet, som ofte betyr trommene.

Dette kan være en kul måte å produsere de ulike instrumentene på. En kan bruke mange flere innspillingsteknikker og plassere mikroner rundt omkring i studio, uforstyrret av lyden fra andre instrumenter.

Spor for spor er også metoden en bruker hvis en artist kommer i studio med ønske om å videreutvikle et riff eller en loop til en ferdig låt.

Noen studiobesøk er basert på et ønske om å lage helt ny musikk. Disse kan bestå av artist og produsent som jobber sammen i studio, men også flere kan være med å komponere.

Låtene blir improvisert frem som ved tradisjonell låtskriving, men her komponeres og produseres låten på samme tid.

Dette kan være en effektiv metode for å danne utgangspunktet for en låt.

Dubbing er når en spiller inn et riff eller en melodi flere ganger og bruker alle opptakene til å lage en ny, rikere og mer kompleks lyd. Et enkelt opptak vil alltid ha flere nyanser, men hvis du skal ha store metallriff bør du vurdere å dubbe gitaren for å gjøre lyden tyngre og tykkere.

En trenger ikke å dubbe med det samme instrumenter. Her kan en bruke ulike instrumenter for å etterligne den samme rytmen, akkorden eller melodien.

Vokalen blir gjerne tatt opp i et eget rom, i en såkalt vokalbås. Vokalbåsen er et rom som er tilrettelagt ene og alene for å spille inn bra vokal. Rommet er gjerne lite, med vegger dekket med lyddempende akustikkplater, og bygget for å gi et rent opptak fri for romklang eller støy.

Med et rent opptak har en flere muligheter for å fargelegge vokalen i ettertid med klang, delay eller autotune.

Etter at vokalen og alle instrumentene er spilt inn starter arbeidet med å mikse. Dette gjøres ved at en «rydder opp» i innspillingen.

Nivået på bass, mellomtone og diskant justeres. Lydene posisjoneres i høyre og venstre høyttaler. En kan også krydre miksen med klang, flanger eller andre effekter og på det viset gi låta en spesiell sound og personlighet.

Det å mikse er som å dekorere et rom, der en gjennomtenkt plassering av sofa og bord kan gjøre rommet større og flottere. Noen produsenter liker å mikse sine egne opptak, andre foretrekker å gi miksejobben videre til andre fagfolk med friske ører.

Når du booker et studio kan det være greit å undersøke om din produsent også mikser innspillingen, ellers kan du bli nødt til å finne en annen person som kan gjøres miksejobben.

Mastering er å løfte miksen enda et hakk for å få låten til å høres optimal ut på radio, laptop, stereoanlegg osv. Ved mastering brukes spesielt masteringutstyr for å lage et helhetlig lydbilde, gjennom blant annet å trekke frem eller skjule frekvenser, og bestemme dynamikk og nivå på musikken.

Så fremt ikke produsenten har god erfaring med mastering, bør den litt mystiske masteringsprosessen overlates til en spesialisert fagperson.

Når du setter opp ditt innspillingsbudsjett er det derfor viktig å ha mastering som en egen post, da dette er en utgift som ofte kommer i tillegg til innspillingen. Finn du hvem som skal mastre og hva det vil koste før du går i studio.