Du kan bruke andres verk hvis arrangør eller du selv rapporterer bruken til Tono, men hvis du ønsker å endre eller bearbeide verket (for eksempel ved arrangement) må du innhente samtykke fra den som har skrevet verket og eventuelt forlaget som forvalter verket på vegne av opphaver.

Du kan fremføre musikk skrevet av andre på konsert uten særskilt tillatelse, så lenge du er tro mot originalverket og ikke gjør endringer i det. Du må imidlertid huske å rapportere det til Tono slik at vederlag blir utbetalt til opphaver.

Dersom det allerede finnes en annen innspilling av et verk skrevet av andre, kan du også gjøre innspilling av verket uten å be om særskilt tillatelse. Dette forutsetter at du ikke gjør endringer i verket, men er tro mot originalverket. At du for eksempel ønsker å spille inn din egen pianofremføring av en annens komposisjon uten å endre på verket.

Du kan imidlertid ikke registrere innspillingen som et nytt verk i Tono; det er kun verkets opphaver/låtskriver som mottar Tono-vederlag.

Dersom denne utgivelsen strømmes eller spilles på radio, kan du få utbetalinger både som utøver og produsent, dersom du eier innspillingen (masterrettighetene). Pass på å få registrert dine rettigheter i Gramo (både som utøver og produsent) slik at du får utbetaling både ved radiospilling eller annen offentlig fremføring.

For musikk som strømmes, for eksempel fra Spotify, får du ikke betalt gjennom Gramo. For slik bruk må du lage egen avtale med Spotify (eller andre plattformer), eventuelt plateselskapet ditt, som inngår avtale på begges vegne hvis du ikke eier masterrettighetene selv.

Dersom du ønsker å gjøre endringer i en låt eller komposisjon som er skrevet av andre, eksempelvis oversetter teksten til et annet språk eller gjøre endringer av den toniske utformingen, må du innhente samtykke fra de som har skrevet musikken/teksten. Dersom det også er et musikkforlag som forvalter rettighetene, må du også ha samtykke fra forlaget.

Selv om du har innhentet samtykke fra rettighetshaver(ne), kan du ikke registrere din versjon i Tono, med mindre samtykket også omfatter dette. Dette innebærer at dersom du for eksempel ønsker å lage et musikalsk arrangement av et eksisterende verk som eies av andre, må du innhente tillatelse fra de som har skrevet musikken og eventuelt deres musikkforlag.

Som nevnt ovenfor, må du ha samtykke dersom du ønsker å registrere arrangementet i Tono. Det er komponisten til verket som bestemmer om du får arrangørandeler(rettigheter) eller ikke.

Dersom arrangementet skal fremføres offentlig må du rapportere bruken til Tono, og oppgi de opprinnelige komponisten(e), med mindre noe annet er avtalt.

Et arrangement er i opphavsrettslig forstand en bearbeidelse av det opprinnelige åndsverket (åvl. § 2 annet ledd (m)). En slik bearbeidelse kan for eksempel være endringer i stemmeføring, takt, rytme eller instrumentering. Dersom din bearbeidelse har verkshøyde (originalitet, jf. åvl. § 2), vil du ha opphavsrett til verket i den formen det nå har fått. Men det er kun bearbeidelsen du har opphavsrett til, en annen har opphavsrett til det opprinnelige verket. Dette innebærer at du alltid må innhente samtykke fra opphaveren til det opprinnelige verket for all videre bruk av arrangementet. Dette fordi det parallelt alltid også vil skje en bruk av det opprinnelige verket (ellers er det et nytt verk, etter åvl. § 6 første ledd).

Dersom komponisten til originalverket ønsker å utnytte arrangementet ditt, må du gi vedkommende tillatelse. Den opprinnelige komponisten kan altså ikke bruke et arrangement av sitt verk uten samtykke fra bearbeideren (arrangøren).

Dersom du ønsker å bruke en del av et eksisterende verk, og dette elementet er gjenkjennelig (har originalitet jf. åvl. § 2)), som for eksempel et vers eller et refreng eller en del av en innspilling av et verkverk (sample), må du ha tillatelse fra de som har skrevet musikken, og eventuelt deres musikkforlag.

Du må også ha samtykke fra opphaver (klarering) av originalverket dersom du ønsker å registrere ditt nye verk i Tono. Opphaver til den delen som du har benyttet i ditt nye verk, vil fremdeles eie den delen av verket som tilhører hen.

Åndsverkloven verner musikk som er komponert og skrevet av mennesker som lever eller er døde for mindre enn 70 år siden. Når denne vernetiden er over, sier man gjerne at verket har falt i det fri. Slik musikk står du i utgangspunktet fritt til å bruke som du vil. Du kan bearbeide, endre, arrangere og låne fritt fra slike frie verk. Det er imidlertid bare selve komposisjonen du kan låne fra, ikke innspillingen- som har en egen vernetid (70 år fra offentliggjøring av opptaket).

Det er også viktig å huske at eventuelle arrangementer av slike verk (komposisjonen) er vernet i inntil 70 år etter den som har arrangert verkets sin død.

Plikten til å kreditere komponisten gjelder også̊ når verket har falt i det fri.