Merkevarebygging for arrangører:
— Vi har bevisst ønsket å overraske og utfordre det klassiske publikummet
Av Tord Litleskare
|Trondheim Kammermusikkfestival har siden starten i 1996 hatt et ønske om å skille seg ut blant andre festivaler i samme sjanger - både når det kommer til kunstnerisk program og grafisk profil.
Festivalen har blant annet brukt visuell profilering som virkemiddel for å nå ut til nye publikumsgrupper, ikke minst ungdom og studenter.
— Trondheim er jo en fantastisk studentby, så vi la festivalen til slutten av september når studentene er tilbake i byen, satset på lave studentpriser og en ungdommelig visuell profil, forteller festivalsjef Sigmund Tvete Vik.
Han legger til at de for enhver pris ville unngå den typiske «løkkeskrift-fonten» alle klassiske konserter brukte på 90-tallet.
Viktig å være modig og tenke stort
Festivalsjefen er tydelig på at den visuelle profilen er en viktig brikke med tanke på publikumsoppbyggingen.
— Helheten er viktig! Profilen henger sammen med det kunstneriske innholdet. Det er også viktig å være modig og noen ganger tenke stort for å nå ut til et helt nytt publikum. Hvert år ønsker vi å prege bybildet under festivaluka, gjerne dukke opp på overraskende steder.
Han trekker frem den såkalte «lyttebilen» og gatekunsten som eksempler. Fortsatt preger gatekunst fra festivalen to kjente vegger i sentrum: «Cellomannen» fra 2010 og «Alt er musikk. Musikk er alt» fra 2020.
Satsingen mot nye publikumsgrupper har gitt resultater, ifølge Tvete Vik:
— De siste årene har vi hatt rundt 40% ungdom og studenter blant publikum. Ikke mange tilsvarende festivaler kan skryte av det!
Lett å bli nærsynt
For Trondheim Kammermusikkfestival har samarbeidet med HK Reklamebyrå vært viktig. Festivalsjefen trekker frem den grafiske designeren Thomas Juul og tekstforfatter og konseptutvikler Morten Rolseth som suksessfaktorer i dette arbeidet.
— Det er har vært svært viktig å bruke et eksternt kommunikasjonsmiljø. Det er lett å bli nærsynt, smaløyd og konservativ i egen organisasjon. Vi har funnet noen vi stoler på og lytter til modige råd. Vi samarbeider tett og har høye krav til hverandre.
Tvete Vik forteller at siden festivalen ikke har et spesielt stort markedsføringsbudsjett, er det desto viktigere å være enhetlig og gjenkjennelig på tvers av kanalene den markedsføres i.
— Det handler egentlig ikke om grafisk profil, men om å finne en budskapsidé, et konsept som gjør festivalen vår relevant og levende for publikum. Et år var det å definere hva kammermusikk er, et annet år lot vi publikummere beskrive hva de hører i musikken vår, andre år har vi utfordret og overrasket gjennom graffiti og gatekunstverk der folk ferdes i Trondheim sentrum.
Forståelse for festivalens personlighet
Han forteller at reklamebyrået, som allerede har en god forståelse for festivalens grunnleggende personlighet, blir tidlig involvert i festivalprogrammet hvert år.
Deretter utvikler de en eller flere ideer for årets konsept, som enten blir godkjent eller bearbeidet.
— Når vi finner konseptet sammen med reklamebyrået, er vi blitt gode på å ta det ut i alle kanalen våre. Og det får vi mye trøkk og synlighet igjen for.