Åndsverkinntekter eller masseprodusert kunst?

For å komme til bunns i en del momsrelaterte spørsmål flere Musikkontoret-lesere har stilt den siste tiden, tok vi tak i regnskapsføreren fra Gerhard & Sønn.

Regnskapsbyrået har mange kunder fra kulturbransjen, inkludert Musikkontoret AS og en rekke store norske artister.

Med strømming, i motsetning til den fysiske platebutikken eller iTunes, leier du ut rettighetene til musikken din ved at den er tilgjengelig på en plattform som Spotify, Tidal eller Apple Music. Det er ikke nødvendigvis åndsverket, men en lydfil du tilgjengeliggjør. Det er nærliggende å argumentere for at man da har mangfoldiggjort åndsverket så mye at det ikke lengre er åndsverket isolert sett, men en masseprodusert lydfil, som selges.

— Spørsmålet blir: Er lydfilen et kunstverk eller masseprodusert kunst? Det treffer ikke lovgiverne helt i dagens regelverk, mener jeg. Et sentralt spørsmål er også hvem som er inntektsmottaker.

Han utdyper:

— Hvis pengene går fra aggregator (f.eks The Orchard eller IndigoBoom) til plateselskapet så er det i utgangspunktet momspliktig, for det er ikke deres åndsverk. Plateselskapet kan deretter ha en forpliktelse til en opphaver som har registrert en eierandel i verket, og derfor går deler av vederlaget videre til en privatperson med et ENK eller en privatperson som får det rapportert på personnummeret sitt. Dette er betaling opphaverne mottar fordi de har opphavsrett til verket, og er unntatt etter mva-loven § 3-7 fjerde ledd.

— I dag kan derimot en komponist eller artist være eneste involverte helt fra musikken skrives til den er distribuert via en aggregator, og at opphaveren også opptrer som plateselskap. Kommer den samme paragrafen da til anvendelse her, eller vil strømmeinntektene uansett være mva-pliktige? Det er mye her i den digitale tidsalderen som bransjen nå er i, som ikke nødvendigvis lovgiver henger helt med i tiden på.

Det trengs en tydeliggjøring

Erfaringene Kristian har gjort seg tilsier at det handler om hvem det er som mottar strømmeinntektene.

— Så lenge de ender opp hos et ENK vil du nesten kunne velge praksis, fordi du alltid vil kunne argumentere begge veier ut fra lovverket. Det skal jo ikke være slik at man selv kan velge avgiftsbehandling, så her tror jeg det er tid for en oppdatering i lovverket. Men la oss se på det jeg mener er mulighetene her. Royalties til opphaver, beregnet av strømmetjenestens salg, unntatt avgift i ENK. Eller er det egentlig snakk om utleie av masteren som man selv eier, og dermed avgiftspliktig salg av masseprodusert kunst?

Begrepet «strømming» eller «streaming» gir svært få treff i Merverdiavgiftshåndboken. Det omtales ikke direkte, men det har vært et lignende spørsmål knyttet til strømming av direktesendte konserter. Da ble det konkludert med at direktestrømming av konsert i samtid likestilles med å gå på konsert (unntatt moms), mens forsinket strømming av opptak (ikke direkte) var momspliktig.

Nå er dette, ifølge Kristian, et helt annet unntak i merverdiavgiftsloven (adgang til konsert), men det tydeliggjør at man måtte beregnet moms på strømming av sin egen musikk (også i ENK) dersom man drev en egen strømmetjeneste med kun sin egen musikk.

— Skulle ikke da også inntekter som stammer fra strømming via annen aktør også behandles likt, dersom man eide sin egen master? Denne tolkningen av regelverket tar utgangspunkt i at man ved å tilgjengeliggjøre en lydfil har mangfoldiggjort kunstverket så mye at det ikke lengre er omfattet av unntaket i § 3-7 (4), og derfor blir avgiftspliktig. Som vi også var inne på i diskusjonen om kulturmoms, så er det i utgangspunktet i næringsdrivendes interesse å bli momsregistrert. Det er aldri noe problem å få aggregatorer i Norge til å beregne mva på toppen av vederlaget, og dersom man benytter en utenlandsk aggregator er det avgiftsfri utførsel av tjenester og skal ikke beregnes moms av etter mval. § 6-22. Ergo burde alle komponister og artister som har eget plateselskap/eier egen master mva-registreres etter min mening, fordi det er i deres egen interesse.

— Jeg har imidlertid vært borti caser, hvor skatteetaten har uttalt at en komponist som er eneste involverte helt fra verket skapes og frem til strømmetjenesten kan omsette alt uten merverdiavgift etter § 3-7 (4) i sitt enkeltpersonforetak. Jeg er enig i tolkningen og mener at dagens lovverk faktisk åpner for dette, selv om jeg er usikker på om det noen gang var hensikten. Tradisjonelt sett var det ikke skaperne av musikken, men plateselskapene, som hadde denne rollen. Da ble det alltid momspliktig, og slik sett er vi nå i en litt ny situasjon sammenlignet med for tyve år siden. Jeg mener likevel det er en risiko i å operere på denne måten, og da må man gjøre en konkret vurdering på hver enkelt master. Dersom noen andre på noen som helst måte har vært involvert i å lage musikken/skapt åndsverket, er det ikke lengre eksklusivt ditt eget åndsverk du selger. Da mister du muligheten til å argumentere på denne måten. Jeg vet også at det finnes de som er uenig med meg i at denne muligheten finnes, og til tross for uttalelser fra Skatteetaten mener at mastereier alltid skal beregne moms på sitt vederlag, uavhengig av om denne også er opphaver til verket.

— Min konklusjon er at det er i den næringsdrivendes interesse å omsette dette med moms. Selv om det kan forsvares, er det ingen god løsning å behandle det uten merverdiavgift etter min mening. Men rent juridisk kan man i enkelte tilfeller forsvare det. Men straks flere opphavere er involvert blir det fort komplisert, uten at man har noen reell gevinst ved å omsette uten moms. Mest av alt vitner dette om et komplisert og utdatert regelverk på feltet, som vi også er inne på i den andre diskusjonen om åndsverk og moms.