Stødige basslinjer fra Marie Moe

Bergenseren Marie Moe fikk en flying start inn i musikkbransjen med bandet Razika i 2006. De fikk platekontrakt, Spellemannominasjoner og gode anmeldelser både i Norge og i utlandet. Da bandet la opp høsten 2019, fikk Marie en ekstensiell krise. Hva skulle hun gjøre nå?

— Men så fikk jeg fire måneder med fast jobb som musiker på teateret i Bergen. Og i løpet av den perioden så rant det liksom bare inn med forespørsler. Og jeg sa selvfølgelig ja til alt, forteller hun.

Fra nybegynner til proff

Foruten et par år som basselev på AKKS og på musikklinja på videregående, har Marie lært seg instrumentet på egenhånd og bruker det som et verktøy for å kunne spille den musikken hun vil.

— Da jeg begynte i Slomosa og Embla and the Karidotters hadde jeg ikke spilt noe særlig i stoner-rock eller country-sjangeren før, så da var det bare å høre på hva andre hadde gjort tidligere, og prøve å kopiere det. Men siden jeg ikke har helt perfekt gehør eller teknikk så blir det på min måte, og det har heldigvis vist seg å funke bra.

Farens innflytelse har kanskje vært viktigere enn hun trodde da hun var tenåring, og er litt av grunnen til at hun fikk øynene opp for musikerlivet.

— Jeg kan ikke huske å ha hatt et sånt altoppslukende bassistforbilde, men har heller vært mer opptatt av band og samspill og fått kick av det. Men min far har selvfølgelig vært et viktig forbilde, og jeg husker at han fikk lov å lære meg noen triks selv om jeg var en trassig tenåring som synes pappa var teit. Gjennom hele oppveksten fikk jeg være med han på lydsjekker og konserter, og tenker nok at det har gitt meg en innebygd forståelse for musikk og det å spille bass.

En annerledes arbeidsplass

Det er mye som skal stemme når man skal spille sammen med andre musikere, og en god banddynamikk er nødvendig for at det skal fungere å jobbe sammen over lang tid.

— Det handler både om det musikalske, men også det sosiale. Det kan være vanskelig og sårbart. Jeg har jo vært på noen første øvinger, og jeg er nervøs både for om det jeg skal spille er bra nok, og om man går godt overens. Men min måte å takle det på har vært å forberede meg godt, kunne sangene godt når jeg kommer på øving, og bare være hyggelig.

Marie er ikke den som roper høyest, men ser heller an stemningen litt.

— På øvingsrommet prøver jeg å være mest mulig positiv og åpen. Det er liksom ikke noe jeg nekter å prøve, men det hender at jeg må gå hjem og øve og komme sterkere tilbake på neste øving. Siden jeg ikke har gått eller går på noe skole er det er sånn jeg utvikler meg.

Et band er som en liten arbeidsplass og man må gi og ta. En god del reisevirksomhet hører også med, og alle i bandet må bidra.

— Man må være litt forskjellige og man er avhengig av at alle gjør sin del av jobben. Få personer skal gjøre store og viktige oppgaver. Man skal fungere sammen på mange forskjellige områder. I hvert fall hvis man er et band som skal turnere sammen i mange år. Det er ganske heftig, jeg tror ikke det er så mange jobber man kan sammenligne det med. I en vanlig jobb kan man jo gå hjem og være litt for seg selv. I et band er man en rar blanding av familie, venner og kollegaer.

Å ha eierskap til prosjektet

Med en hverdag der ulike band og forskjellige musikkstiler går om hverandre, kan det være utfordrende å finne sitt eget musikalske uttrykk som musiker. Marie har alltid gått for det som kjennes riktig, men av og til må hun gi slipp på egne ønsker eller ideer.

— Det er litt vanskelig å forklare hvordan jeg gjør det. Jeg tror det bare er å følge min egen magefølelse, men også ta i mot tilbakemeldinger og kritikk uten å bli sur. Ikke miste av syne at vi holder på med dette fordi vi synes det er gøy og har et mål om å spille en bra konsert eller å lage bra musikk. Noen ganger må man være innstilt på å kill your darlings. Men man må stå opp for seg selv også, nok til å ikke miste eierskapsfølelsen til prosjektet.

Å hele tiden bli utfordret på hva og hvordan man skal spille, er den beste måten å lære på. Under pandemien satte Marie seg for første gang ned og øvde teknikk, og lærte seg å øve på en annen måte enn tidligere. Men hun understreker at det meste av den musikalske utviklingen skjer i bandsammenheng.

— De siste årene har jeg følt at jeg er på en edge av hva jeg er i stand til å gjøre. Det er min skole. Dette skal jeg slite litt med, og så blir jeg bedre.

Bare flyte med

Marie står stødig i yrket sitt og er glad for alle mulighetene og opplevelsene hun får på grunn av jobben sin.

— Det er musikk og venner, liksom. Musikk er veldig viktig for meg. Å spille konserter når du ser at musikken kan gi noe til dem som hører på, det er veldig fint. Noen ganger kan jeg bli litt rørt når vi står og spiller og synger sammen med publikum. Det er jo helt nydelig.

Alle de fire bandene hun er med i slipper album i 2024, så hun har nok å gjøre fremover med konsertspilling og alt som hører med et plateslipp.