Når stemmen brister - Hva kan du gjøre?

Fire konserter på tre dager. Høyt (og veldig koselig) sosialt liv etter konsertene. Litt lite søvn. Litt uregelmessig spising. Fillern, en i bandet har blitt sjuk - er jeg neste? Heshet. Litt dårlig lytting på dagens venue. Mister litt topp her, litt dybde der, får noe grus på stemmen. Vondt. Er det skader på stemmebåndene mine?

Omtrent sånn høres min største yrkesskade-frykt ut.

Slitasje og skade er to forskjellige ting

På spørsmål om hva som er vanlige årsaker til slitasje og skade, er Nergaard først og fremst tydelig på at dette ikke er det samme: Hovne slimhinner er ikke nødvendigvis en stemmebåndsskade, men kan være et forvarsel og et tydelig tegn på at man bør ta det rolig. Gjentakende årsaker til det er ifølge han mye stress og press, og lite restitusjon, som igjen fører til at man blir hes.

Dette kan skje om turnéplanen er tettpakket, og man gjør konserter flere dager i uken uten tilstrekkelig med hvile. En annen årsak er forkjølelse og sykdom, og at man må synge likevel.

— Risikoen er å måtte bruke stemmen når du er forkjøla eller sjuk. For hvis du er veldig potte forkjøla, så er det hevelser i slimhinner og alt. Og da kan det, med mye stemmebruk, også bli en hevelse på stemmebåndene.

Han har samtidig stor forståelse for at det i livebransjen er lettere sagt enn gjort, og at terskelen for å avlyse en konsert er høy.

— Det er beintøft, og du må jo på da. Da bør man kanskje være stille i de periodene mellom forestillinger eller konsertene. For i en ideell verden så synger man jo ikke når man er forkjøla.

Men hvordan kan man forebygge skadene, sånn utover å vaske seg på henda og prøve å unngå å bli sjuk? Ifølge Nergaard kan det være lurt å med jevne mellomrom sjekke innom en god sangpedagog for å få tilbakemeldinger på teknikk, også hvis du har holdt på i mange år.

— Man må ta vare på seg selv, fysisk og psykisk, også er livet livet, ikke sant. Men, man må trene stemmebåndene og stemmen jevnlig, eventuelt få litt innspill fra en sangpedagog av og til. Også må man være litt snill med seg selv, ha litt fri også. Det må restituere også, man skal ikke synge syv av syv dager i månedsvis liksom. Man må også hvile littegrann.

Massasje kan også være godt forebyggende. I tilfeller hvor vokalister opplever langvarige problemer, samarbeider han gjerne med logoped.

Når jeg spør om kanskje det skumleste kroniske sangerproblemet jeg kan se for meg; stemmebåndsknuter og polypper, avkrefter han at dette er veldig vanlige tilfeller hos vokalister. De siste fem månedene har fire vokalister kommet med beskjed fra lege om at de har stemmebåndsknuter, men så viser det seg å ikke være noe når de faktisk går ned med strobelys og ser på stemmebåndene.

Nergaard tror dessverre at mange uten kompetanse (og strobelys) på feltet raskt trekker slutninger om at det er stemmebåndsknuter som er problemet, uten å egentlig ha grunnlag for å si det.

— Dessverre forekommer feil diagnose oftere enn jeg trodde, altså. Hvis folk kommer til meg med en diagnose og jeg stusser på diagnosen, så ber jeg de om å ta en second opinion. Særlig gjelder jo det de som prøver å leve av dette her da, at diagnosen er riktig, slik at tiltakene blir riktige.

Med de riktige tiltakene, og i veiledning av logoped og sangpedagog, mener Nergaard at man ganske raskt kan være i gang igjen.

En myte han i den forbindelse også kan avkrefte, er at man bør være helt stille veldig lenge for å bli kvitt mindre utfordringer. Ifølge Nergaard kan det virke mot sin hensikt:

— Er du vant til å jogge en mil tre ganger i uka og ikke gjør det på en måned eller tre måneder, så kan du ikke jogge en mil: Du må begynne med én kilometer, to kilometer også øke gradvis igjen. Derfor; hold stemmen ved like. Har du langvarig trøbbel, jobb med en god logoped som kan sangere. Eller så er det bortkasta tid, er min erfaring. Nå sier jeg det litt brutalt, men jeg mener det.

Logopeden

Omtrent samtidig med at jeg møtte Dag Nergaard for behandling, begynte jeg også med veiledning hos logoped Britt Bøyesen. Hun er utdannet sanger, sangpedagog og logoped, og er seniorrådgiver i Statped; Statlig spesialpedagogisk tjeneste. I tillegg driver hun TeamVocal, og jobber med stemmevansker og stemmeutvikling.

Til Bøyesen kommer de som har vært hos øre-nese-hals-lege og fått påvist en diagnose for stemmeutfordringene de kjenner på.

Det trenger likevel ikke å være lang behandlingstid for å få bukt med problemene. En viktig del av prosessen er å bli bevisst på hva som kan ha ført til, og opprettholdt stemmevanskene. Kanskje er det viktigste å bli bevisst på årsakene til at de har oppstått:

— Det vanligste er de vi kaller funksjonelle stemmevansker, som er muskulære forhold, altså spenninger. Det som er funksjonelt organisk, der kommer stemmebåndsknuter inn, er mer komplisert.

Her kan Bøyesen bistå.

— Jeg kan bevisstgjøre om at det er klar sammenheng mellom kropp, pust, stemme, tanker og emosjonelle reaksjoner. Det er en rød tråd, på godt og vondt. Stemmevanskene kan gå fort tilbake, men det er viktig at stemmebruksatferden justeres. Jeg går alltid ut ifra talestemmen, og tenker at den må være funksjonell på alt vi kan bruke den til. Flere sier at de blir slitne ved tale, men at det går fint når de synger. Og det er gjerne fordi man kompenserer for uregelmessigheter, men som dukker opp i talestemmen.

Andre kan oppleve vanskene når de synger, men at talestemmen er helt fin. Da kan det vise seg på andre måter, forteller Bøyesen:

— Det kan være redusert omfang, både dybden og/eller høyden er annerledes, det kan være dårlig intonasjon, og/eller at man blir hes under eller etter sang. Så vi må liksom lete litt sammen da. Ha bevisstgjørende samtaler.

Ifølge Bøyesen er pusten noe som gjerne kan bli anstrengende, til tross for at (eller kanskje fordi) mange vokalister har jobbet mye med det. Hvis dette er et gjentakende mønster, er det noe man kan bli bevisst på og endre:

— Åndedrettsmusklene kontrollerer vi kun delvis. Det er essensielt at diafragma får bevege seg fritt, men den reagerer jo på det vi står i, og da reagerer strupen også.

Bøyesens opplevelse er at det er her stemmeproblemene begynner:

— Jeg jobber derfor med utpusten, og det å slippe spenning i åndedrettsmusklene. Da kommer pusten inn av seg selv og i den mengden som behøves. Fordi, det å puste inn; det er jo det folk har lært: «Pust dypt inn». Mens vi logopeder, vi sier pust ut, og slipp. Det kalles reflektorisk pust. Dette kan sangere og gjør det under sang, men glemmer å overføre det til tale.

Mange gode øvelser

En annen kjær øvelse for mange er fonasjonsrøret, noe også Bøyesen har god erfaring med. Hun forteller at det finnes mange gode øvelser som på samme måte kan hjelpe med å få gode vibrasjoner i stemmebåndene.

En av dem er «Vocal Function Exercise», utviklet av Joseph Stemple - som har flere videoer ute på YouTube.

Når jeg spør Bøyesen hva som er det verste som kan skje - det er jo hit man kommer om skadene først er konstatert - kan også hun berolige:

— Stemmebåndsknuter kan gå raskt tilbake hvis de ikke utsettes for friksjon, altså å ikke lage lyd i det hele tatt. Men da ser vi veldig isolert på det, og slik er ikke livet. Vi er sosiale vesener. Det er nødvendig vil jeg si, å se helhetlig på det. Stemmebåndsknuter er som gnagsåret og skoen. Tar du skoen på for tidlig opprettholdes gnagsåret. Knutene har kommet fordi man har trigget de områdene der knutene har utviklet seg. Stemmen har blitt presset over tid. Så hvis du ikke bruker stemmen, så blir knutene ikke lenger trigget, da roer det seg ned.

For å ikke trigge knutene igjen, må man lære hvordan man kan bruke stemmen. Bøyesen fortsetter:

— Men så må du jo da lære: Hvordan skal jeg bruke stemmen, og hvorfor har knutene kommet? Det er det vi er opptatt av, hvordan, og hvor mye bruker du stemmen din, hvordan passer du på stemmen din selv?

Men hvordan kan man forebygge, hvis man ikke har opplevd skade eller slitasje?

— Ofte er det de som har hatt stemmevansker, som lærer mest om dette, de lærer da; i den prosessen. Det er først når det ikke lenger går på skinner, vi våkner opp. Kunnskap om stemmen er kjempeviktig, være nøye med hvordan stemmen brukes. Vi kan jo aldri bytte stemmebånda våre, så det er all grunn til å tenke forebygging. Sørge for at kroppen er smidig, pusten er dyp og naturlig, bli flink til å lese signaler som kroppen gir, og være bevisst på at når vi gjør justeringer, skal den gode effekten komme.