Fra stor suksess til økonomisk skandale:
Slik klarte undergrunnslegenden å rydde opp i økonomien
Av Malin Langøy Aarbø
|
Mikal Telle da og nå. Musikkmanageren ga ut artister som Röyksopp, Annie og Ralph Myerz & The Jack Herren Band på slutten av 90- og begynnelsen av 00-tallet gjennom Tellé Records.
Foto: Hildegunn Wærness
For musikkmanager Mikal Telle ble hans store lidenskap både en suksessfaktor og en fallgruve når det kom til økonomi. Her kan du lese hans beste tips for å leve av musikken.
— Jeg drev både platebutikken og plateselskapet uten særlig god økonomistyring, og hadde en tendens til å dekke forrige underskudd med inntektene fra neste arrangement. På den måten lå man alltid bakpå, og underskuddet vokste sakte, men sikkert.
Det forteller musikkmanageren Mikal Telle fra Bergen. Han er i dag partner i Made Entertainment Group, som igjen eier Made Management, bookingbyrået Standing Ovation og House of Telle.
De sitter på et stjernelag uten sidestykke, med artister som blant annet Aurora, Sigrid, Sondre Lerche og Lars Vaular, samt musikkfestivalen HOT!HOT!HOT!
Et kunstverk til flere millioner ble redningen
Men det har ikke alltid vært like enkelt å navigere i musikkbransjen, innrømmer Telle. I 2005 var han nær personlig konkurs, og klarte med en god dose flaks å selge et kunstverk han satt igjen med fra sin tid i graffitimiljøet.
Verket hadde en verdi til over én million kroner.
Plateselskapet hans måtte likevel ta støyten, og Telle ble personlig ansvarlig for å ha slått selskapet konkurs for sent. Som følge av dette ble han idømt noen dager samfunnsstraff, og har god erfaring med gjeldshåndtering - både på egne og andres vegne.
— Jeg leste en gang en bok som sa at hvis man ikke har gått konkurs minst to ganger, kan man heller ikke ha suksess. Kanskje ikke det beste tipset, men det er noe betryggende i å vite at folk gjør feil, men at det finnes en opptur etter en nedtur, opplyser manageren, og legger til:
— Det finnes ikke en entydig fasit for hvordan man oppnår suksess i musikkbransjen. Felles for mange er likevel at man må ha en sterk drive for å lykkes, og et tydelig fokus. Jeg tror man skal tørre å ta litt risiko hvis man skal komme noen vei.
— Jeg tenker ofte frem i tid, og ser ikke alltid mulighetene som oppstår parallelt i prosessen. Hvis jeg skal si at jeg angrer på noe, så må det være at jeg ikke så tilbudene som var der da jeg befant meg i den situasjonen. —Mikal Telle
Tilbake på 2000-tallet var det flere internasjonale selskaper som var interessert i oppkjøp av Tellé Records. På den tiden var bergenseren likevel mer opptatt av å styre på med sitt.
Dette angrer han på i dag.
— Jeg tenker ofte frem i tid, og ser ikke alltid mulighetene som oppstår parallelt i prosessen. Hvis jeg skal si at jeg angrer på noe, så må det være at jeg ikke så tilbudene som var der da jeg befant meg i den situasjonen, sier Telle.
Telle fotografert under musikkvideoinnspillingen til Annie-låten «The Streets Where I Belong» i et studio i Øygarden sommeren 2020.
Foto: Hildegunn Wærness
Kan være positivt å kjøre på
De siste årene har musikkbransjen i Norge på mange måter eksplodert, og flere aktører har kommet på banen.
Musikkmanageren mener likevel det er mye å ta tak i - selv om han opplever at mange har blitt bevisst på viktigheten av å ha kontroll på sin egen økonomi.
— Min viktigste lærdom har vært å tørre å jobbe med noen som er annerledes enn seg selv. Det er fort gjort å bli proteksjonistisk når man driver sitt eget selskap, som kan være både en fordel og en ulempe, opplyser Telle.
Hva legger du i dette?
— Jeg husker jo selv da jeg startet. Jeg tenkte at vi var de eneste som gjorde noe godt i musikkbransjen. Det er egentlig en veldig arrogant holdning - samtidig som det kan være positivt fordi man bare kjører på, sier musikkmanageren.
— Den største fallgruven er å ikke erkjenne at man er på dypt vann. —Mikal Telle
Han ønsker å komme med følgende tips til artister eller arrangører i startgropen:
— Det ene er at du må finne ut hva du er god på, og at du samarbeider med andre som er flinke på det du ikke er god på. Ender man opp i en økonomisk skvis må man møte situasjonen head-on, og prate med dem man skylder penger til, mener Telle.
— Hvis ikke kan man rote seg bort i større problemer, og risikerer at det vokser ut av proporsjoner. Den største fallgruven er å ikke erkjenne at man er på dypt vann.
Samtidig er det mange kostnader som ligger i det å være artist, og det fungerer ikke nødvendigvis å fikse ditt forrige problem med nye penger.
— Mange artister tenker at et honorar er penger rett i lommen, men ikke alle pengene man får inn er ment til å være gjenbruk med en gang, påpeker Telle.
