— Skattefradrag er ikke det viktigste for å lykkes

— De færreste virksomheter tjener penger fra dag én, og det vil være snakk om en lang fase før dette skjer - kanskje flere år, sier kulturøkonom Kristoffer Gjerdevik Vinje Vassdal.

Gjennom selskapet Vinje & Eriksen holder han i økonomien til en rekke kunst- og kulturorganisasjoner, samt jevnlige foredrag og skattekurs for musikere over hele landet.

Hans beste tips er å ha et bevisst forhold til inntektspotensialet innenfor sjangeren man opererer i, og mentalt se for seg jobben frem i tid.

— Hvordan ser inntektene ut til neste år, hva skal til for å oppnå disse inntektsstrømmene og hvor mye trenger jeg for å opprettholde ønsket levestandard, forteller Vassdal, og legger til:

— Folk er gjerne veldig opptatt av hva man kan få fradrag for på skatten, og hva man ikke kan få fradrag for. Hvis man starter for seg selv og de store spørsmålene er knyttet til fradragene, trenger man egentlig ikke starte sin egen bedrift. Kostnadene kan jeg garantere kommer fort nok. Inntektene er det ofte verre med.

Ulike selskapsformer kan være aktuelt

Samtidig skal man ikke undervurdere å ha kontroll over kostnadene i det lange løp.

— Det er ikke slik at man skal vente med å sende inn skattemelding på musikkaktiviteten din, fordi man ikke har fått tilstrekkelige inntekter enda. Du har faktisk rett på fradrag for de kostnadene selv om inntektene ikke er der i en oppstart.

— Få med kostnadene, rett og slett, fra dag én - fra du bestemmer deg for at dette ikke lenger er en hobbyvirksomhet, men noe du skal leve av, sier Vassdal.

— Musikk er åpenbart egnet til å gå med overskudd.

Ulike selskapsformer har også ulike egenskaper, men den ene selskapsformen er ikke nødvendigvis bedre enn den andre, skal vi tro økonomen.

— For en selvstendig musiker er enkeltmannsforetak helt topp, for et band kan deltakerlignet selskap være helt topp, og for noen som driver studio eller plateselskap kan det være aktuelt med et aksjeselskap, opplyser han.

Den største fallgruven Vassdal har sett er likevel å ikke agere i tråd med skattereglene. Her har han et klart råd til nye, selvstendige næringsdrivende:

— Det er bedre å levere en elendig skattemelding som kan rettes opp i, enn å ikke gjøre det. Å komme seg ut av en slik knipe når rentene begynner å løpe og innkrevingen ruller ut, er nesten umulig, utdyper han, og legger til:

— Da risikerer man å bli skjønnsfastsatt, og det er ofte mye høyere enn den faktiske inntekten man har. Skatteetaten tar ofte ganske kraftig i, og man får dessuten en tilleggsskatt for å ikke ha levert – og prosessen er heller ikke spesielt hyggelig. Tygg litt på ordet «tvangsfullbyrdelse», sier Vassdal.