Når det viktigste arbeidsverktøyet for en sanger forsvinner

Dette er en solskinnshistorie, fordi Vilde har fått stemmen sin tilbake. Da jeg møter henne en torsdag formiddag forteller hun oppglødd at hun i helgen var på karaokebar hele natten og sang i timevis. Det hadde vært helt umulig for henne for bare noen få år siden.

— Stemmeproblemene kom gradvis over lang tid. Jeg hadde hatt en frisk og sunn stemme, og ikke slitt med den overhodet. Men siste året på jazzlinja begynte jeg å bli veldig hes. Jeg bare fortsatte å synge masse da jeg ikke visste bedre, og hesheten ga seg aldri. Etter et halvt års tid var stemmen mer eller mindre ute av drift. Det var ikke vondt, men veldig slitsomt, sier Vilde.

Vilde har også en oppfatning av at det kan være litt tabu for sangere å si at man har stemmeproblemer fordi mange er redde for å miste jobber og inntekt, eller for å få rykte på seg om at man er upålitelig hvis man har en uforutsigbar stemme. Som frilansmusiker, vil man gjerne si ja til alle muligheter som dukker opp. Selv følte hun på skam over å ikke ta symptomene på alvor tidlig nok, men det er ingens skyld.

Det var få tilgjengelige ressurser og informasjon om knuter da hun selv fikk diagnosen, og nettopp derfor mener hun dette er viktig å snakke høyt om.

— I etterkant er det mange i samme situasjon som har tatt kontakt med meg fordi jeg har vært åpen om det, og som har hatt behov for å få vite mer om hva de skal gjennom.

Måtte omstille seg og finne andre muligheter

Som nyutdannet jazzvokalist uten en fungerende stemme måtte Vilde tenke nytt. Samtidig skulle hun prøve å bli frisk. Hun flyttet til Oslo og tok videreutdanning i komposisjon ved NMH. Men det var ikke bare bare å innse at livet kanskje ikke ble sånn som hun hadde forestilt seg.

— Den siste tiden før jeg fikk stemmeknutene gikk det veldig bra med musikken. Jeg hadde akkurat startet et band som jeg ville satse på, og hadde ganske mange spillejobber. Å få påvist knutene var fullstendig identitetskrise.

Men hun visste at hun trengte å få et musikalsk utløp for noe, og komponering og arrangering hadde hun litt erfaring med fra før. I de årene hun ikke kunne synge selv, skrev hun mye musikk for andre.

— Jeg hadde nok forsont meg med at jeg ikke kunne leve av sang en stund før jeg ble bra. Men så ble jeg jo helt bra likevel, da. Heldigvis.

For å komme dit var det viktig å hvile stemmen mye, ha god nok pust da hun snakket, få stemmeleiet ned og bedre flyt. Hun gjorde mange øvelser knyttet til dette, og sier at bruk av fonasjonsrør var en veldig god metode.

Tilbake på scenen

I dag er Vilde 28 år og tar en master i komposisjon. Hun jobber både som arrangør, komponist og sanger. Men veien tilbake til scenen har vært krevende, og er det fortsatt.

— Jeg har en del sangoppdrag, men har ingen faste prosjekter akkurat nå. Jeg tror jeg ville vært sanger utover det jeg er i dag, hadde det ikke vært for de knutene. Og så tar det tid å etablere seg som sanger i en ny by.

Etter operasjonen kom en lang periode med rehabilitering, og det tok over ett år før hun turte å stole hundre prosent på stemmen sin igjen. Frykten for tilbakefall lå alltid og lurte i bakgrunnen, og hun forteller at hun ble veldig anspent i starten, og fikk vondt i muskulaturen rundt halsen.

— Jeg var en tur tilbake på sykehuset fordi jeg trodde det skjedde igjen. Legen så med et kamera nedi halsen min og sa at alt er bra. Først da begynte jeg å stole på stemmen.

Hvis hun merker at hun er litt hes en kveld i forbindelse med forkjølelse eller overdreven stemmebruk, men våkner og er bedre neste dag, blir hun ikke redd. Alarmen bør gå hvis plagene ofte oppstår etter kun lite belastning, går over lengre tid, og ikke blir særlig bedre av å hvile.

Vilde har lært mye om egen stemme og blitt godt kjent med seg selv i løpet av sykdomsprosessen.

— Jeg tror en av de største fryktene jeg hadde var at det å måtte behandles for stemmeknuter skulle være veldig livsinnskrenkende. At man får beskjed om alt man ikke kan gjøre. Men jeg har opplevd det motsatte, at jeg har blitt kjent med stemmen min veldig godt, og lært hvordan jeg kan bruke stemmen på en måte som ikke skader den på sikt. Hvordan man kan ha større frihet med stemmen sin.