Musikkterapiens magiske virkning

På Senter for psykisk helse og rus på Lovisenberg Diakonale Sykehus jobber det fire musikkterapeuter. En av dem er Oda Dypvik Bjørke. Når jeg spør om hvordan hun startet med musikk, svarer hun at hun aldri sluttet.

— Som musikkterapeuter sier vi at vi alle er musikalske vesen. Jeg sang og danset veldig mye fra jeg var veldig liten av. Sang i kor, spilte først piano, så gitar, men fikk som mange andre senebetennelse. Vi musikkterapeuter er gjerne litt poteter, vi spiller litt av alt. Så jeg er den typen.

Pasientene har gjerne vært innom flere andre behandlinger som for eksempel samtaleterapi før de kommer til Oda. Hun forteller om en gutt som ingen av de andre fagpersonene i teamet (psykolog, psykiater, spesialsykepleier) hadde klart å nå inn til og hjelpe. Men da han kom inn i rommet til Oda, satte han seg ved pianoet og begynte å spille.

— Jeg satte meg ved det andre pianoet vi har her, og prøvde å møte ham i musikken. Vi snakket ikke sammen. Til slutt stoppet han og sa: «Åh, det er sånn det skal være!». Og så fortalte han at han hadde spilt ut frustrasjonen over situasjonen sin, over å bli tvangsmedisinert, og over vrangforestillingene han hadde. Det var enklere for ham å fortelle om dette gjennom musikk, fordi der er det rom for mer kompleksitet og kaos.

Behov for flere musikkterapeuter

Oda forteller om en meningsfull jobbhverdag med musikken i sentrum, der det skjer små mirakler hele tiden.

— Det kan komme inn en person som ikke ser på deg en gang, og som har det så vanskelig. Så spiller vi noe sammen, eller hører på noe sammen, og så merker man at personen gløtter opp på deg, kanskje det kommer et smil, kroppsspråket letter. Man ser umiddelbar effekt.

Som nevnt er det fire musikkterapeuter som jobber på huset sammen med Oda, og de skal dekke bydeler på til sammen 320.000 innbyggere. Ventelistene er lange og etterspørselen er stor, så det sier seg selv at det skulle vært mange flere av dem. Det er også veldig få musikkterapeuter som jobber med de lettere til moderate psykisk syke pasientene i samfunnet.

— Musikkterapeuter burde komme inn i barne- og ungdomspsykiatrien i mye større grad for å lære unge at de kan bruke musikk som selvhjelp. De kan blant annet bruke musikken til å skape gode relasjoner, utforske og bearbeide følelser og til å forebygge fremtidig psykisk sykdom. Men det er vel en økonomisak, og en prioriteringssak. Vi får veldig mange henvendelser og det er begrenset hvor mange pasienter vi kan ta inn.

Helseeffekter som følge av musikk

Musikk i en eller annen form fører med seg mange positive konsekvenser for den mentale helsa vår, blant annet kan musikken forbeygge depresjon og nedstemthet.

— Depresjon handler om at man har senket stemningsleie, tap av interesser og lite følelse av glede over tid. Det skjer en kjemisk ubalanse i hjernen som blant annet forårsaker mindre produksjon av dopamin, altså lykkehormoner. Vi har et belønningssystem i hjernen vår som er laget for å utløse dopamin når vi gjør noe som er godt for oss, blant annet å drive med musikk. Det å høre på og spille musikk gjør at vi utløser dopamin, som igjen bidrar til å forebygge depresjon.

Samspill med andre er også noe som motvirker følelsen av å være ensom og isolert, som igjen kan henge sammen med depresjon. Oda forklarer at forskning viser at musikk er noe av det aller sunneste man kan drive med.

— Musikk er en av de aktivitetene som aktiverer hjernen aller mest, og det er utrolig god hjernetrim. Musikk forebygger demens, blant annet, forklarer Oda.

Normalisering fremfor diagnostisering

Musikkterapi er ikke kun for dem som er syke. Mange låtskrivere og musikere forteller om hvordan de bruker musikk til å uttrykke sine egne følelser. Oda tror at for veldig mange, både musikere og folk generelt, så brukes musikk som en form for terapi, kanskje ubevisst.

— Man kan absolutt benytte seg av musikkterapi selv om man ikke er psykisk syk. Man kan bare være nysgjerrig og finne redskaper og metoder for hvordan man kan bruke musikken mer terapeutisk for seg selv. Jeg tror man ville blitt en musiker som hadde det mer meningsfullt, og som kunne oppleves som mer meningsfull om man lærte å bruke musikk som terapi i større grad. Man kan kanskje klare å hvile mer i seg selv.

I et musikerliv der presset om å levere er en del av hverdagen, kan man bruke sitt eget fag til å koble av.

— Hvis man vil bli beroliget hjelper det for de fleste å høre på rolig musikk, fordi hjerteraten går ned. På samme måte som at hvis man vil opp i energi og få høyere puls så kan man høre på rask musikk. Som musiker bruker man mye av seg selv i jobben sin. Man bruker stemmen, man bruker følelsene. Jeg tenker det er viktig å være reflektert over det med egenomsorg. At man passer på seg selv, påpeker Oda.