Musikkbransjeutdanning - er det nødvendig?

Av Tonje Halbjørhus

| 10. oktober, 2024
Daniel Nordgård er professor i Music Business Management ved Universitet i Agder. Foto: Jørund Pedersen

Daniel Nordgård er professor i Music Business Management ved Universitet i Agder.
Foto: Jørund Pedersen

Det er i alle fall smart, mener professor i Music Business Management ved Universitet i Agder, Daniel Nordgård.

Kompetansebehovet i musikkbransjen endrer seg i takt med bransjen selv, men noen egenskaper er gjengangere for dem som vil lykkes. Musikkbransjeutdanningene har studenter som vil jobbe på innsiden av bransjen, men også en god del artister som vil lære seg å styre sine egne karrierer.

Nordgård mener utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å lære studentene tre overordnede ting:

— Det ene er noen basiskunnskaper som man er nødt til å kunne hvis man vil jobbe innenfor musikk. Man må for eksempel vite hva opphavsrett er, hvorfor det er viktig, og hvordan det fungerer. Og man må kunne en del om hvordan musikkbransjen funker, rent økonomisk. Det andre er en grad av fleksibilitet. Man må utdanne studentene til å bli fleksible fordi ting endrer seg. Og så tror jeg at det siste vi må gi studentene, er en grad.

Han legger til at det siste er viktig dersom man mot formodning må kaste inn håndkleet og musikkarrieren ikke lykkes. Da har man likevel en bachelor- eller mastergrad som kan brukes i ulike yrker.

Generasjonsskifte

Det høres kanskje ikke så fristende ut for en håpefull musiker å måtte tenke på en plan B, når alt man vil er å leve av musikken.

— Jeg tenker jo at man forhåpentligvis tar en utdanning fordi det er plan A, og at man har lyst til å jobbe i musikkbransjen. Man kan jo gjennom praktisk erfaring posisjonere seg og få en jobb i bransjen likevel, man ikke ha en utdanning. Men det å ha det tror jeg hjelper, og det er en god plan B hvis man skulle trenge det.

Ettersom flere og flere faktisk utdanner seg, blir konkurransen også hardere i ansettelsesprosesser.

— Det er et generasjonsskifte nå. Tidligere var det ikke vanlig å komme til toppstillinger i musikkbransjen gjennom en utdanning, man fikk disse jobbene gjennom praktisk erfaring. Men det endrer seg. Og det generasjonsskiftet som kommer nå, de yngre lederne, de har gjerne en grad.

AI vil overta oppgaver, men ikke nødvendigvis arbeidsplasser

Kunstig intelligens er et hett tema i de fleste sektorer om dagen, og det diskuteres hvordan folk kan komme til å miste jobbene sine, men også hvilke muligheter det kan by på. Nordgård mener vi er helt nødt til å forholde oss til det, men er usikker på hvor stor plass vi foreløpig skal gi det.

— Jeg tror at akkurat sånn som det er nå, så tar AI veldig mye fokus ved å tulle til systemer som man har hatt veldig lenge, sånn at man må gjøre om på ting. Skriftlig eksamen, hjemmeeksamen og en hel haug med sånne type ting funker ikke lenger. Så det tvinger gjennom et eller annet nytt system. Og så tenker jeg at når vi har klart å lande disse tingene så tror jeg AI kan bli et kjempebra verktøy.

Jeg tror AI vil ta over noen av jobbene, men jeg tror også det vil komme nye jobber. Jeg tror ikke det er et nullsum-spill.
Daniel Nordgård

Han er ikke bekymret for at det skal bli færre jobber for folk i musikkbransjen.

— Jeg tror AI vil ta over noen av jobbene, men jeg tror også det vil komme nye jobber. Jeg tror ikke det er et nullsum-spill. Jeg tror ikke at det kun finnes ti jobber og at hvis AI tar tre, så er det bare syv igjen. Det handler ikke nødvendigvis om at AI overtar jobbene, men AI overtar oppgaver. Jeg tenker for eksempel på mastering, det blir veldig spennende å se hvordan det kommer til å fungere i fremtiden.

AI kan foreløpig ikke gjenskape personligheten og det kunstneriske uttrykket til mennesker, men kanskje er det mulig i nær fremtid. Nordgård snur på det og synes det er interessant å se på hva slags personlighet AI har. Han sammenligner det litt med autotune.

— Hvilket lydbilde og soniske markører ligger i AI'en i dag, som vi ikke hører eller legger merke til, men som vi kommer til å legge merke til om litt? Akkurat som da autotune kom på et tidspunkt, tenkte man først at det bare var noen som sang forferdelig fint, men så skjønte man at det hele var autotune... Akkurat nå er alle helt i fistel på grunn av AI, og så tror jeg at når ting har landet litt, så ser vi tydeligere hva det er for noe. Hva vi kan bruke det til, hva som er kult med det, og hva som kan være en trussel.

Daniel Nordgård (til venstre) i panelsamtale under showcasefestivalen Sørveiv.  Foto: Markus Lillesund

Daniel Nordgård (til venstre) i panelsamtale under showcasefestivalen Sørveiv.
Foto: Markus Lillesund

Fleksibilitet er en nøkkelkompetanse

Teknologien utvikler seg raskt, og en av de viktigste egenskapene man kan ha, er at man er endringsvillig. Man må klare å tilpasse seg endringene som uansett skjer. I tillegg mener Nordgård at fleksibilitet er nøkkelen.

— Det å kunne tilpasse seg tror jeg er kjempeviktig, ikke bare i musikkbransjen, men i et digitalt arbeidsmarked. Og så tror jeg at man er nødt til å være risikovillig, på godt og vondt. Det er dessverre en del av bransjen, du må være villig til å ta ganske høy risiko.

Det er en kjent sak at i musikkbransjen må man tåle en uforutsigbar hverdag og en ustabil økonomi, og det trygge A4-livet er ikke nødvendigvis det som gjelder.

— Mens søsknene dine og folkene rundt deg begynner å bygge hus og stifte familie og alt det der, så driver du fremdeles å tar risiko, sier Nordgård.

Musikere er også gründere

Å være risikovillig er et typisk karaktertrekk ved gründere og entreprenører, men kunstneriske sjeler ser ikke alltid på seg selv som det.

— Jeg kjenner meg igjen selv fra tiden da jeg spilte i band, at jeg synes ikke det å være gründer er særlig sexy eller kult, selv om jeg er klar over at det i noen sektorer er et hedersord. Men jeg tror det er mange kjempeflinke musikere som er dyktige businessfolk, men som ikke ser på seg selv som gründere. De ser på seg selv som musikere og artister.

Nordgård mener at hva man kaller seg heller ikke er så viktig, men har et godt eksempel som forteller noe om hvor utbredt gründerskapet er blant musikere.

— På mitt universitet har man hatt et ønske om, og jobbet for, at flere studenter skal starte eget selskap under studietiden. På vårt studie har alle studentene sitt eget selskap. Det er umulig å drive som musiker uten å ha et enkeltpersonforetak eller et AS. Så i vår sektor så scorer vi kjempehøyt på gründerbiten, men det blir ofte ikke telt med som en del av en veldig entreprenørskapsfokusert sektor. Men hvis man ser på tallene, så er det ingen av utdanningene ved vårt universitet som har høyere tetthet av gründere, avslutter han.