Martin Sjølie om finansiering av produksjoner
Av Ingrid Lovise Anvik Hellenes
|
Martin Sjølie er produsent og låtskriver. Han har produsert flere internasjonale suksesser. Martin var ferdig utdannet fra Liverpool Institute of Performing Arts i 2003, og har siden 2007 jobbet selvstendig som produsent og låtskriver.
Foto: Jeton Kacaniku
Mitt spørsmål: Hvordan snakke om fordeling av penger i studio uten å «kill the vibe»? Martin Sjølie svarer: La det være.
Martin Sjølie lever av å jobbe som produsent og låtskriver, og han har flere store internasjonale suksesser i sin katalog. I Norge er han kanskje mest kjent for den store hiten «Don't Kill My Vibe» med Sigrid.
Da jeg kom opp vindeltrappen til Martins studio ble jeg vinket varmt velkommen og tilbudt tøfler og et glass vann så fort jeg var kommet innenfor døren.
Martin kan kunsten å få folk til å føle seg velkommen.
— Vi som jobber kreativt er helt avhengige av en god atmosfære for å få gode resultater. Å snakke om penger gir ikke grobunn for godt kreativt samarbeid, konstaterer Martin idet vi starter samtalen om hvordan man kan snakke om penger i studio uten å drepe stemningen.
Han forteller at han faktisk aldri har opplevd at dette kommer opp som et tema i session.
— Jeg har aldri vært med på at det har kommet opp som et tema i studio. Det har stort sett gått bra. Jeg har heller aldri vært med på noen lang, vanskelig forhandlingsprosess.
Fokuserer på det kreative
Det økonomiske rundt produksjonen ordnes utenfor studio, og gjerne av noen som representerer både artisten og produsent. På et tidspunkt i karrieren forhandlet Martin honorarene selv, men den dag i dag har han et team som gjør det for ham. Det gjør at han kan fokusere på å jobbe kreativt.
—På et tidspunkt i livet forhandlet jeg det selv, men nå har jeg et team som forhandler for meg. Det er viktig å ha de profesjonelle tredjepartene på sin side. De kreative skal få lov å være sarte sjeler. De skal få være litt opp og ned.
Teamet hans er London-basert, og det er nyttig med tanke på at han jobber internasjonalt.
— Spesielt internasjonale management og plateselskap kan være litt harde i klypa, forteller Martin.
Martin var tett på profesjonelle produsenter etter at han gikk ut av LIPA i 2003. Han jobbet litt som assistent for produsenten James Sanger i England, før han flyttet hjem og var assistent for David Eriksen og Arvid Solvang. Å følge disse tett var en god skole for Martin. De visste hva man skulle ta betalt, hvordan kontrakter skulle se ut og lage masse hits.
Det var gjennom David at Martin fikk sin første publishingavtale. Siden 2007 har han jobbet selvstendig.
— De visste hva man skulle ta betalt, hvordan kontrakter skulle se ut og hvordan man skulle lage masse hits.
En god atmosfære i studio er viktig. Martin Sjølie skiller det administrative og forretningsmessige fra det kreative. Han har fem råd til deg som ønsker å jobbe som låtskriver og produsent, som du kan lese lenger nede i saken.
Foto: Ragnar Sjølie
Produsenten eier innspillingen
Siden Martin Sjølie lever av å være produsent og låtskriver og har en familie, er det klart at han har et bevisst forhold til økonomien i jobben.
— I mitt yrke som produsent og låtskriver er det mange ulike inntektsstrømmer. Den ene måten går på opphavsrett. Hvis vi tar det med låtskriving først, si at vi skriver en låt sammen i rommet - da er det ryddigste er at man deler likt på alle som var til stede. Det finnes andre måter å dele på, som for eksempel mellom instrumental og topline, eller litt gammeldags: Musikk og tekst. Min erfaring er at det vanligste er å dele helt likt. Den andre måten en produsent kan få betalt på, er med produsenthonorar. Produsenthonoraret forhandler man ofte med plateselskapet som representerer artisten, og artisten er gjerne ikke med i denne forhandlingen. I tillegg til produsenthonorar får produsenten royalty på plateinnspillingen, som ofte er mellom tre og fem prosent.
Martin understreker at det er viktig at man som produsent er klar over at man eier innspillingen til noen har kjøpt den fra deg.
— Hvis produsenten har spilt inn musikken i sitt studio, så eier vedkommende innspillingen inntil det er gjort en annen avtale. I øyeblikket man gjør en produsentavtale, overfører man rettighetene til plateselskapet mot royalty og betaling.
Videre forteller Martin om en ny form for betaling til produsenter og låtskrivere som han har lagt merke til.
— Noen ber om et honorar for å stille opp i en skrivesession, litt som en musiker tar betalt for å spille en gig, et såkalt «session fee». Det er også noen som ber om honorar dersom et plateselskap vil reservere låten, dette kalles et «hold fee». Tidligere var det sånn at så lenge låten ble spilt inn og kom ut, var det nok sikkerhet i det med CD-salg og radio. I våre dager hvor CD-salg er borte og Spotify genererer mindre, ser mange seg nødt til å sikre seg på andre måter. Ingen vil jo jobbe gratis, så da er disse fee-ene måter å sikre seg på.
Martin har ikke opplevd dette selv, og sier at det ikke er veldig utbredt enda. De aller fleste låter blir det jo faktisk ikke noe ut av, men noen låter bare «sitter» og betaler for alle de andre.
Til slutt legger Martin til at det er greit å være klar over at det gjerne tar en god stund å bygge seg opp til å kunne leve av å være produsent og låtskriver.
Låter skal skrives, spilles inn, gis ut og strømmes en god del før disse låtene genererer nok TONO-inntekter til at man kan leve av det.
Dette er Martins konkrete råd til produsenter og låtskrivere som har lyst til å ha gjøre det til sin jobb:
-
Det aller viktigste er å orientere seg om hva som er standard bransjejus.
Sett deg inn i begrepene. Du bør skjønne hva et royalty-poeng er og hva en publishingavtale er. Her er GramArt veldig bra. Kjøp gjerne en bok om musikkbransjen, eller se noen timer på YouTube om dette temaet. Det er viktig for å ta informerte valg.
-
Så tidlig som mulig bør en finne seg en profesjonell tredjepart.
Det kan være å knytte seg til et management, et forlag, advokat eller inngå et mentorskap. Fremdeles er musikkbransjen full av ganske unike bransjepraksiser. Man må skjønne bindingene og hvor pengene kommer fra.
-
Det er viktig å få seg en regnskapsfører så fort som mulig.
-
Admin og kreativt arbeid er to så forskjellige oppgaver, at det er ikke lett å hoppe fra det ene til det andre. Noen klarer ikke gjøre det på samme dag en gang.
Sett av én dag i uken til å gjøre dette administrative. Det er viktig å ha respekt for seg selv ved å ta det administrative på alvor, og uten å la det forstyrre det kreative.
-
Den dagen du plutselig tjener godt på musikk, ikke gå ut og kjøp deg ny bil. Jeg vet dette høres kjedelig ut, men det er det beste rådet av alle:
Først, sett av til skatt. Så, lag en bufferkonto, start pensjonssparing, sett noe i indeksfond. Finn ut hva du trenger i lønn i året, og la resten stå.
Relatert innhold
Mastering: Loudness i streaming og sende miks til mastering
Hvor høy skal musikken min være? Og hva må jeg huske på før jeg sender den til mastering?
— Dette sparer oss tid og gir oss nye kreative muligheter
