Nabolagsfestivalen i Bjølsen borettslag:
— Man trenger ikke sitte og snakke, men man lytter til noe i fellesskap og kan bli berørte sammen. Det har vært med på å løfte naboskapet vårt
Av Tonje Halbjørhus
|
Ildsjel Jorunn Lamson mener Nabolagsfestivalen har vært med på å løfte naboskapet i borettslaget. Festivalen som startet opp under pandemien har blitt en årlig happening med 150-200 publikummere.
Foto: Fred Damiens
Innenfor porten til Bjølsen borettslag på Sagene i Oslo møtes jeg av en stille bakgård full av trær med små lyslenker i, som definitivt får en grå og regnfull vårkveld i mars til å bli hakket hyggeligere.
Jeg er invitert hjem til en av ildsjelene i borettslaget, Jorunn Lamson, og de to barna Johanne og Ava, for å snakke med dem om Nabolagsfestivalen.
Som følge av pandemien i 2020, dro Sagene bydel i Oslo i gang konseptet «Bakgårdskonserter». Borettslag og sameier kunne søke om økonomisk støtte til å arrangere konserter i bakgården, og kriteriene var at arrangementet skulle være gratis og åpent for alle, og at lokale musikere skulle spille.
— Vi er en gjeng damer her som ofte møtes ute i bakgården og som gjør ting sammen, og mange av oss fikk barn samtidig. Vi er også veldig glade i å synge og har et eget borettslagkor. Vi trives veldig godt i hverandres selskap, og da vi måtte deles inn i kohorter under koronapandemien, savnet vi å være sosiale. Så da vi fant ut at vi kunne arrangere bakgårdskonsert på initiativ og med midler fra bydelen, så gjorde vi det, forteller Lamson.
Et voksende engasjement
Dugnadsånden lever tydeligvis i beste velgående, for det var ikke vanskelig å få med naboene på laget. Folk bidro med alt fra å lage kiosk og bruktmarked til å arrangere leker for barna.
— Naboer som akkurat hadde flyttet inn ble for eksempel med i sosialkomiteen, og det er en kjempefin måte å bli kjent på. Så det har vært veldig, veldig hyggelig.
På den måten var frøet sådd, og Nabolagsfestivalen har nærmest blitt en tradisjon med 150-200 besøkende. Lamson forteller at de etter hvert forstod at de kunne gjøre mer ut av bakgårdskonsertene, og at de også kunne søke om frivillighetsmidler. De fikk summer på 25.000 og 30.000 kroner, og pengene gikk til å betale honorar til musikere og andre type scenekunstnere som klovner og skuespillere.
I år tar arrangørene en liten pause fordi de har lyst til å eskalere festivalen, og er derfor i gang med å jobbe med et større prosjekt som kan komme enda flere i bydelen til gode.
— Barna spør ofte når neste konsert er. Det er fint å ha noe å se frem til, og vi kommer tilbake med flere konserter, forsikrer hun.
Jorunn Lamson bak disken i kiosken som settes opp under festivalen.
Foto: Privat
Musikkopplevelser fører til godt naboskap
Lamson mener at Nabolagsfestivalen er en viktig investering.
— Vi er liksom i en tid hvor vi som bor her og som har engasjert oss mest, brenner for at vi skal ta tilbake nabolaget litt, da. Skape de kortreiste relasjonene, og det å investere i gode naboer har så mye for seg. Det er mange fine relasjoner som bygges rundt dette.
Musikk kan virke samlende og via kulturarrangementer som Nabolagsfestivalen knyttes det bånd på tvers av genereasjoner. I de litt over hundre boenhetene i Bjølsen borettslag bor det også flere eldre som blir inkludert i fellesskapet på denne måten.
— Man trenger ikke sitte og snakke, men man lytter til noe i fellesskap og kan bli berørte sammen. Det har vært med på å løfte naboskapet vårt. Det er ikke sikkert vi hadde hatt det så bra på tvers av relasjoner og aldersgrupper hadde det ikke vært for konsertene.
Fra et samfunnsperspektiv er musikk og kultur viktig i det lange løp, mener Lamson.
— Jeg skjønner at dette koster penger for bydelen, men jeg håper at å dele ut midler til musikk og kultur er noe de kan fortsette med. For kommunen koster ett lårhalsbrudd flere hundre tusen i året. Mens her i bakgården vår går noen av barna og strør om vinteren når det blir holke, fordi de vet at det bor folk her som er dårlige til beins. Og det er de små tingene som utgjør store ting for en kommune som sliter med arbeidskraft i eldreomsorgen, for eksempel. Det å ha gode og trygge naboer kan være en god støtte også for det større systemet, påpeker hun.
Cellist Maria Quevedo opptrer i bakgården på Sagene.
Foto: Fred Damiens
Et levende lokalsamfunn i kulturbydelen
Bydel Sagene har som ambisjon å være Oslos kulturbydel, og kulturkonsulent Andreas Fætten forklarer at det først og fremst handler om tilrettelegging.
— Det omfatter både tilskudd til kulturaktiviteter, råd og veiledning til innbyggere eller aktører som ønsker å skape gode opplevelser i sitt bomiljø, og at vi arrangerer noen faste aktiviteter; Sagenevår, Sagenefest og Sagenejul, Elvelangs i fakkellys, Sagene-cabareten og så videre.
Han sier også at en langvarig satsing på dette har medført at en rekke innbyggere selv engasjerer seg i sine nabolag, og får litt bistand fra bydelen. Akkurat som gjengen i Bjølsen borettslag har gjort. I tillegg er det flere andre som har satt i gang ulike kulturprosjekter.
— Torshovs levende julekalender er et eksempel på dette, Halloweenfeiring i Iladalen et annet, Elvefest på Lilleborg et tredje. Vi bistår også til Musikkfest Oslo og andre arrangement, i august blir det for eksempel festival med Klovner i kamp i Torshovdalen. Men det er ikke er avsatt penger til nye bakgårdskonserter i 2024.
Dugnadsånden lever i beste velgående, for det var ikke vanskelig å få med naboene på laget. Folk bidro med alt fra å lage kiosk og bruktmarked til å arrangere leker for barna.
Foto: Fred Damiens
På barnas premisser
For Johanne og Ava som vokser opp på Bjølsen, er noe av det fineste med Nabolagsfestivalen at det er så sosialt.
— Jeg følte at alle koste seg, fra de minste til de eldste. Jeg inviterte også andre familiemedlemmer til å komme hit på festivalen, og de syntes også det var veldig hyggelig, sier Johanne, som er seksten år.
— Det beste med å bo her er å leke med venner. Og Nabolagsfestivalen!, stemmer Ava på sju år i.
På scenen har det stått artister som Hanna Børseth Rønningen, Maria Quevedo og Flying Seagulls, og når jeg spør om de har en drømmeartist, kommer svaret kjapt fra Ava:
— Marcus og Martinus!
— Oi, da må vi nok selge mange boller i kiosken tror jeg, supplementerer mamma.
Likevel, det er lov å drømme stort!
