Malakoff:
En bygdeurban suksessfestival
Av Tonje Halbjørhus
|
Publikum på Malakoff i Nordfjordeid sommeren 2023.
Foto: Sigve Brochmann Rasmussen
I vestlandsbygda Nordfjordeid har de gjennom 20 år klart å etablere en musikkfestival som tiltrekker seg folk fra hele landet. Hva ligger bak en suksesshistorie som dette, og hvordan påvirker festivalen lokalsamfunnet?
Arnt-Ivar Naustdal bodde i Oslo, men dro tilbake til hjembygda i 2003 for å være publikum på den aller første utgaven av Malakoff. Året etter ble han med som frivillig, og de neste to årene var han arenasjef.
Siden 2007 har han hatt det øverste ansvaret som festivalsjef.
— Vi pleier å si at vi er en bygdeurban festival. Vi har både nasjonale og internasjonale band på plakaten, og den forholdsvis lille bygda med litt over 5.000 innbyggere invaderes av folk de dagene festivalen pågår. For det lokale næringslivet er det ikke julehandelen som er viktigst, det er uke 29, når festivalen går av stabelen, forklarer Naustdal.
Festivalen går i år over to dager, og publikumstallet er på rundt 12.000 mennesker per festivaldag. Det er en markant økning fra det forholdsvis beskjedne tallet på ca. 500 besøkende, som var realiteten i begynnelsen.
Fri aldersgrense
Som en av få festivaler i landet, er det fri aldersgrense på Malakoff. Det tilrettelegges for dette med adskilte områder for dem under 18 år, og over 1.000 barn er innom i løpet av festivalhelgen.
— Vi har en ideologi om at det er viktig å tilrettelegge for konsertopplevelser for barn og unge. Vi har også en egen festivalcamp, et slags mini-Roskilde, for ungdom mellom 18 og ca. 27 år. Der lever de i Malakoff-bobla i tre dager, og en av fordelene med at dette foregår på en liten plass er at alle henger sammen hele tiden. Det er ikke så mange distraksjoner utenom festivalområdet. Malakoff skal både være en hipp og kul festival, men også en trygg festival.
Naustdal forteller at Malakoff er viktig for rekrutteringen i bygda, og de unge ser at her går det faktisk an å få til mye morsomt. Kommunen har en positiv drive, og tilflyttingstallene er positive.
— Jeg skal ikke si at Malakoff er ansvarlig for dem alene, men det setter kanskje prikken over i-en.
At alle er velkomne har uten tvil også mye å si for rekrutteringen av frivillige, og hele familien er gjerne med og bidrar.
— Dessuten er Nordfjordeid en liten plass, så vi er avhengige av at alle som bor her kommer, uansett alder, konstaterer Naustdal.
Den inkluderende ideologien gjenspeiles i alle ledd av festivalen. Ofte blir artistene som opptrer møtt av lokal ungdom som sørger for en varm velkomst og som tar seg av det praktiske. Samtidig leveres et helproft produkt som scenerigg, lyd og lys.
— Det er det ambivalente forholdet som skaper Malakoff-magien.
Samarbeidet er sjelen i festivalen
Det er ikke bare bare å arrangere en stor utendørsfestival der alt skal gå knirkefritt, og det aller viktigste for å klare å levere et profesjonelt og gjennomført produkt er å bygge gode team. Over 1.000 frivillige står på dag og natt for at både publikum og artister skal få en unik og god festivalopplevelse, og Naustdal sier at Malakoff ikke hadde vært mulig å få til uten lokalsamfunnet.
— Vi er prisgitt at de lokale vil ha oss her. Det er samarbeidet som er sjelen i festivalen! Det vi savna mest i pandemitida var å kunne møtes og få til fine ting sammen. Å kunne bidra i et prosjekt som er større enn seg selv. Det er fint å ha et stort, felles prosjekt på en liten plass som dette. Mange av de frivillige er ikke en gang så opptatte av musikken, de er med for det sosiale.
Både enkeltpersoner og lokale, frivillige lag deltar i prosjektet, og helt siden festivalen så dagens lys har ledelsen vært gode på å inkludere ulike grupper i samfunnet. Som en takk til alle de frivillige organisasjonene som bidrar, betaler festivalen ut 1,5 millioner hvert år, og de arrangerer andre kulturarrangementer gjennom hele året.
— Litt av filosofien er at vi viser at vi bryr oss om kulturlivet i bygda resten av året også. Det er en viktig dimensjon, at vi er en viktig aktør.
Undergrunn inntok festivalens hovedscene i 2023.
Foto: Sigve Brochmann Rasmussen
Ingen bevisst strategi
Kvalitet har alltid stått høyere enn kvantitet, både når det gjelder musikkprofil og fasiliteter. Mye av budsjettet går med til å gjøre publikumsopplevelsen ekstra bra, som å for eksempel tilby ordentlige toaletter i stedet for typiske festivaltoalett. Det har ført til at jungeltelegrafen har gått varm.
— Vi har egentlig aldri hatt et mål om å bli større, heller det motsatte, vi vil ikke bli for store og kommersielle. Vi har vært relativt dårlige på markedsføring og aldri hatt en bevisst strategi, men etter pandemien har folks konsertvaner endre seg, og vi har måttet bruke mer penger på promotering. Vi prøver å være aktive på de fleste flatene i sosiale medier, og vi må nok jobbe litt mer per solgte billett nå enn tidligere. Konkurransen er tøffere enn den var før.
Med et budsjett på 25 millioner, der kun to av dem kommer fra sponsorer og nesten ingenting fra offentlig støtte, er de avhengig av at publikum stiller opp. I år går de fra en tre til to-dagers festival, for at regnskapet skal gå opp.
— Det er publikum som betaler for festivalen vår, ved kjøp av billetter og mat og drikke. Det er lite som skal til før det ikke går så bra på en liten plass, og tanken på å måtte tjene nesten 25 millioner på to dager er nervepirrende, fastslår Naustdal.
Men så langt har det gått bra hvert år.
Styrer unna bygdefestival-imaget
Malakoff begynte som en ren rockefestival, men etterhvert har de inkludert flere sjangre som pop, elektronika og hiphop.
— Vi ønsket ikke å bli en gamlis-rockefestival, og nå har vi ca. 60% rock og 40% populærmusikk. I fjor var det faktisk crossover-banda som traff publikum aller mest, og det at vi fornyer oss tenker jeg er sunt. Men det er et viktig poeng å ikke gå den superkommersielle veien.
Å hele tiden være tro mot musikkprofilen og ikke bare gi publikum akkurat kun det de vil ha, mener Naustdal er noe av grunnen til at Malakoff har lyktes så bra som de har.
— Vi vil ikke være en typisk bygdefestival. Mange festivaler ute i distriktene går i den fella og tør ikke å utfordre publikum og bygge opp en spennende profil. Jeg har tro på at folk egentlig har lyst til å bli litt utfordret. Vi er fremoverlent på bookingen og må hele tiden være på og fornye oss, avslutter han.
Relatert innhold
— Det er vanligvis bedre lyd i rom her i Norge, noe som jeg ser på som en del av demokratiet
Musikkontorene og Music Norway lanserer ny mentor-ordning
