Lappeteppeøkonomi med Elias Tafjord:
— Enten er det penger, eller så er det ikke penger
Av Ingrid Lovise Anvik Hellenes
|Lappeteppeøkonomi er en god visuell fremstilling av en frilansmusikers økonomi.
Denne økonomien består i å få noen lapper (les: tusenlapper) fra ulike oppdrag, som til sammen utgjør hele lønnen. En musiker med slik økonomi er trommeslageren Elias Tafjord. Han hadde ikke egentlig bitt seg merke i begrepet selv, men da han reflekterte rundt det, syntes han at det var et dekkende begrep.
For Elias er økonomi enkelt:
— Enten er det penger, eller så er det ikke penger.
Jeg møter Elias på Tranen på Alexander Kiellands plass en sommerdag i juni. De sitatvennlige replikkene kommer allerede før jeg rekker å stille første spørsmål. Vi snakker løst om at folk med ordinære jobber og lønnsutbetaling én gang i måneden kanskje ikke helt forstår hvordan musikeres økonomi fungerer:
— Ikke engang musikere skjønner det, påpeker Elias.
Null prosent forutsigbarhet
Slik kunsten er fri, er dens tilhørende økonomi det samme. Og så lenge det er livsgrunnlag for det, har det ikke vært nødvendig med noen stor grad av formalisering og redegjørelse for hva som foregår. Da pandemien inntraff i 2020, ble situasjonen en annen. De aller fleste treffene på søkeordet «lappeteppeøkonomi» er i publikasjoner fra midten av 2020 og ut 2022. Pandemien gjorde at musikeres og artisters økonomi for alvor ble et tema under lupen, og «lappeteppeøkonomi» ble brukt som begrep i artikler på alt fra regjeringen.no og i rapport fra Kulturanalys Norden, til artikler i ulike aviser og nettsteder.
Da nedstenging i praksis betød yrkesforbud for de som lever av å samle folk, ble behovet for å forstå kunstnerøkonomien spesielt aktuelt. «Lappeteppeøkonomi» ble brukt som beskrivende begrep, og hvis man ikke før hadde ofret den sammensatte og utsatte økonomien oppmerksomhet, ble det naturlig å gjøre det nå som lappene forsvant.
Lappeteppeøkonomi
Lappeteppeøkonomi kan brukes som et bilde på en sammensatt økonomi. Musikere og andre aktører i musikkbransjen har gjerne en inntekt bestående av flere mindre inntektskilder, slik et lappeteppe gjerne er satt sammen av flere mindre lapper av ulike tekstiler. For musikeren kan dette for eksempel vises som at man får inntektene sine fra ulike oppdragsgivere og/eller fra ulike aktiviteter. Et scenario kan være at en musiker spiller i flere band og får honorarer fra konserter, i tillegg til å gjøre noen studiosessions med egne honorarer, ha noe inntekt fra vederlag, og noe fra royalties. Mange utøvere kombinerer også egen spilling med musikkundervisning, og denne inntekten kan også være en del av lappeteppet.
Elias Tafjord er trommeslager og lever av å være musiker. Han har bidratt i utallige prosjekter, både faste konstellasjoner og i mange enkeltstående produksjoner. På spørsmålet om hvilken grad av økonomisk forutsigbarhet han lever med var svaret «null prosent,» men det så ikke ut til å uroe ham i det hele tatt. Når regningene kommer, sjekker han kalenderen for den siste tiden og fakturerer for oppdrag han har gjort.
Da henter han raskt inn det han trenger.
— Jeg har sikkert gått glipp av mange tusen kroner fordi jeg glemmer å fakturere, sier han, mens han trekker på skuldrene og tar en bit av en croissant med ost og skinke, og nipper til cappuccinoen han helst vil ha tørr.
Viktig å få betalt for jobben
Begrepet «lappeteppeøkonomi» var ukjent for Elias frem til han fikk spørsmål om å stille til intervju om det. Han forteller at han tok begrepet opp i plenum i bilen på vei til lydsjekk, og diskuterte det med de andre han skulle spille med den kvelden. De resonnerte seg frem til at det måtte bety «en lapp her, en lapp der».
— Jeg hadde ikke tenkt på det sånn før, men jeg kjente meg igjen i det. Det ga mening.
Elias forteller at han «begynte å spille trommer før han kunne tenke». Allerede før han startet på musikklinjen på Foss videregående skole i Oslo, hadde Elias spilt trommer og fått betalt for det. Faren hans spiller tuba i The Brazz Brothers, en solid gjeng som har vært trofaste til sitt band i imponerende 45 år og kun lever av å spille i The Brazz Brothers. Akkurat dette er heller unntaket enn regelen - det at en musiker lever kun fra ett band, men bandet igjen lever av mange ulike jobber, og kan sies å ha en lappeteppeøkonomi.
Å vokse opp med en far som lever av å spille, viste Elias at dette var mulig. Samtidig hadde de samtaler hjemme om at å være musiker kunne være krevende økonomisk. Derfor lærte han tidlig å sette pris på sitt eget arbeid, og var bevisst på at det han gjorde når han gjorde jobber for andre, var nettopp det; en jobb.
— Det er viktig å få betalt for jobben man gjør. Veldig mange, spesielt managere og andre som jobber for artistene, presser musikere ekstremt på betaling. De sier at det ikke er penger, men de tjener jo enormt på det, sier Elias.
Han synes det er viktig å få rettferdig betalt, men er også opptatt av å vise skjønn og ikke se svart-hvitt på ting. Verdi for ham er veldig mye mer enn penger. Han liker å være med på mange ulike prosjekter og spille ulike sjangre; pop, indie, hip-hop, jazz og med orkester.
Hvem har du spilt med?
— Skal vi se i kalenderen da, sier han og finner frem telefonen.
Et raskt blikk over på kalenderen hans på telefonen forteller meg at han legger bak seg en travel periode. Han er en etterspurt ung mann, og det er med god grunn, tenker jeg.
— Jeg har aldri spart penger, men i fjor var det et så godt år at jeg faktisk opprettet en sparekonto, sier Elias med et smil og et lite skuldertrekk.
Du sier at du har null kontroll, utover at du vet at å være travel er bra. Blir du urolig av det?
Svaret kommer umiddelbart, kvikt og avfeiende:
— Næh, men man må ha ro i sjelen.
Oppleves økonomien oversiktlig for deg?
— Ja, til en viss grad. Det er ikke vanskelig - enten er det penger, eller så er det ikke penger.
Føler du deg fri?
— JA, kjempefri!
Elias Tafjord føler seg kjempefri, og har full og null kontroll på samme tid. Et lappeteppe er et teppe satt sammen av mange små lapper, i motsetning til et teppe som består av en stor bit av kun ett tekstil.