Langsiktige investeringer og økonomistyring for artister

Med mindre man har økonomiutdanning i bagasjen eller usedvanlig god tallforståelse, er det ikke alltid enkelt å vite hva som er smart å gjøre med pengene man tjener på en spillejobb, eller hvordan man i det hele tatt skal tjene nok til at man kan leve av drømmen.

Derfor kan noen råd fra en økonomidirektør være gode å ha.

En artist har flere ulike inntektskilder som for eksempel royalties fra strømmetjenester, Gramo og Tono-vederlag, konserthonorarer og inntekter fra kommersielle samarbeid. Shire har de siste årene sett et tydelig skifte i hvordan brands markedsfører seg. En TV-reklame er ikke lenger like mye verdt, men et samarbeid i sosiale medier med en kjent profil kan derimot være mye mer engasjerende.

— Det er naturlig at mulighetene for kommersielle samarbeid øker innenfor musikkbransjen også, fordi artister er gjerne personer som andre ser opp til og lar seg påvirke av.

Men Shire legger til at hovedfokuset er på musikken, og at et samarbeid med et brand må stå i stil til artistens uttrykk og verdier, og passe inn i strategien de har planlagt.

— De brandsene som ønsker å ta en posisjon innenfor kultur og som klarer å lage en connection sånn at det blir et troverdig samarbeid, er enklere å gå for.

Størst inntekt å hente fra live-markedet

Selv om det finnes mange måter å leve av musikk på i dag, kommer som oftest den største inntektskilden fra konsertspilling. Det er også den største investeringen man gjør som artist da det koster mye å produsere en stor turnè.

Shire referer til et reelt eksempel der nesten 80% av årsinntekten til en artist kom fra turnering.

— Men alt går hånd i hånd fordi du får ikke liveoppdragene uten å gi ut musikk. Selv om royalties kanskje bare generer 4%, er det den aktiviteten som gjør at du kan generere 80% fra live.

Det er heller ikke gitt at artisten går i pluss. Noen ganger er det til og med hensiktsmessig å gå i minus hvis turneen er en del av promoteringen av artisten. I Nora Collective samarbeider de med artisten om totalbudsjettet, og blir enige om alle kostnader. Åpenhet er av alles interesse, og forventningsavklaring er viktig.

— En betydelig del av inntektene forsvinner på veien, etter at alle kostnader blir trukket fra. Det må man lære når man blir artist, at ting koster. Du må betale alle som jobber med deg, transport, utstyr, og så videre.

Langsiktig planlegging og økonomistyring

Å ta økonomisk risiko kan være gunstig på lang sikt, men det er viktig å ha et overordnet blikk over hva som kommer til å lønne seg. De mer etablerte artistene har større spillerom og kan ta høyere risiko. Om du nettopp har sagt opp jobben din for å bli artist, er du avhengig av inntekter for å leve.

— Man kan ikke bare investere hele tiden hvis man ikke ser at det kommer noe ut på andre siden, påpeker Shire.

I Norge finnes det et hav av tilskuddsordninger for artister, opphavere og musikere, men det er ikke er en inntektskilde de fokuserer særlig mye på i Nora Collective. Rett og slett fordi Shires erfaring er at det koster mer enn det smaker.

— I vinter leverte jeg inn ti søknader på ulike prosjekter, og vi fikk bare èn innvilget på rundt 15-20.000 kroner til en innspilling på et prosjekt som kosta én million. Jeg vet at det er noen som har spesialisert seg på dette og som får mye ut av det, men jeg opplever ikke at det er lett nok, og at ordningene ikke alltid treffer de riktige folka. Jeg føler ofte at de treffer de som er superetablert og som trenger det minst, dessverre.

Derfor har de heller fokus på langsiktige mål og prøver å legge til rette for at artistene skal få mest mulig ut av karrieren sin.

Shire sier at hans viktigste oppgave ovenfor artistene er å fungere som en økonomisk rådgiver, og trekker frem merch-salg som et eksempel på noe som mange synes er gøy å ha, men som ikke nødvendigvis er en smart investering:

— Mange er opptatte av å produsere og selge merch. Men det er egentlig bare penger ut av vinduet, det koster mye å designe, produsere og frakte. Ofte er det ingen lur økonomisk greie, og da tenker jeg spesielt for de uetablerte artistene.

Ikke undervurder ringvirkningene av gode nettverk

Dersom man har nok kunnskap kan man som artist ta rollen som økonomidirektør selv, men det å være en del av et større apparat vil kanskje styrke karrieren.

Et management kan for eksempel bidra til å lande gunstigere avtaler, og ved å jobbe med folk og byråer som har opparbeidet seg et godt rykte i bransjen kan man tiltrekke seg flere relevante samarbeidspartnere. Dessuten står man ikke helt alene om det økonomiske ansvaret og man får ofte utbetalt et forskudd til å betale for eksempelvis innspillinger, og artwork. Uavhengig om man samarbeider med andre eller ikke, er det viktig å huske på at det tar tid å bygge opp en stabil artistøkonomi.