— Jeg råder alle nye artister til å lage sin egen erfaring først

Hos Buktafestivalen og Blårock i Tromsø er han bookingansvarlig, samtidig som han jobber som bookingagent i Nordic Live. Isak Harbitz jobber sammensatt i en hverdag hvor han både forhandler bookingavtaler på vegne av arrangør og på vegne av artist.

— Hvordan begynte du å jobbe med booking?

— Nei, jeg er som veldig mange andre en mislykket musiker. Jeg starta i Tromsøbandet Red Headed Sluts i 2012, og så The Modern Times i 2016. Jeg booket alt for bandet, og så ble det til slutt så mye at vi begynte å få tilbud fra bookingselskaper.

Etter en god del forespørsler fra bookingselskaper sluttet Harbitz å booke for The Modern Times. Agenten deres ble Eivind Fadnes i Nordic Live.

— Jeg kjente at det klødde fortsatt litt i fingrene, så jeg begynte å booke på Bastard Bar og Blårock i Tromsø. Da booket vi det vi syntes var de kule nye bandene, og vi booket norske artister som Hajk og .brenn. Vi prøvde å lage et miljø rundt det å være arrangør i Tromsø.

— Da var det litt sånn at jeg gjorde alt mulig, og da noen lokale band spurte om jeg ville booke for dem, så sa jeg ja til det, og startet Kaos Live. På denne tiden studerte jeg også pedagogikk, så det var litt som å ri to hester.

Ble ansatt i Buktafestivalen

Samtidig som Kaos Live vokste fikk Isak Harbitz tilbud om jobb i Buktafestivalen. Harbitz startet som bookingsjef i Buktafestivalen i 2019.

— Når du forhandler på vegne av Buktafestivalen, hva er det viktigste du må avklare?

— Der er veldig vanskelig å komme seg til Tromsø fra USA, så for vår del når det gjelder internasjonale artister er det viktig å få kontakt med noen som allerede er på reise i Europa. Vi har ikke størrelsen eller pengene til å fly en artist inn fra USA. Å holde seg oppdaterte på turnéer i planleggingsfasen er ideelt, sier Harbitz.

Videre forteller han at det er viktig å bake inn kostnader rundt reise og overnatting. Dette innebærer å sende bud inkludert reise, slik at dette ikke blir festivalens oppgave.

— Om du ikke gjør det står du plutselig med store administrative oppgaver hvor du for eksempel må skaffe fly og overnatting for 200 personer, så det viktigste for oss i forhandlingen er at artisten dekker reise og at vi betaler oss ut av det. Helt konkret, hvis en artist koster femti tusen og reise koster tretti tusen, så byr jeg åtti tusen. Så kan de velge om de vil reise billig eller first class.

Harbitz forteller at det er viktig med detaljerte bud. Dette kan inkludere hvilken scene bandet skal spille på, når de skal spille og billing.

— Det er sånne spørsmål du kan bli stilt om du ikke legger det inn. Da sparer man mye tid. Sender man et dårlig bud til en agent som sitter med 50 artister i USA, gidder de ikke bry seg. Så oppsummert; mest mulig info, ikke dekk reise, finn dem når de er på turné.

Isak forteller at det er vanskelig å svare generelt på hvor mye en artist koster, fordi det ofte er situasjonsbetinget.

— Hvis man byr på en norsk artist til en festival så vet man litt hvor det ligger. Hvis en artist for eksempel spiller på Parkteatret i Oslo sier det seg selv at jeg ikke byr like mye som en artist som spiller i Spektrum.

— Hvordan er det med internasjonale artister?

— Med internasjonale artister er det vanskelig å vite på hvilket nivå budet skal være. Jeg har sendt bud som har vært altfor lave, og bud som kanskje har vært for høye, litt med vilje, fordi vi holder på i Tromsø. Hvis du vil ha bandet, så er du kanskje villig til å betale litt ekstra så de skal velge Tromsø foran Paris. Jeg prøver generelt å ha en holdning til all forhandling at jeg skal være enig med meg selv om hva jeg er villig til å makse. Så går jeg ikke over det av prinsipp. Da får det bare være.

Da pandemien kom ble det vanskelig å håndtere situasjonen. Harbitz forteller at for å håndtere en slik krisesituasjon, bør man ha bygget opp en del kapital for å overleve, mens deres selskap var ganske nytt.

— Vi var to stykker med stimuleringssøknader langt oppi halsen. Vi hadde fjorten artister, og masse administrativt arbeid. Rebekka Tanke gikk ut av selskapet.

— Rebekka var en fantastisk partner å ha i firmaet, og hun er til dags dato blant de beste jeg har jobbet med i musikkbransjen hva angår administrativt arbeid.

Isak forteller at da han startet opp selskapet fikk han mye støtte fra miljøet i Tromsø. Lasse Pettersen (tidligere festivalsjef i Buktafestivalen) hjalp med bedriftsøkonomi og administrativ etablering gjennom Buktafestivalen sin mentorordning, og Fredrik Forssman i Musikkontoret Nord har vært en særdeles viktig mentor og støttespiller.

I 2021 la Isak ned KAOS og begynte å jobbe i Nordic Live.

— Det var vel etter jeg traff Ottar (Schanke Eikum, red.anm) en kveld på Festspillene i Nord-Norge i 2021 at vi fant ut at jeg skulle bli med der. Da tok jeg med meg artistene over dit og begynte hos dem.

Forhandling på vegne av arrangør vs. artist

Harbitz jobber fortsatt på begge sidene av bordet innen booking, og forteller om viktigheten av å ha respekt for begge sidene.

Hvordan er det å jobbe på «begge sidene av bordet»?

— For min del er det viktig å ha ryddigheten på det, at det ene har ikke noe med det andre å gjøre. I Buktafestivalen har vi en klausul i min kontrakt at alle artister som er tilknyttet Nordic Live/FKP Scorpio må godkjennes av festivalsjefen. Man skal ikke blande kortene og utnytte sin posisjon for å putte en artist jeg jobber med på en festival jeg jobber med. Det blir urettferdig og uetisk.

Harbitz forteller at arrangørsiden i bookingjobbene hans, Buktafestivalen og Blårock, er basert på idealisme. Der booker de artistene de ønsker å ha med, og ønsker ikke å tape penger på det.

— Det er et rart vakuum mellom booker og bookingagent. Vi er alle på samme lag, fordi vi jobber med dette for å skape konsertopplevelser som publikum liker. Uansett om vi selger eller kjøper.

Han forteller videre at det er sunt å minske gapet mellom partene, og kunne ha en kommunikasjon der man kan gi tilbakemeldinger om kjipe situasjoner.

— Det er viktig å være ærlig om det. For til syvende og sist så er alle agenter tjent med at arrangørene klarer seg bra, og vice versa.

Honorarene stiger

De siste årene har honorarene for artistene steget.

— Dette er et stort tema. Honorarene har eksplodert de siste årene på de norske artistene. Det er en slags helomvending på gang i festivalbransjen, der artistene begynner å bli større enn festivalene.

Tidligere var det ikke så mange festivaler i Norge. Han forklarer at det har skjedd en stor kommersialisering der store selskap har kjøpt opp store festivaler for å ha markedskontroll.

— Da får selskapene større økonomiske muskler. Vi merker at Buktafestivalen, som en liten uavhengig festival, blir som den lokale delikatesseforretningen som slåss mot den store butikkkjeden på andre siden av gata, der du får alt mye billigere og alt på samme plass.

Også for internasjonale artister har honorarene steget. Norge er et lite marked i forhold til resten av verden, og da kan artister ta høyere honorarer andre steder.

Unngå misforståelser og dårlig stemning

Som ny i booking, kan det oppstå dårlig stemning på grunn av mangel på kunnskap. Harbitz snakker om viktigheten av å respektere alles tid.

— Hvis jeg som bookingagent får en forespørsel på en av mine artister, så begynner jeg å sjekke med artisten, og en kollega begynner å sjekke reiseruter osv. Da har vi allerede begynt å jobbe. Så kommer vi tilbake og sier vi «ja, det passer» også sier de «nei, men vi gikk for noe annet». Det er ikke intensjonelt, men det er bortkasting av tid, og når man jobber med flere titalls artister vil det være en fulltidsjobb å planlegge konserter som ikke blir noe av. Det at man ikke skjønner at man kaster bort tiden til andre har jeg gjort selv da jeg var ny.

— Hvordan kan man unngå det?

— Vær tydelig, be om prisoverslag, og si at dette er uforpliktende.

Harbitz forteller at det er viktig å huske på å ikke gå tilbake på noe, og at kommunikasjon på telefon og på bransje-eventer kan gi problemer.

— Er kontrakten signert, så er den signert, da har du ikke noe du kan si på det, for da er det satt. Allikevel er det også en hårfin linje mellom hva som er en avtale og ikke. Det er mye kommunikasjon på telefon og mange som plutselig møtes på byen, eller etter noen glass på by:Larm, og sier at «hei, jeg sender deg bud til festivalen neste år». Når du kommer hjem og har sagt det til nitten stykk, men så har du bare fem plasser. Det kan det bli dårlig stemning av. Det er svært få som vil holde deg på det, men du inngår jo egentlig en avtale når du muntlig sier at «ja, jeg sender deg et bud på artisten din».

— Men jo lenger man jobber med det, jo bedre relasjon får man til de fleste, så man vet hvor man har hverandre. Det er litt som å sykle, man blir bedre for hver gang, sier Isak Harbitz.