— Jeg har ennå ikke hørt noe av kunstnerisk verdi som er generert av kunstig intelligens

Kunstig intelligens (KI) har utviklet seg enormt det siste året, fra å ha enkle chatbots til å kunne lage komplette album basert på våre favorittartister. Samtidig vokser skepsisen blant artister, låtskrivere og produsenter.

Hvor går egentlig grensa mellom å bruke KI som et verktøy og din egen kunstneriske integritet?

— Jeg har ennå ikke hørt noe av kunstnerisk verdi som er generert av kunstig intelligens, sier Sigurd Thomassen. Han er musiker og produsent, kjent fra Pow Pow og Midnight Machine.

Denne erfaringen viste hvordan KI kunne brukes som et kreativt verktøy, noe som gjorde artisten mer positiv.

— Da fant jeg ut at det sannelig ikke var så skummelt som jeg trodde. Nå er jeg mye mer åpen for å bruke det som et verktøy, for det får jo nettopp ta så mye plass vi selv velger å la det ta pass, forteller de.

Vårin Strand, også kjent under artistnavnet Vaarin, er mer enig med Thomassen enn Raine St. Frank. Men hun tror at KI er noe musikere må forholde seg til framover.

— Bransjen må nok forholde seg til KI på mange ulike nivåer, og arbeide for å skape rammer og reguleringer ved bruk av det, sier Strand.

— Det er nok viktig at vi skaffer oss erfaring samtidig som vi må diskutere og innføre reguleringer som ikke stopper utviklingen, men som gir oss muligheter til å kontrollere og følge den opp.

Kunstnerisk integritet og kunstig intelligens

— Jeg tror de fleste av oss artister har en høy kunstnerisk integritet, og dermed fort vil finne ting som utfordrer den å være skummelt, men jeg personlig tror ikke KI kan ødelegge for integriteten min, med mindre jeg lar den gjøre det, forteller Raine St. Frank.

Thomassen, derimot, uttrykker bekymring for at bruk av KI kan føre til at musikere blir late. Han frykter at den enkle tilgangen kan gjøre at artister og låtskrivere blir mindre villige til å investere tid og innsats.

— Kunstnerisk integritet handler egentlig om hardt arbeid og kompromissløshet, utover det handler det bare om smak og bittelitt talent. KI kan ødelegge dette ved å gjøre folk late, sier Thomassen.

Mye av det samme sier Strand.

— Det er for meg det unike håndavtrykket og DNA-et til mennesket i musikken, koblet opp mot arbeidsinnsats, håndarbeid, musikalitet, historiefortelling, formidling, lidenskap, sjel og kvalitet, forteller hun.

Hun er bekymret for at lytterne og forbrukerne av musikk ikke tar stilling til musikken.

— Jeg tror mange musikkforbrukere generelt kan bli litt passive og ikke ta stilling til musikken de konsumerer, selv om de er aktive lyttere.

Ane Finstad, også kjent som Ane.Fin deler lignende bekymringer.

— Som verktøy kan det fungere fint, men jeg tror også KI kan ødelegge, om det brukes i større grad enn menneskelig interaksjon for å skape.

Jeg tror KI kan ødelegge, fordi det da ikke lenger er en selv som har gjort det. Om KI blir brukt for mye, og ikke bare som et verktøy.

— Da har man jo ikke laget verket selv som kunstner? Det blir som om man styrer en maskin til å gjøre arbeidet, som baserer seg på tidligere data og ikke kunstnerens nytenkende skapning, sier Finstad.

Og slik er det vei til å bli, skal vi tro Thomassen. Han er bekymret for at utstrakt bruk av KI til å lage musikk vil undergrave markedet for andre musikere. Han mener det kan skape en slags ubalanse i musikkindustrien.

— At markedet overfylles med musikk som er kopier av det som faktisk er den viktige musikken. Det er allerede på vei dit, sier han.

Hvor går egentlig grensa?

Så hvor grensa går, virker å være opp til hver enkelt artist. Noen er ivrige etter å bruke KI som et kreativt verktøy, mens andre fortsatt ikke har utforsket muligheten. Noen, som Thomassen, mener at KI kan gjøre oss late og redusere verdien av menneskelig kreativitet. Ulike synspunkter blant artistene viser at det ikke finnes en måte å gjøre det på. Og at hver artist må finne sin egen balanse mellom KI og kunstnerisk integritet.

— Det finnes en del KI-plugins til å styre EQ, og slikt kan jo være nyttig for å lage ting som låter bra veldig raskt. Men når alt kommer til stykket er også miksing en del av den emosjonelle formidlingen av musikken, og derfor tror jeg det er farlig å overlate for mye til slike plugins, sier Thomassen.

Han kommer med et eksempel fra Coldplay sin låt Yellow. Der er skarptromma blitt «flippa ut av fase» med vilje.

— Et ganske sinnssykt valg, men det er nettopp det som er feil ved det som gir den følelsesmessige responsen når man hører det.

Finstad synes det er vanskelig å sette en klar grense for bruken av KI. Hun innrømmer at usikkerheten kommer av at hun selv ikke har testet KI noe særlig. Likevel ser hun potensialet, men mangelen på erfaring gjør det vanskelig å svare på hvor grensa går. Hennes usikre svar reflekterer den bredere usikkerheten blant artister som fortsatt ser på fordelene og ulempene ved KI.

— Jeg synes det er vanskelig å se hvor grensen for bruk av KI skal gå fordi jeg selv ikke har jobbet med det. Jeg er nok litt satt på den måten jeg er vant til å skape, og har derfor til nå heller ikke vært så fristet av å teste KI.

Likevel sier Finstad at hun kan være åpen for å teste KI som verktøy. Hun ser potensialet ved å skape nye ideer og til inspirasjon.

— Med det utgangspunktet jeg har, så synes jeg at det er helt okei å bruke det for å hente ut ideer, tekstfraser, litt som vi gjør i dag gjennom Rhymezone, sier hun. Jeg bør utfordre meg selv mer på å teste det ut, så jeg kan finne ut av hvordan det kan benyttes som verktøy og være bevisst på hvilke utfordringer som kan følge med, sier hun.

Raine St. Frank er en av artistene som er mest åpne for å bruke KI. Selv om de er positiv til det, er de tydelig på at KI ikke skal overta hele den kreative prosessen. For artisten er det viktig å bevare kontrollen over prosjektene og sikre at de fortsatt reflekterer deres egen kunstneriske integritet.

— For det er nettopp den prosessen jeg virkelig elsker, med å forsvinne inn i mitt eget hode og skildre til krampa tar meg, noe som er en del av hva å skape musikk betyr for meg. Grensa for meg, vil jeg dog si at går på at så lenge verket føles autentisk som meg selv og jeg kan gå god for det og stå for det, så gjør jeg det. Være seg om det er et prosjekt hvor det er benyttet KI som verktøy eller ei.

For Strand går grensa fra å være en inspirasjon til å være en kopi.

— Et verktøy kan hjelpe deg på veien til et mål, dersom verktøyet definerer målet og oppfyller målet er det noe annet.

— Om du bruker det som inspirasjon, til utfordring og det fører deg nærmere målet, gir det mening. Men om du er tilskuer til din egen skapelsesprosess, gir KI ingen mening. Da er du etter mitt syn ikke lenger hovedkomponist eller tekstforfatter. Det er noe annet om du tilfører, skrur, forandrer, krydrer og formaterer for å komme frem til målet. Da er du eier av prosessen og bruker KI som et verktøy for å nå målet ditt.

Hjelpsomme råd

På spørsmål om hvilke råd artistene ville gitt til andre som vurderer å bruke KI til å lage musikk, varierer svarene. Noen, som Raine St. Frank, oppfordrer til å eksperimentere og utforske nye verktøy. Mens andre, som Thomassen, advarer om risikoen for å bli late og miste kunsten. Det er klart hvem som er positive og hvem som er skeptiske til KI, noe som reflekterer den bredere debatten i musikkbransjen om KI sin rolle i kreativitet og kunst.

Thomassen blant annet har uttrykt at han ennå ikke har hørt noe av kunstnerisk verdi som er laget av KI. Hans råd til andre artister er derfor preget av denne oppfatningen.

— Lær heller å spille et instrument, eller ta opp lyder med mikrofoner. Det er faktisk enklere å komme frem til noe av emosjonell verdi sånn, enn å prøve å gjenskape det gjennom en datamaskin, forteller han.

Finstad var blant de som ikke hadde testet KI så mye, og synes det var litt vanskelig å uttale seg om hvordan hun ville brukt det. Hun mener det beste rådet er å holde seg oppdatert på utviklingen og skaffe seg kunnskap om KI. På den måten kan artister være informerte og gjøre bevisste valg om hvordan de vil bruke KI, om de ønsker det.

— Fordi kunnskap er makt. Vi bør dykke inn i de tingene vi synes er skummelt så vi kan være med å påvirke utviklingen i stedet for å «melde oss ut» i alt vi er skeptisk til. Vi blir en del av utviklingen alle sammen, enten vi vil eller ikke, sier hun.

Raine St. Frank derimot har andre tanker. Hen er overbevist om at det er verdt å teste ut KI og oppfordrer andre artister til å ta sjansen. Hen mener at eksperimentering med KI kan åpne opp for nye kreative muligheter og bidra til å utvide kunstneriske grenser.

— Go for it! Ikke vær redd for å prøve nye ting. Det er sånn vi beveger oss framover og vokser som mennesker og artister. Husk på at du ikke trenger å gi ut noe du ikke liker eller føler du kan stå inne for. Kanskje blir det ditt nye favorittverktøy, avslutter de.