— Det var veldig mye rart som skjedde i starten, og vi var nødt til å ta noen grep hvis vi skulle fortsette

Nå håndterer han all booking og logistikk for bandet selv - når de ikke har med seg hele KORK på lasset, vel og merke. For Vamp har det vært en lang reise. Det er nesten ikke en plass i landet som ikke har hatt Haugesund-bandet på besøk.

Staveland anslår at de i snitt har spilt 100 konserter i året de siste 30 årene.

Viktig å bevare tålmodigheten

Han beskriver den første tiden med konserter på studentstedene. Det var en periode hvor økonomien var utfordrende og hvor Vamp bygde opp sitt publikum.

Så lenge en ikke har en stor hit som det første en gir ut er det en omvei en er nødt til å gå, mener Staveland. En må overbevise publikum. Sakte, men sikkert.

Prosedyrene sitter

For Vamp gikk dette bra: Første gang var det kanskje mellom åtte og tretten betalende i salen, neste gang mellom femti og sytti. Til slutt var det smekkfullt! Bandet fikk mye spilletrening og Staveland fikk i tur og orden god trening i å booke konserter.

Han har blitt kjent med de fleste scenene i Norge, har et bredt nettverk og vet hvordan han vil ha det.

— Jeg liker å drive med logistikk, det er én ting. Men også det at jeg nå følger hele linjen fra jeg lager låten til den kommer ut til publikum. Dét er ganske spennende. Så får jeg også et avbrudd fra det å sitte med toner og noter og lage nye sanger, så jeg trives med det. Har nesten blitt avhengig av å gjøre det. Prosedyrene sitter og så har jeg god hjelp av turnélederen vår, som også leverer utstyr og sånt.

Fornyelsens kraft

En karriere går sjelden rett til værs og blir der. I løpet av 30 år vil det sannsynligvis utarte seg mer som en berg-og-dalbane. Når vi spør Staveland hvordan Vamp har jobbet med booking når det har vært vanskelige tider, kommer mye av svaret tilbake i det kreative og fornyelse av konseptet: Det handler om å gi publikum noe nytt.

Et godt eksempel i Vamp-historien er de to samarbeidene bandet gjorde med KORK (Kringkastingsorkesteret) i 2005 og 2010. Lenge før Karpe Diem og andre norske navn i det hele tatt vurderte å booke seg inn i Oslo Spektrum, var Vamp pionerer i spillet og fylte hovedstadens konsert-storstue til randen.

— Det fungerte jo utrolig bra fordi det ligger så mye symfonisk i musikken vår fra før, med strykeinstrumenter. Sjangermessig var det full klaff!

Han beskriver det å flytte fra studentstedene og de mindre klubbene til noen av de største idrettshallene i denne tiden, som en overgang. Som noe «kjempestort og skummelt». Og de lurte litt på hvor de var på vei. Et viktig grep en kan ta, når en styrer det meste selv, er å hele tiden prøve å tenke på hva en ikke har gjort enda. Det gjelder både når det kommer til spillested og konsept.

Staveland forteller at Vamp er opptatt av å besøke steder de synes ser kule ut - også utenfor de største byene.

I jubileumsåret 2021 slapp bandet albumet «Tiå det tar», spilte teater og gjennomførte en akustisk turné, deres første av den slags. Da ble det bygget en scene over kirkebenkene, som en slags boksering midt i kirkerommet, hvor de kunne komme tett på publikum.

— Vi er hele tiden på leting etter å utforske, prøve og ikke bare se oss tilbake. Det er jo lett å gjøre akkurat dét i et jubileumsår, men vi spiller nesten bare nye ting. Det er litt for å pirre både publikum og oss selv. De skal vite at de kommer aldri til å få det de tror de skal få, når vi legger ut på turné. Og jeg tror óg at dersom vi bare hadde stått der og «covret» oss selv, så hadde vi mistet de, litt etter litt.

Fordeling av ansvar og risiko

En del har endret seg for et turnerende band de siste 30 årene. Det er ikke lenger snakk om å selge mye fysisk musikk på veien, slik en kunne gjøre før. Det har også blitt en utfordring at enkelte kulturhus har blitt så dyre å komme inn i at det er vanskelig å ha bærekraftige billettpriser for å dekke utgiftene til større band og crew, ifølge Staveland.

Likevel har Vamp gjort mye på samme måte som de har gjort det siden 1993, da Staveland tok over all bookingen:

Etter hvert som det begynte å komme mye folk og bandet ikke lenger spilte for døren, fant de ut hva som måtte til for å dekke de faste utgiftene og satte det som garantisum - for deretter å lage en prosentfordeling med den lokale arrangøren utover det. Etter nullpunktomsetning (eller break-even, som brukes mye i sjargongen, red.anm) avtales prosentfordeling av billettinntektene til bandet og til arrangør, avhengig av hvor mye som ligger i de ulike pakkene.

Staveland tror bandet har gjort god forretning på nettopp dette, for dersom det blir for mange underskudd får en ikke komme tilbake. De få gangene de har sett at det blir et underskuddsprosjekt har bandet også betalt ut arrangørene.

Han er også tydelig på at det gjelder å få overskudd på turnévirksomheten som helhet, selv om bandet også kan velge å spille mindre steder for å dekke inn noen av utgiftene. Med ti mann i reisefølget er de nødt til å ta en fridag innimellom og da løper utgiftene til kost og losji.

— En må alltid regne med, på en slik tre uker lang turné, at noen konserter skal gå godt i pluss, noen går så vidt i pluss på og noen få konserter kommer vi til å tape penger på. Men turnéen, summa summarum, skal gå i overskudd. Ellers kan en ikke holde på i lengden.

Trives på mindre scener

Selv om Vamp har gjort store konserter i Oslo Spektrum og opptrådt under verdensmesterskapet i ski og på Rådhusplassen i forbindelse med VG-lista har bandet, ifølge Staveland, ingen ambisjoner om å være der over tid. De har ingen nedre grense for hvor de spiller og kan ofte ta mindre konserter for å begrense utgiftene når de er på turné.

— Du vet, de små konsertene er ofte de gøyeste. Det blir veldig intimt og tett på, det blir som å være på en god privatfest innimellom. Så nei, vi har ingen grenser så lenge vi klarer å gjennomføre og det går opp sånn helhetsmessig.