— Å lytte til musikken er det første de fleste komiteer gjør når de skal vurdere en søker. Heldigvis!

Det er to tema som ofte går igjen: Budsjett og tekstlengde.

Mange søkere lurer på hvordan budsjetter skal settes opp og hvorfor inntekter og utgifter må gå i null. Noen ganger hjelper hun til med å sette opp enkle budsjetter. Det handler mye om å hjelpe folk å forstå prinsippene, mener hun selv.

Hvilke beløp kan en søke om?

Det hersker en del usikkerhet fra søkerne om hva slags beløp en kan søke om fra de enkelte ordningene. Mjølhus Jacobsen anbefaler å se på tidligere tildelingslister for den enkelte ordningen for å skaffe seg et inntrykk av dette.

— Hva er det vanlig å få til en innspilling av et popalbum, for eksempel? Hos Fond for lyd og bilde ligger det kanskje mellom 50.000 og 80.000 kroner. Da tenker jeg at det er fornuftig å søke om en sum i dette sjiktet, og heller se på om det finnes flere tilskuddsordninger for innspillinger som du også kan søke hos. I de fleste komiteer er det et pluss at du har søkt om midler fra flere steder, og at du også bidrar selv med egenfinansiering.

Hun forteller at hennes «drømmesituasjon» i en veiledningsprosess er å se et ferdig utkast til søknaden. Da er det nemlig enklere for henne å se hva søkeren kanskje mangler eller hvor hen har bommet.

Gir dere også veiledning til andre tilskuddsordninger enn NOPAs egne?

— Vi i NOPA representerer populærmusikken i all sin bredde, og det er de aktørene vi er til for. Vi ser dessverre ofte at de faller litt ut i mange tilskuddsordninger, hos Kulturrådet for eksempel. Derfor har vi gjort en innsats på å gi søknadsveiledning også til de som søker Fond for lyd og bilde, Norsk kulturfond og Musikkfondene, i tillegg til våre egne ordninger.

Ifølge Mjølhus Jacobsen gjør NOPA dette fordi de kjemper for at populærmusikken og populærkomponistene skal få en litt større del av kaka når det kommer til offentlige midler.

— Vi håper at søknadsveiledning og korrekte søknader fra våre medlemmer, og låtskrivere og artister fra populærfeltet generelt, kan være med å bidra til at de får en større andel. Det vet vi jo ikke sikkert. Det finnes en oppfatning hos mange at det kun er de som er gode søknadsskrivere som får tildelinger, men jeg tror det handler mer om å fylle ut søknadsfeltene riktig og være veldig bevisst på hva du søker på og hva du skal gjøre for pengene.

— Det kan i hvert fall ikke skade at flere låtskrivere innen blant annet pop, hip-hop, rock og metal søker mer i de ordningene som tradisjonelt har hatt høyere tildeling til samtidsmusikken eller jazzfeltet, legger hun til.

— Litt misforstått

Er det noe mange søkere «gjør feil» i dine øyne, og som kanskje fører til at de ikke når opp i kampen om tilskudd?

— Det lurer forsåvidt jeg også på, for jeg vet jo ikke alltid hva som er grunnen til at søkere jeg har veiledet ikke får innvilget søknadene sine. Ofte kan en bruke veldig mye plass på å skrive om hvem en er, hva en har gjort før, og fremsnakke egne meritter. Og så kommer det helt nederst at «jeg skal nå skrive et nytt album». Da bør en heller bruke mer plass på å fortelle om hvordan albumet skal høres ut, hvordan musikken skal arbeides frem, tematikk og for eksempel hvilke musikere en har med. Ut i fra de utkastene jeg ser er det nok også litt gjentakende at mange føler de må bruke 5.000 tegn eller 2.000 ord fordi det står at det er plass til det. Og mange tror at en lang søknad fremstår bedre overfor en komité. Det tror jeg er litt misforstått.

— Jeg prøver alltid å utfordre søkere til å bli mer effektive med ordene sine og ikke gjenta seg selv.

Det er også hennes erfaring at en del ikke helt vet hva slags musikk en skal legge ved en søknad og ofte glemmer å ta med en beskrivelse av hva disse filene er.

— Å lytte til musikken er det første de fleste komiteer gjør når de skal vurdere en søker. Heldigvis! Legg ved en eller flere ferdig utgitte låter som du er skikkelig fornøyd med og som representerer kunstnerskapet ditt. Har du en demo i god lydkvalitet som illustrerer hva du er i gang med, kan dette gjerne legges ved også. Og skriv da tydelig i søknadsteksten: «Jeg har lagt ved den låten og den låten. Den låten er en demo, den andre er utgitt i 2019». Da er det veldig klart for komiteen hva de faktisk lytter til.

Hun forteller at det er noen søknadsportaler som har et eget tekstfelt hvor en kan forklare vedleggene. Men de fleste har ikke dette. Da er det viktig å finne plass til dette i feltet for prosjektbeskrivelsen.