Musikkrettigheter:
Hvem tar vare på rettighetene dine internasjonalt?
Av Audun Selnes
|
Sondre Lerche har lenge vært medlem av den amerikanske rettighetsorganisasjonen ASCAP - i tillegg til Tono og Gramo i Norge.
Foto: Tord Litleskare
De norske rettighetsorganisasjonene TONO og Gramo har begge avtaler med tilsvarende organisasjoner verden over.
Som medlem av disse skal du derfor i teorien motta vederlag automatisk om musikken din blir spilt på radio eller etter en konsert i utlandet.
Vet du at den siste singelen din går på fast rotasjon på tysk radio eller du planlegger en lengre turné i Danmark, kan det likevel være lurt å ta kontakt direkte med TONO eller Gramo for å være sikker på at musikken din er og blir registrert riktig der den blir spilt.
Om musikken din ikke blir fanget opp av systemene til de nevnte organisasjonene, kan du gå glipp av inntekter du har krav på.
Personell «på bakken»
Flere norske artister og opphavere har gode erfaringer med å være medlem direkte i en utenlandsk rettighetsorganisasjon.
Bergensartisten Sondre Lerche, som har bodd i USA i 15 år, har hatt et «langt og godt forhold» til den amerikanske rettighetsorganisasjonen ASCAP.
— Jeg har opplevd det som et pluss, og husker jeg var glad for at TONO stilte seg positive til det, selv som det virket som en litt ny situasjon der og da. Nå opprettholder jeg et godt forhold og medlemskap hos begge og ser at mangelen av en motpart til Gramo, i USA, er noe som gjør at en setter ekstra pris på det norske opplegget, sier han til Musikkontoret.
Om musikken din hovedsakelig spilles i Tyskland eller USA kan det være at du burde vurdere medlemskap i henholdsvis GEMA eller ASCAP.
Fordelen med dette er at du har personell «på bakken» i hovedmarkedet ditt, i tillegg til at innsamlingen og utbetalingen ofte går raskere om du er medlem i en organisasjon som holder til der din musikk spilles.
Selv om musikken skrives, spilles inn og produseres i Norge, kan den spre seg til alle verdens hjørner.
Foto: Brett Zeck / Unsplash
Bør ha et visst omfang - og være forlagt
Medlemskap i flere rettighetsorganisasjoner, såkalte splittmedlemskap, er ikke uvanlig. Du bør likevel ha et visst omfang dersom det skal lønne seg.
Det kan være en del ekstra administrasjon knyttet til skatt og regnskapsføring om du har større inntekter via en utenlandsk organisasjon. Er du på et nivå som tilsier at det er mye penger å hente utenlands, er du sannsynligvis også moden for å signere med et musikkforlag.
Stine Osmo Lieng, daglig leder i Musikkforleggerne, mener at medlemskap i flere rettighetsorganisasjoner er unødvendig.
— Problemet er løst ved å signere med et musikkforlag som administrerer låtskrivernes rettigheter og er ansvarlig for at pengene kommer inn også utenfor Norge, sier hun til Musikkontoret.
Stine Osmo Lieng er daglig leder i Musikkforleggerne. Hun har tidligere jobbet som Creative Manager i Warner Chappell Music og har sittet i Musikkforleggernes styre i åtte år som observatør, varamedlem og styremedlem.
Foto: Sarah Winona Sortland
