Prestasjon og prestasjonskultur:
Hva kan musikkbransjen lære av idretten?
Av Ingrid Lovise Anvik Hellenes
|
Kjetil André Aamodt har pratet med Musikkontoret om prestasjonskultur og hva musikkbransjen kan lære av idretten. Her er han fotografert under verdensmesterskapet i alpint i 2003.
Foto: NTB / Imago / Ulmer
Kjetil André Aamodt og jeg snakket sammen om prestasjonskultur. Dette er et tema Kjetil André kjenner bedre enn de fleste, og hans engasjement rundt menneskers utvikling og helse var veldig tydelig.
Mitt første spørsmål forble også det eneste. Spørsmålet lød: Hva er dine umiddelbare assosiasjoner til prestasjon?
«Når man skal ta ut det beste av seg selv – nå sitt potensiale, både som individ og et lag. Hvordan kan du som individ bidra til å ... altså: Når du blir god av å jobbe sammen med noen, så er det en god kultur, når du blir bedre av å jobbe sammen.»
Selv om alpint, Kjetil Andrés disiplin som historisk idrettsutøver, er en individuell idrett, er altså laget og kulturen rundt noe han trekker frem med det samme. Å ha en god prestasjonskultur er helt grunnleggende og essensielt i hans syn på individuelle bragder.
Når han snakker om laget, er det ikke bare teamet og støtteapparatet rundt utøveren, men de andre som du trener med og også konkurrerer mot. Han understreker at det er viktig å feire hverandres gode resultater, og ønske hverandre godt.
Viktig å feire resultater
— Der det er en god prestasjonskultur, lar man seg inspirere av hverandres gode resultater. Man gratulerer og feirer, sier Kjetil André.
— Suksess kan være ensomt, skyter jeg inn.
— Det kan det, bekrefter han etter å ha stoppet litt opp og tenkt over det, før han fortsetter:
— Det er noe man oftere kan se i ungdommen. Da er det mer sjalusi også videre, og det er ikke bra for kulturen. Da har man dårlig kultur, og det trekker hverandre ned og holder tilbake prestasjonene. En god kultur derimot, kaller man gjerne en vinnerkultur. Her blir man bedre av å trene sammen.
— Det skjedde for meg i 1994 på Lillehammer. Jeg var 22 år, følte presset og følte at alle forlangte gull. Det var en dyr lærepenge. Da flyktet jeg fra nervøsiteten og glemte hva jeg skulle gjøre. —Kjetil André Aamodt
Kjetil André ser på individuell prestasjon som en pyramide, der god kultur må være i bunnen før du kan bygge i høyden.
Han trekker frem fire faktorer som utgjør en god prestasjonskultur:
-
Rollemodellen peker seg gjerne ut som en naturlig leder ved å være den som er best i gruppa. I ungdomsårene kan det være litt tilfeldig at hvem som er best på grunn av fysisk utvikling. Da kan det hende at den beste utøveren ikke er den som er det beste forbildet for de andre, altså at personen har dårlig verdier og holdninger. Over tid, i det lange løp, ser vi at jevn innsats og ekstrem dedikasjon er det som gir de jevnt høye prestasjonene hos utøverne som tar det lengst. De som var best tidlig fortsetter ikke nødvendigvis å være det. Grunnen kan være at de som får til ting uten å legge ned mye innsats, ikke lærer seg gode rutiner og vaner for å trene mye og holde progresjonen oppe.
Hvis den som presterer best også er den som har de beste holdningene og verdiene, er dette positivt for vinnerkulturen i gruppen. Kjetil André trekker frem Aksel Lund Svindal som en slik person. Svindal var så vanvittig god, gjorde de riktige tingene og var ydmyk. Han søkte inspirasjon hos alle – både de som gjorde det betydelig dårligere enn han og de som var yngst. De yngste er også på vei.
Vi kan se denne tendensen i musikkbransjen også. De som blir barnestjerner og får mye oppmerksomhet tidlig årene, er sjeldnere de som holder ut i gamet lengst. De lange og solide karrierene ser vi derimot hos de som har jobbet jevnt, dedikert til prosjektet sitt og hatt gode verdier.
-
Kjetil André trekker frem god kommunikasjon som den andre nøkkelfaktoren for gode prestasjoner.
— Det må være høyt under taket. Man snakker til og ikke om, og dette foregår i møter. Møtet fortsetter ikke i garderoben etterpå.
-
Faktor nummer tre er ingen Jantelov og misunnelse.
Andres gode resultater er til inspirasjon og fortjener feiring, oppmerksomhet og gratulasjoner. Alle er nysgjerrige med spørsmål til vinneren, og vinneren deler erfaringene sine.
-
Siste faktor, faktor nummer fire er respekt. Vi har individuelle forskjeller som gjør at man har ulike behov for trening. Noen vil trene mye andre mindre.
Det er lov å stille spørsmål og utfordre hvis man ikke ser noen utvikling.
Kjetil André Aamodt på scenen med artist Samsaya under Frilansfrokost om prestasjonskultur og psykisk helse, arrangert av Creo, Musikkontoret Møst, Samspill og Nordic Black Theatre på Salt i 2020.
Foto: Karstein Grønnesby
Motivasjon
Motivasjon er avgjørende for å holde ut i lengden og for å gjenta gode prestasjoner.
— Jeg sto ikke på ski fordi jeg hadde lyst til å komme på TV, ta OL-gull og alt det der. Jeg sto på ski fordi jeg elsket å stå på ski. Suse nedover fjellsidene. Det var det som gjorde at jeg fortsatte.
Det er også viktig å ta ansvar for sin egen utvikling og ikke sitte og vente på at noe skal skje.
— Mange av de som ikke tar ut det beste av seg selv, de sitter og venter på at noe skal skje, venter på å få et opplegg. Man må være med å utfordre de man jobber med.
Å ta ansvar for egne prestasjoner handler også om å ikke skylde på omstendighetene hvis det går dårlig. Skylde på vær, vind, utstyr eller støtteapparat. Alle har de samme forholdene den dagen, og det er noen ting man ikke kan gjøre noe med. I blant kan du faktisk gjøre noe med mer enn du tror.
— Ser du noen som har lyst til å prestere, så kan du fortelle dem konsekvensene av valgene de tar.
— Mange av de som ikke tar ut det beste av seg selv, de sitter og venter på at noe skal skje, venter på å få et opplegg. Man må være med å utfordre de man jobber med. —Kjetil André Aamodt
Prestasjonsangst, er det et kjent fenomen for deg?
— Det var en evig kamp for meg. Alle forventet at jeg skulle levere. Jeg har funnet ut at det er to måter å forholde seg til det på. For det første: Vi flykter fra den. Når man flykter fra nervene kan man bli veldig resultatorientert. Fokusert på gullmedaljen for eksempel, og da går det dårlig. Det skjedde for meg i 1994 på Lillehammer. Jeg var 22 år, følte presset og følte at alle forlangte gull. Det var en dyr lærepenge. Da flyktet jeg fra nervøsiteten og glemte hva jeg skulle gjøre. Den andre måten – det du bør gjøre, er angripe og ta vare på nervøsiteten. Aksepter den du er og at du er nervøs. Fokuset er på det du skal gjøre. Etter Lillehammer i 1994 aksepterte jeg nervøsiteten min og levde med den. Det er helt naturlig å bli nervøs når man har jobbet hardt for noe.
Til slutt snakket vi om helse. Jeg spør Kjetil André hva hans tanker om helse er. Temaet han vinkler samtalen inn på dreier seg om spiseforstyrrelser.
Hva er dine tanker om helse?
— Det er et stort kroppsfokus - ikke bare i idrett, men i samfunnet generelt. Det mentale henger sammen med det fysiske der. Hvis du blir for tynn, spiser for lite, så slutter hodet å fungere, og det kan bli veldig farlig. Det er avgjørende med kompetente ledere og trenere som har riktig fokus. At foreldrene følger med. Man må tørre å varsle og prate åpent hvis man ser at noen blir for tynn eller havner i feil miljø.
På idrettsfronten finnes det ulike ressurser og sentere der man kan få hjelp. Sunn idrett og Olympiatoppen er eksempler.
Hva kan musikkbransjen lære fra Kjetil André sine perspektiver?
- Del av dine beste råd, nettverk og lær av hverandre
- Ryddig kommunikasjon - snakke til ikke om
- De beste lærer bort til de yngste - dette er noe vi gjør med ulike mentorordninger
- Sunn helse som går på kroppsfokus. Utseendet har ofte mye fokus i underholdningsbransjen og kan skape usunt press. Kanskje burde vi få på plass noen ressurser som kan feltet, utfordringene og interessene. Kurs for de som jobber med unge artister, være seg managements, labels eller booking
