Hilde Selvikvågs unike Hageturnè

Det kan være demotiverende å jobbe med booking for seg selv, og for mange artister betyr det at man må kontakte utallige festivalarrangører uten engang å få et svar.

Hilde Selvikvåg valgte å i stedet skape sitt eget konsept.

Flere hundre søknader

Gjennom en nettportal kan folk sende inn et søknadsskjema der de forteller om seg selv og om hagen sin, og hvilke datoer det kan passe å få besøk. I år fikk Hilde inn flere hundre søknader fra folk i hele landet som ville stå som vertskap på en av konsertene hennes. I overkant av 40 hager ble valgt ut, og på hver konsert dukker det som regel opp mellom 60 og 80 publikummere.

Billettene selges via en link som hageeierne selv bestemmer hvem som skal få tilgang til. Konsertene er med andre ord ikke åpne for alle, kun spesielt inviterte.

— Det er viktig at folk vet om at søknadsskjemaet finnes. Derfor har jeg samarbeidet med PR-byrået Sesong 1. Samtidig som jeg lanserte mitt tredje album i vår, lanserte jeg også hageturneen. Som en del av promoplanen besøkte jeg både Nitimen i P1 og God Morgen Norge på TV2, og det er nok medvirkende faktorer til at det kom inn så mange søknader i år, tror Hilde.

I tillegg til Sesong 1 jobber Hilde tett med pressekontakt Stine Oliversen fra Driv.Huset som tar seg av det administrative og logistikken i forbindelse med turneen. For god planlegging er uvurderlig på en såpass lang og utradisjonell turnè, men det er likevel ikke alt man har kontroll over.

Konsert blir det uansett

Selv om det ifølge Hilde har vært fint vær på 90% av konsertene hittil, hender det at det må tys til en plan B.

— Da jeg skulle spille på en brygge i Erfjord ble det plutselig lyn og torden, fem minutter før konsertstart. Alt blåste avgårde, men da rigga vi til inne i naustet i stedet. Alle hjalp til og det ble konsert til tross for uværet.

En av fordelene med å komme hjem til folk og spille i hagene deres er at publikum kommer tettere på enn på «vanlige» konserter, og formatet gir Hilde mulighet til å fortelle historiene bak låtene.

— Det er jo veldig koselig! Vi blir godt kjent med hageeierne og publikum, jeg vet navnet på mange av dem.

Samtidig kan det være krevende å by så mye på seg selv.

— Det er utrolig viktig at vi kan roe ned etter konsertene, og derfor bor vi for eksempel sjelden hjemme hos dem vi besøker, men leier oss inn på hotell eller en AirBnB. Vi sender også ut et infoskriv på forhånd der vi ber om et backstage-område hvor vi kan trekke oss litt tilbake når vi har behov for det.

Et turnèbudsjett som går i pluss

Hilde har virkelig funnet sin greie. Ikke bare er hagekonsertene økonomisk bærekraftige med få utgifter, konseptet gir også stor verdi i form av opplevelser og publikumsbygging.

— Billettsalget stresser vi ikke med. Vi har ikke husleie for eksempel, det har man jo hvis man skal spille i kulturhus.

De eneste utgiftene er drivstoff, overnatting og Tono-vederlag som Hilde betaler selv da det er hun som står som arrangør av konsertene. Inntektene kommer fra billettsalg, og hageeieren må garantere for minst 25 solgte billetter. I tillegg har Hilde med seg en liten pop-up-butikk hvor hun selger plater og merchandise, blant annet hagehansker.

Ingenting er overlatt til tilfeldighetene og konseptet er gjennomført, bokstavelig talt til fingerspissene.

— Folk som har vært på hagekonsertene vil ofte ha konsert i sin egen hage neste år, og mange av dem kommer gjerne på noen av de offentlige konsertene jeg spiller. De blir fort et trofast kjernepublikum, og via hagekonsertene utvides både potensielle spillesteder og publikumsskaren.

Etter rundt 130 spilte hagekonserter har minneboka fylt seg opp, og noen opplevelser står sterkere enn andre.

— Jeg spilte nylig på en sommerfest i et borettslag i Oslo. Det å få være med på å samle folk er utrolig inspirerende og hyggelig. Eller da vi var ute på øya Varaldsøy i Hardangerfjorden og folk i alle aldre møtte opp på konserten. Det var rørende å se flere generasjoner kose seg på konsert sammen.