Oppstartsfase for band:

Fra øvingslokalet til festivalscenen - med overskudd i regnskapet

Av Ivar Bjørnson

| 21. februar, 2022
I samarbeid med

GramArt

Det er ofte i øvingslokalet veien til store bokstaver på festivalplakatene for alvor starter.  Foto: Michael Henry / Unsplash

Det er ofte i øvingslokalet veien til store bokstaver på festivalplakatene for alvor starter.
Foto: Michael Henry / Unsplash

Dette er et eksempel på hvordan en oppstartsfase (rent økonomisk) kan foregå for et band. Slik kan du vurdere om det du driver med er en hobby eller noe som kan skape økonomisk inntjening over tid.

Tenk at du og to venner har en trio.

Det første året har dere utgifter til øvingslokale, strenger og promotering i form av en bunke plakater. Dere gjorde en vellykket julekonsert på slutten av året, som dere fikk symbolske 5.000 kroner for.

Beskrivelse Kostnad Inntekt
Øvingslokale 10.000
Strenger 1.000
Promo 4.000
Honorar julekonsert 5.000

Resultatet er et underskudd på 10.000 kroner.

Ved årets slutt gjør vi en vurdering opp mot de fire punktene som blir gjennomgått i denne guiden, og slår fast at det fortsatt dreier seg om hobby; virksomheten drives ikke for egen regning (dere har betalt regningene fra «egen lomme»), har enda et temmelig begrenset omfang, og er enda ikke egnet til å gå med overskudd.

Det eneste punktet som kan sies å være «innfridd» er punktet om en viss varighet – dere har jo planer om å holde på en god stund!

Festivalopptredener og litt større format

Neste år blir det tre lokale festivalopptredener. For hver konsert får dere nå 5.000 kroner, og julekonserten er nå etablert som tradisjon – denne gangen får dere 10.000 kroner.

Inntekten er således oppe i svimlende 25.000 kroner, men med økt aktivitet øker også utgiftene:

Øvingslokalet koster det samme som fjoråret, dere bruker litt mer på strenger og annet forbruksmateriell, samt promotering. På festivalene måtte dere nesten oppgradere med lydtekniker og lystekniker til totalt 18.000 kroner.

Beskrivelse Kostnad Inntekt
Øvingslokale 10.000
Strenger 2.000
Promo 5.000
Lydtekniker (3 konserter) 9.000
Lystekniker (3 konserter) 9.000
Honorar festival (3 konserter) 15.000
Honorar julekonsert 10.000

Igjen blir resultatet minus 10.000 kroner.

Bergenfest er en av landets største festivaler og et yndet mål for de fleste som legger ut på veien i sommermånedene. Foto: Tord Litleskare

Bergenfest er en av landets største festivaler og et yndet mål for de fleste som legger ut på veien i sommermånedene.
Foto: Tord Litleskare

Nå er vi enda et stykke på vei mot næringsdrift, punktet om et visst omfang må kunne sies å være oppfylt, og med interessen fra flere festivaler som resultat av årets tre meget vellykkede opptredener er det håndfaste utsikter til overskudd over tid.

Det eneste som nå gjenstår, er at inntektene overgår utgiftene gjennom året, slik at det kan sies at virksomheten drives for egen regning.

Krav oppfylt

Det tredje året skjer det.

Ti konserter, hvorav ni festivaler honorert med 10.000 kroner og julekonserten holdt seg på samme prisnivå som året før.

Dette året ble lyd- og lysteknikere også med på julekonserten, så totalt honorar til teknikere ble 60.000 kroner. Øvrige utgifter til øvingslokale, forbruksmateriell og promo landet på 20.000 kroner.

Beskrivelse Kostnad Inntekt
Øvingslokale 12.000
Strenger 3.000
Promo 5.000
Lydtekniker (10 konserter) 30.000
Lystekniker (10 konserter) 30.000
Honorar festival (9 konserter) 90.000
Honorar julekonsert 10.000

Overskuddet blir 20.000 kroner for året.

Dermed er også kravene om å drive for egen regning, samt være egnet for overskudd, oppfylt.

Da skal dere påfølgende år levere næringsoppgave for år tre – året hvor dere gikk fra hobby til næringsdrift. I tillegg leverer dere skjema RF-1298, som viser inntekter og utgifter fra de to foregående årene. Dersom skattemyndighetene godkjenner overgangen fra hobby til næring, vil dere også få trukket fra underskuddet fra oppstartsårene.

Husk at denne oppstartsfasen maksimalt kan vare fem år.

Artikkelforfatter Ivar Bjørnson er gitarist og låtskriver i metalbandet Enslaved. Han har gjennom årenes løp opparbeidet seg et godt grep om bandøkonomi, regnskapshåndtering og innsending av ulike skjemaer. I tillegg til å være rockestjerne er han styreleder i GramArt. Foto: Christian Misje

Artikkelforfatter Ivar Bjørnson er gitarist og låtskriver i metalbandet Enslaved. Han har gjennom årenes løp opparbeidet seg et godt grep om bandøkonomi, regnskapshåndtering og innsending av ulike skjemaer. I tillegg til å være rockestjerne er han styreleder i GramArt.
Foto: Christian Misje

GramArt

GramArt er en interesseorganisasjon for artister, musikere og studioprodusenter innen populærmusikken. De er Norges eldste og mest erfarne artistorganisasjon og gir deg hjelp til hele karrieren; relevante medlemsfordeler, rådgivning, et stort nettverk og sosiale sammenkomster. Med et tydelig oppdrag for en begrenset kunstnergruppe, har de dessuten stor innflytelse på artistøkonomien gjennom forhandlingsutvalg og politisk påvirkning.

Besøk GramArt