Fra fans til patrons

For å leve av musikk er alle som lager det avhengig av å ha fans som er villige til å betale for musikken. Det finnes ingen oppskrift som funker for alle, men det finnes flere muligheter enn man kanskje tror.

Gisle Martens Meyer, kjent under artistnavnet Ugress, har lyktes med å bruke Patreon som en vesentlig inntektskilde.

Meyer har levd av musikk siden 2000, og beskriver musikken sin som «filmatisk elektronika, en blanding av musikken til en 80-talls sci-fi-film mixet med 90-talls breakbeats, lett krydret med skitne synther og obskure samples».

Han lager musikk for film, TV og spill, i tillegg til egne album. I mai fremførte han bestillingsverket «What is the City but the People?» på åpningen av Festspillene i Bergen.

Fanskaren befinner seg stort sett i alderen 25-45 år, jevnt fordelt i Norge, USA og Nord-Europa.

— Jeg ser det godt når jeg er ute på turné. Fansen min er i stor grad folk som er ganske like meg selv. Det er ikke så veldig overraskende at man tiltrekker seg folk som er opptatte av de samme tingene, sier Meyer.

Fleksibel livsstil

Meyer gjør alt det administrative arbeidet som følger med en artistkarriere på egenhånd. Han har tidligere samarbeidet med managere, men på grunn av måten han strukturerer karrieren sin på, blant annet med digitale plattformer og verktøy, er ikke behovet for en manager stort nok til at det vil lønne seg økonomisk.

Patreon derimot, har vist seg å være både relevant og verdifullt.

Dagens digitale muligheter gjør at man som artist kan bo hvor man vil. Man trenger ikke nødvendigvis å turnere hele tiden for å ha noe å leve av da man kan nå ut til fansen og holde dem oppdatert via internett. Meyer forklarer at en litt alternativ inntektskilde som Patreon gir ham større frihet som artist.

— Jeg kan si ja til det jeg har lyst til å gjøre, og mer nei til det jeg ikke synes er like spennende, som for eksempel å lage musikk til reklame.

Innovativ inntektskilde

Lenge før verden ble nedstengt i 2020 hadde Meyer tenkt på muligheten for å benytte seg av en plattform med betalingsmur sånn at han kunne tjene penger på musikken sin utover de vanlige strømmetjenestene.

— Da pandemien inntraff, var det en gylden mulighet for å teste ut livestreaming. I starten var folk ivrige og interesserte i å både se på og betale for konsertene, men tallene gikk fort nedover. Jeg syntes det var gøy å livestreame og funderte på hvordan direkte fan-støtte kunne bli en vedvarende inntektskilde.

Valget falt altså på Patreon. Mange av Meyers fans hadde allerede hørt om Patreon da han introduserte det for dem, og det at det opplevdes som gjenkjennbart gjorde terskelen for å bli medlem lavere.

Noe som er viktig å huske på dersom man har lyst til å gjøre noe lignende selv, er å avklare hvem som eier musikken og innholdet man vil dele. For Meyer som eier alle rettighetene selv, er det fritt frem.

— Jeg har frihet til å utnytte innholdet som jeg selv ønsker, og jeg har alltid dokumentert alt jeg gjør ekstensivt. Så jeg har etterhvert et stort arkiv å utnytte. Dette er nyttig i stillere perioder hvor jeg ikke kan eller vil presentere nytt materiale.

Det magiske tallet

Ifølge Meyer er en god tommelfingerregel at rundt 1 prosent av alle følgerne du har fra før i sosiale medier og på strømmetjenestene vil kjøpe medlemskap i Patreon for å få tilgang på eksklusivt innhold. Sett fra dette perspektivet er Patreon og lignende plattformer sannsynligvis mest effektivt for artister som allerede har en ganske stor følgerskare.

— Med énprosentteorien som utgangspunkt hadde jeg en strategi om at i løpet av ett år så ville jeg få en inntektsstrøm på en sum som var høy nok til at tiden jeg ville bruke på å skape innhold ville lønne seg.

Meyer forteller at han tjener 84.000 kroner i året på Patreon. Det er ca. 0,5 prosent av fansen hans som har kjøpt medlemskap. Av medlemmene er det noen få som aktivt gir tilbakemeldinger og respons, mens andre kun observerer. Omtrent halvparten av medlemmene er såkalte «støttemedlemmer» som ikke nødvendigvis benytter seg aktivt av medlemskapet, men som uansett ønsker å bidra. Han forteller også at for ham har Patreon en ekstremt stor kunstnerisk verdi.

— Jeg blir mye mer bevisst på hva jeg gjør, og får mer innsyn og oversikt over eget kunstnerskap når jeg presenterer musikk for medlemmene på Patreon før jeg slipper den offentlig. Å løpende formulere teoretisk innsikt i mitt eget arbeide er også bra for søknadsskriving.

Betaler seg i både penger og drivkraft

Meyer presiserer at dette er en strategi og metode som passer for ham, men ikke for alle, og understreker at andre artister må finne sin greie.

— Jeg tror det viktigste og første rådet bør være: Gir det kunstnerisk mening? Vil en abonnementsløsning med publikum gjøre musikken eller deg som artist bedre? I så fall er kanskje ikke de økonomiske rammene så viktige.

Umiddelbare tilbakemeldinger fra medlemmene er uvurderlig i en skaperprosess.

— Patreon fungerer som en drivkraft for meg. For eksempel la jeg ut arbeidet med et bestillingsverk da jeg var halvveis i prosessen for medlemmene, fordi det er en fin måte å teste ut materialet på og oppdage hva som funker og ikke, hvordan det oppleves å dele musikken med noen, men fortsatt ha mulighet til å gjøre justeringer før man sitter med et endelig resultat.

Men det å måtte produsere nytt og spennende innhold for et betalende publikum hver måned kan også ha sine baksider og tilføre artistlivet et ekstra stressmoment.

— For all del, Patreon kan også være stressende, spesielt i perioder hvor jeg helst vil produsere uten å presentere. Men i det store og det hele betaler det seg, både økonomisk og kunstnerisk. Den vedvarende effekten er positiv.

Meyer deler all musikk han gir ut minst én uke før med medlemmene, og holder gjerne digitale lanseringsfester via Zoom der han spiller hele skiva live. Men han spiller ikke bare streamingkonserter, han drar også på turné, som oftest sammen med en lydtekniker og en trommis. Underveis på turneene arrangerer han Patreon After-Party Meetups i forbindelse med konsertene.

— Blodfans følger ikke bare med digitalt, de kommer på liveshow også, konstaterer han.

Kommer ikke unna statistikk og strategi

En del av den digitale hverdagen til artister i dag er å forstå og følge med på statistikk og data. Man kan hente ut nyttig informasjon om fansen som igjen kan brukes til å legge gode markedsføringsstrategier og til å booke turneer. Meyer turnerer både i Norge og i utlandet.

— Jeg vet hvor fansen min bor og drar dit de er. For min del kommer rundt 10 prosent av Spotify-følgerne fra et gitt geografisk område på konserter, og jeg er på den måten ikke fullstendig avhengig av lokale promotører. Det er ganske forutsigbart.