— Folk tenker ikke på at de får fradrag og at dette handler om hele næringskjeden, fra tjenesteyter til den som kjøper tjenestene

For å komme til bunns i en del momsrelaterte spørsmål flere Musikkontoret-lesere har stilt den siste tiden, tok vi tak i regnskapsfører Kristian Straume Stundal. Han er faglig ansvarlig i Gerhard & Sønn, som har mange kunder fra kulturbransjen i sin portefølje:

Alt fra artister, management, plateselskap, musikkforlag og innspillingsstudioer.

I Sverige er det kulturmoms på seks prosent, ifølge Tono. Kristian trekker også frem tolv prosent moms vi betaler for kinobilletter og adgang til større idrettsarrangement i Norge.

— Si at vi skulle brukt tolv prosent som sats, det er jo et politisk spørsmål hvor en skal legge det, på konsertbilletter. For det er det mange er redd for, at man skal legge på 25 prosent på fakturaen og så blir det så dyrt. Men hvis den som får fakturaen er en profesjonell aktør så får jo vedkommende fradrag for moms, og bryr seg ikke. Og dette fortsetter i hvert ledd. Du beregner moms og mottakeren får fradrag for det, helt ned til konsertbilletten. Hva kan den være på? 200 eller 900 kroner? Det er så stort spenn at min påstand er at konsertgjengeren ikke vil merke tolv prosent påslag. Men musikeren som skal kjøpe en gitar til 30.000 kroner - eller en fiolin til 300.000 kroner - merker at hen får igjen momsen.

Komplekst

Tone Østerdal er direktør i Music Norway, og tidligere leder for konsertarrangørenes organisasjon Norske kulturarrangører. Hun sier til Musikkontoret at momssaken har mange sider og understreker at det ikke er en vedtatt politikk om spørsmålet i Music Norway per i dag.

— Men i kraft av at vi heier iherdig på musikk som næring så ligger det innforstått at vi ser behov for en opprydding på MVA-området, og vil stille oss bak et opprop om innføring av kulturmoms med lav sats.

Ifølge Østerdal er det flere grunner til at en del kulturaktører er skeptiske til innføring av kulturmoms.

Hun forteller at mange av de som er for legger til grunn at det skal innføres en lav sats på for eksempel seks eller tolv prosent. Dette er imidlertid ikke gitt og vil kreve politisk vilje, mener hun.

I tillegg er det uklart hva som for eksempel ville skjedd med momskompensasjonsordningen, som i dag er fordelaktig for mange frivillige konsertarrangører.

— Det er heller ikke sånn at bransjen har vært tydelig på hva vi ber om innføring av MVA på. Er det bare konsertbilletter, eller også honorarer? Skal hele næringskjeden inn i MVA-systemet, eller skal det være en mulighet for frivillig registrering dersom du omsetter for et beløp under en gitt grense – og hvor bør eventuelt den grensen gå? Dette vil særlig være et sentralt spørsmål for artister og utøvere, hvor mange kvier seg for å MVA-registrere virksomheten sin og hva det vil kreve å levere momsregnskap.

Østerdal sier at momsspørsmål fort blir veldig tekniske og at regnestykkene blir kompliserte når noen aktører i næringskjeden er momspliktige, mens andre er unntatt.

Hun mener at en av de største utfordringene i dag er problemet med såkalt innelåst MVA, der aktørene som er avgiftspliktige ikke får løftet av MVA-kostnaden fullt ut, slik merverdiavgiftssystemet egentlig forutsetter, fordi avgiften er bakt inn i vederlagene til de delene av bransjen som står utenfor systemet.

— Når de avgiftspliktige aktørene er så uttalt for innføring av kulturmoms så er altså det fordi de sitter og ser på alle 25-prosentene de går glipp av. I dette perspektivet er det hevet over enhver tvil at det å få alle aktørene i næringskjeden inn i MVA-systemet vil være avgjørende for å realisere mer av det kommersielle potensialet i musikknæringen, sier Østerdal.

Må være villige til å opptre som næringslivsaktører

Et mer overordnet poeng, som Østerdal personlig tror er viktig, er at musikk aldri kommer til å bli tatt på alvor som næring før de som opererer i musikkbransjen trer inn i MVA-systemet.

— Det vil alltid være mer på spill for aktørene i musikknæringen enn bunnlinjen alene, men samtidig må vi være villige til å opptre som næringslivsaktører hvis vi skal tas på alvor som det. Da er det å forholde seg til MVA en selvfølge. I forlengelsen av dette er det relevant å se til reiselivsnæringen, som har mange likhetstrekk med musikknæringen, og som har hatt en formidabel utvikling de siste tiårene, godt hjulpet av virkemiddelapparatet. Reiselivsnæringen har i dag momssatser på henholdsvis 12, 15 og 25 prosent, noe som gir den norske reiselivsnæringen viktige konkurransefortrinn i et globalt marked. Den samme effekten har den svenske kulturmomsen på seks prosent for aktørene i svensk musikknæring.

Hun legger til:

— En kulturmoms med lav sats vil også være helt avgjørende for oss her hjemme, og vil blant annet kunne bidra til at flere musikkrettigheter beholdes på norske hender.