Festival- og konsertvirksomhet i lokalsamfunnet
Av Tonje Halbjørhus
|
Rockerne i The Hives på scenen under Hultsfredfestivalen i 2008.
Foto: Christian Örnberg / NTB
Hva skal til for å lykkes som arrangør av musikkarrangementer på et lite sted - og hva er fallgruvene?
Hultsfredfestivalen var en av Sveriges største indiefestivaler fra 1986 til 2010. Den var ekstremt populær, men måtte til slutt avvikles.
Jonas Bjälesjö bor i Norge og jobber som førsteamanuensis og leder for to musikkutdanninger ved Høgskolen i Innlandet. Han har skrevet en doktoravhandling om den kjente festivalen i hjembyen Hultsfred.
Han mener det er noen åpenbare faktorer som spiller inn både positivt og negativt når man skal drive festival på et lite sted.
Avhengige av hverandre
Hultsfredfestivalens suksess handler først og fremst om ildsjeler som fikk ting til å skje, og en mentalitet om at man ikke trengte å være god på det man skulle gjøre, fordi det viktigste var å gjøre det. Slik ble ideer faktisk gjennomført. Og så jobbet alle i lokalsamfunnet mot et felles mål til tross for at man kanskje hadde ulike tilnærminger og drivkrefter til hvorfor man gjorde det.
— Min mamma for eksempel, hun jobbet ikke på Hultsfredfestivalen fordi hun elsket musikken. Hun gjorde det for fellesskapet og for å jobbe sammen med andre på hennes alder, for Hultsfred. Folk la inn en innsats for noe større enn seg selv, sier Bjälesjö.
Han forteller en historie om da strømmen gikk på en av scenene og de måtte skaffe et dieselaggregat umiddelbart, midt på natten. Da brøt de seg like greit inn hos en av de lokale bedriftene som hadde et sånt, la igjen en lapp om hva som hadde hendt, tok med seg aggregatet og fikk strømmen tilbake.
— I blant tenker jeg at en festival som dette kanskje er lettere å få til på et lite sted hvor alle kjenner alle. Hva skulle liksom eieren av dieselaggregatet si til at de brøt seg inn? «Jo, bare det er tilbake på mandag». Hadde han blitt sint ville hele lokalsamfunnet fått vite om det, og det hadde han ikke sluppet unna med. Man er veldig avhengige av hverandre i et mindre samfunn.
Mangel på endringsvilje
Det er nettopp denne avhengigheten av at alle samarbeider som noen ganger kan stikke kjepper i hjulene. Som med de fleste festivaler, har det også for Hultsfredfestivalen gått opp og ned.
Til slutt var det ikke lenger økonomisk mulig å arrangere festivalen, og årsakene er sammensatte.
— Jeg tror at mye av grunnen er økt konkurranse. Det kommer flere og flere festivaler nær byene. Og så tror jeg at publikum ikke lenger synes det er like attraktivt å dra på sånne festivaler hvor man lever festivallivet i bobla i tre dager med fest, fyll og telt. Rølp, heter det vel på norsk, forklarer Bjälesjö.
En annen viktig faktor er mangel på viljen til å endre på det som alltid har vært sånn. Da det nærmet seg slutten for festivalen i 2010, fikk de som drev den ideen om å sette sammen et styre og finne ut om de kunne gjøre ting på en ny måte, men ironisk nok var de ikke like endringsvillige som de skulle ha det til.
— De satte seg sammen med de samme folkene som hadde drevet festivalen i alle år. Jeg satt også i styret, og foreslo å få inn litt yngre krefter, kanskje noen av studentene mine? Kanskje noen kvinner, ikke bare eldre menn? Men svaret jeg fikk var: «Nei, nei, de har ingen erfaring fra å drive festival.» Og nettopp dét er poenget.
Jonas Bjälesjö holdt foredrag om Hultsfredfestivalen på Sørveiv 2024.
Foto: Markus Lillesund
Etableringstips
Til deg som kanskje drømmer om å starte din egen festival, har Bjälesjö noen gode råd å komme med, og trekker frem viktigheten av å ha et tydelig konsept.
— Man må ha en sterk idé, og virkelig brenne for det!
I tillegg mener han det er viktig å bygge opp den sosiale og kulturelle kapitalen.
— Artister i dag må ha nære relasjoner til fansen, og det handler egentlig om å bygge den sosiale kapitalen, som gjør at publikum får en sterk følelse av å kjenne artisten. Det gjelder når man skal bygge staben som skal jobbe med festivalen også. Kulturell kapital handler om kredibilitet, status og pondus. Hultsfredfestivalen hadde høy kredibilitet og mange av de unge hadde en oppfatning om at man måtte dra dit fordi der kunne man oppdage de artistene som kom til å bli store i fremtiden. Og det ville de ikke gå glipp av.
Det er ingen hemmelighet at det er risikabelt å drive festival. Nesten alle kostnader skal betales før man begynner å tjene penger. Derfor sier Bjälesjö at det er lurt å få på plass midler fra sponsorer før festivalen starter.
— Og så skal man alltid tenke på å booke lokale band, fordi de drar med sine venner. Så om man har en mindre festival, se til å ha de største lokale artistene, og kanskje de regionale også. Det drar folk.
For band som vil spille på festivaler, har han et ess i erme:
— I mange band finnes det ofte noen som også spiller i andre band, som ikke er like store. Se litt på sånne ting, fordi da kan kanskje det ene bandet få spille hvis man også tar med det andre, til en litt bedre pakkepris for eksempel, oppfordrer han.
Jonas Bjälesjö tror ikke publikum lenger synes det er like attraktivt å dra på festivaler hvor man lever festivallivet i bobla i tre dager med fest, fyll og telt. Her fra Hultsfred-campen i 2007.
Foto: Fredrik Sandberg / NTB
Musikk - en viktig næring
Også her hjemme i Norge finnes mange eksempler på hvordan musikk skaper samhold, og hvordan samarbeid mellom konsertarrangører og næringsliv kan bidra til et bedre kulturliv.
Mira Svartnes Thorsen, festivalsjef for Ravnedalen Live og eier og styreleder for konsertscenen Vaktbua i Kristiansand, sier at det viktigste de gjør for å utvikle Kristiansand som musikkby er å bygge broer ved å snakke med alle, og at den største konkurrenten ikke er hverandre.
— Det handler om å prøve å si at vi vil bli sterkere når vi står sammen, og utvikler oss sammen. At vår fremste konkurrent er sofaen og TV-en. Og vi er jo et moderne leirbål. Det er på konserter folk kommer ut og møter hverandre, sier hun engasjert.
At musikk er viktig for folk flest, mener hun det ikke lenger bør være noen tvil om.
— Man må skjønne at å investere i musikkaktiviteter er en samfunnsøkonomisk klok investering i noe som er langsiktig. I Sveits hadde de et prosjekt hvor de byttet ut tre realfagstimer i uka med musikk og samspill. I løpet av de årene dette prosjektet holdt på, så de at elevene ble flinkere i både matematikk og språk, og de så at det ble færre konflikter.
Likevel er det ofte pengene det står på, når det kommer til realisering av musikalske prosjekter i bybildet.
— Hvordan musikk kan bidra til byutvikling har blitt snakket om i mange år. Det har det jo. Vi vet at musikk fungerer på demente, musikk fungerer på folk som er utsatt for traumer, for å nevne noe. Musikk gir glede i livet, det er kanskje den ene tingen folk har til felles: Vi elsker musikk, selv om det er ulike typer musikk. Hvis man skal ha musikk inn i både by og samfunn, så må man være villige til å betale for det, poengterer Thorsen.
