KI i musikkproduksjon:
Er det noe kunst i det kunstige?
Av Ingrid Lovise Anvik Hellenes
|
Ole Henrik Antonsen er styreleder i NOPA og TONO. Han er optimistisk når det kommer til de kreative mulighetene som kommer med kunstig intelligens, men kritisk til hvordan verktøyene er trent opp.
Foto: Frank Michalsen
Kunstig intelligens (KI) har for lengst blitt et velkjent og mye brukt begrep.
De store tech-selskapene er ikke beskjedne når de proklamerer hvor banebrytende teknologien er, og hvilke enorme konsekvenser det vil få for samfunnet.
Også når det kommer til musikkproduksjon betyr KI store muligheter og utfordringer.
Musikkontoret har snakket med styrelederen i NOPA og TONO, Ole Henrik Antonsen, og GramArts kommunikasjonsansvarlig, Lasse W. Fosshaug, om hvordan man kan skape kunst med kunstig intelligens.
En venn eller fiende?
NOPA, som er foreningen for norske komponister og tekstforfattere, har hatt KI som et av de største temaene på Arendalsuka i både 2023 og i 2024. Styreleder Ole Henrik Antonsen har lang erfaring som låtskriver og musikkprodusent i inn- og utland, og har derfor et godt utgangspunkt for å forstå hvilke muligheter som kommer med KI.
Når jeg spør ham om KI i musikk er en venn eller fiende, er hans umiddelbare svar: «Både og».
— For musikkprodusenten er KI helt klart en venn. Både i form av eksisterende verktøy, og det vi vil se i nær fremtid. For den enkelte låtskriver tror jeg også vi vil se gode KI-verktøy som kan hjelpe i skaperprosessen. Det som dog er viktig å huske er at man ikke blir for sløv, man må hele tiden være på hugget å bruke sin menneskelige kreativitet i tillegg til verktøyene. Jeg har liten tro på å bare lene seg på teknologien alene. Det sagt, så vil KI medføre at mennesker i en del sammenhenger vil bli utkonkurrert av langt billigere maskiner. Så for låtskrivere og musikkprodusenter som gruppe, kan KI være en trussel for inntekten, sier Antonsen.
— En annen sak er at KI-verktøyene er trent på mengder av eksisterende musikk, skrevet av mennesker. Dette har skjedd uten samtykke fra opphaverne og uten økonomisk kompensasjon, som er et grovt overtramp. NOPA og TONO har jobbet veldig mye for å endre denne praksisen det siste halvannet året. Det er et omfattende arbeid, som krever mye internasjonalt samarbeid, legger han til.
— Det som dog er viktig å huske er at man ikke blir for sløv, man må hele tiden være på hugget å bruke sin menneskelige kreativitet i tillegg til verktøyene. Jeg har liten tro på å bare lene seg på teknologien alene. —Ole Henrik Antonsen
Antonsen fortsetter:
— Tech-gigantene har jobbet med å utvikle KI i flere år. De hadde de beste advokatene i verden med seg da de lanserte teknologien på det som for oss ble dag null. Juridisk sett, kommer en bakpå. Det er ikke første gang den teknologiske transformasjonen skjer gradvis og uregulert. Vi så det samme med streaming i starten.
Han er optimistisk når det gjelder de kreative mulighetene som kommer med KI.
— Ny musikkteknologi, som da el-gitaren og trommemaskinen kom, revitaliserte musikken. Det er lenge siden det har skjedd noe nytt i samme grad. Noe vi ikke har tenkt på før. Det ville vært kult om kunstig intelligens kunne bety noe slikt, avslutter Antonsen optimistisk.
Lasse W. Fosshaug er kommunikasjonsrådgiver i GramArt.
Foto: Heidi Furre
Viktig å vise solidaritet
Lasse W. Fosshaug i GramArt følger Antonsen når det gjelder det opphavsrettslige, så vel som de kreative mulighetene. Han peker på at KI sannsynligvis vil kunne ta jobben fra mange produsenter, og oppfordrer musikere til å vise solidaritet.
— KI brukes allerede mye. For eksempel i ulike plug-ins i Ableton og annen musikkprogramvare. Nyvinninger skjer daglig, og vi i GramArt får et stadig klarere bilde av hvilke konsekvenser KI får og kan få for våre medlemmer. Noen arbeidsplasser er spesielt truet. Da tenker jeg på de som komponerer musikk til jingler og bakgrunnsmusikk på YouTube, for å nevne noen. Miks og master er noe som KI allerede kan gjøre ganske anstendig, og det vil bare bli bedre. Dette kan være en besparelse for mange, men også dette er en kunstform og vi oppfordrer alle som har muligheten til å bruke profesjonelle, til å gjøre det. Lydproduksjon er et fag som krever spesiell kompetanse og erfaring, og for å holde liv i denne næringen er det viktig å bruke fagfolkene.
— Lydproduksjon er et fag som krever spesiell kompetanse og erfaring, og for å holde liv i denne næringen er det viktig å bruke fagfolkene. —Lasse W. Fosshaug
Fosshaug mener også at solidariteten hos artister må gå bredere ut enn kun til musikkfeltet.
— Vi må vise solidaritet med hele kunstfeltet. Ikke bruk KI for å lage thumbnails og albumcover. Bruk illustratører og kunstnere så langt det går. Hvis du ikke synes det er fett at andre bruker stemmen din eller musikken din på å trene KI-er, tenk på at grafikerne og forfatterne nok føler det på samme måte. Dette er en enorm teknologisk omveltning, og om kunstnerne skal ha en sjanse, må de stå sammen, slår Fosshaug fast.
Steinar Jeffs, musiker og lektor, ved UiA jobber mye med KI i CreaTeME, og tror KI innen kort tid vil være så normalt at vi ikke er bevisst at det eksisterer.
Foto: UiA
Forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid
Ved Universitetet i Agder har de startet CreaTeME (som står for Center for Excellence in Creative use of Technology in Music Education, journ.anm).
Steinar Jeffs, musiker og lektor, ved UiA jobber mye med KI i CreaTeME, og tror KI innen kort tid vil være så normalt at vi ikke er bevisst at det eksisterer.
— KI blir stadig mer inkorporert i teknologien vi bruker, og det er kanskje bare et spørsmål om tid før KI er så integrert i alt vi bruker at vi slutter å være bevisste på at det eksisterer.
Jeffs forteller at de på UiA jobber med å koble dataingeniører og musikere sammen for å undersøke de nye mulighetene.
— CreaTeME har mye aktivitet fremover. Vi planlegger å arrangere en workshop som samler dataingeniører og musikkprodusenter for å forske på KI og musikk. Vi skal også ha en workshop om bruk av interaktiv KI i improvisasjon sammen med en forsker fra IRCAM i Frankrike.
Er det noe kunst i det kunstige? Dette spørsmålet stiller jeg i tittelen på denne artikkelen. Det å skape musikk koker ned til å dreie seg om å ta valg. Om verktøyene blir smartere og mer tilgjengelige, noe som senker terskelen for å skape noe som låter ferdig, endrer ikke faktum at å skape dreier seg om valg. Å benytte kunstig intelligens til å skape, står heller ikke i veien for å skape på tradisjonelt vis.
Kunstig intelligens gir mulighet for at flere kan skape kunst, også på nye måter.
