— En attraktiv og aktiv bydel med puls og sjel

Bryggeriet Tou hadde sine siste produksjonsperioder i Stavanger Øst i 1987/88. Mange bedrifter i industriområdet hadde da for lengst flyttet til Forus, av hensyn til logistikk og for å effektivisere produksjonen sin.

— Da Tou startet sin aktivitet på 2000-tallet var det en bydel ingen beveget seg i – i hvert fall ikke på kveldstid. Det var slum, rett og slett, forteller Per Arne Alstad.

Over 14.000 kvadratmeter

På spørsmål om hvilken betydning han tror Tou har hatt for byens identitet, svarer Alstad at huset ble selve definisjonen på identitetsbygging i Stavanger Øst.

Han utbroderer:

— Byutviklingsprogrammet Urban Sjøfront, som utviklet visjonen for byutviklingen her, hadde sterkt fokus på byfunksjoner og kreative akser, og det hele startet med Tou. Vi representerer det frie og søkende feltet - og jobber like mye internasjonalt som nasjonalt og lokalt. Dette er nok sterkt medvirkende til at Stavanger er en attraktiv kulturby i dag, spesielt for produksjonsmiljøet.

Hvilken rolle hadde Stavangers status som kulturby i 2008 å si for Tou spesielt og byen generelt i de påfølgende årene?

— Som publikumsbygger betydde året veldig mye. Byens befolkning ble utfordret og endret vanene sine betydelig i forhold til kulturkonsum. Det var et «turning point» for regionen, det merket også Liverpool som var tvillingby med Stavanger i 2008. Det ble også satt fokus på hvor viktig infrastruktur på høyt nivå er. Det ledet også til at kommunen kjøpte bygningsmassen vi holder til i, med tanke på at Tou skulle få spre våre vinger.

— Det kommunale eierskapet i bygningsmassen og gjensidige tilliten og tålmodigheten har gjort utviklingen av byggmassen på Tou mulig. Tou er tross alt over 14.000 kvadratmeter.

Blant de mest aktive

Alstad mener at kulturen er en av grunnstammene i et samfunn. Både Stavanger som by og Tou som institusjon har utviklet seg mye de siste årene. Han påpeker derfor at de har et ansvar og en rolle som er betydelig for byen utvikling, sammen med alle de andre kulturaktørene i regionen.

Hva i Tous historie er du mest stolt over?

— Det er mange ting jeg er stolt over, men kanskje først og fremst det at vi som hus har klart å inkludere, engasjere og utvikle kunsten og kulturen i regionen gjennom de siste tyve årene.

Han forklarer at Tou er blant de mest aktive kunst- og kulturinstitusjonene i Norge, og at de favner bredt faglig.

— Det er få som er som Tou og opererer som oss. Vi har over 400 arrangementer i løpet av året, og over 200 kunstnere og kreative næringer har sitt daglige virke hos oss. Det er vi veldig stolte over.

En slags kickstart

Helt til slutt spør vi Alstad hva som har vært de kunstneriske høydepunktene for ham personlig på Tou.

Da er han rask med å svare at høydepunktet ikke er knyttet til enkeltstående kunstneriske opplevelser, men til «den dype tilfredstillelsen i å oppleve at vi gjør en positiv forskjell både hos enkeltmennesker men også i byutviklingssammenheng».

— Men jeg kan trekke frem «Tou Works 1». Vi aktualiserte Pedersgaten gjennom en måned sommeren 2008 med kunst. Den dag i dag ser vi spor av den aktiviteten, og var en slags kickstart for at denne litt forlatte slitne sentrumsnære gaten er blitt en av de mest urbane og vitale gatene i Stavanger i dag.

Også konserten med den amerikanske rapperen The Game for ti år siden går inn på listen.

— Selve konserten var ikke noe spesielt for min del, men midtveis i konserten gikk all strøm. Da så vi hva slags talent denne karen hadde. Han freestylet i syv minutter om sine opplevelser de tre dagene han var i Norge. Det var ståpels!