— Du må like det du lager, for at du skal orke å skrive det ferdig

Artistene Lisa Skoglund og Vilde Iris Hartveit Kolltveit, også kjent som iris, deler sin erfaring med låtskriving.

Lisa Skoglund fra Tromsø har lenge elsket å skrive musikk. En reise som startet som tekstforfatter, som på videregående tok en sving mot musikken.

— For meg var det ingen tvil om at låtskriving var mitt kall, sier Skoglund.

Skoglund avslører at selv om hun tidligere har vært offer for den kritiske indre stemmen, har årene med låtskriving vært hennes beste måte å overvinne kritikeren på.

Tenker du at musikere ikke stoler nok på seg selv?

— Ja, jeg tror det gjelder de aller fleste, innrømmer Skoglund.

— Det som ødelegger mye for kreativitet og låtskriving generelt er at man har en høylytt indre kritiker. Om du tillater deg å kritisere sangen eller ideen før den får sjansen til å utvikle selv, ender du selvfølgelig opp med en uferdig sang, og en sang du ikke liker.

Skoglund anbefaler å starte med mindre selvkritikk.

— Du må komme ordentlig i gang slik at du tror på det du driver med. Og hvis du sliter med kritiske tanker, må du vurdere om det skyldes at du ikke liker sangen, eller om det kun er din indre kritiker som snakker.

— Da jeg var yngre var det kanskje vanskeligere å være sikker på sangene mine. Jeg var kanskje mer usikker, men nå er jeg eldre og jobber med folk jeg er trygge på, og det hjelper mye.

Ingen standard for hva god musikk er

Skoglund er kritisk til at mange tenker at det finnes en mal for hva som er en god låt, og hva som er en dårlig låt. Mange musikere faller ofte i fellen med å tro at det eksisterer en oppskrift på hva som er en god låt. Ifølge Skoglund er sannheten langt fra det.

Hun mener folk bør ha troen på seg selv.

— Utvikle det du synes er kult, for det er det eneste som betyr noe, og det eneste du kan gjøre noe med. Ikke vær redd for å gi ut låter som senere viser seg å ikke være det du ønsker å drive med.

Skoglund sier at dette er en del av prosessen for å lære.

— Det viktigste som låtskriver er å ha en genuin kjærlighet for det du lager. Skap musikk fordi du elsker det. Ikke bare lag musikk for at du skal lage den neste nye hitlåten. God musikk kommer fra hjertet og sjelen, ikke fra forventninger.

En annen tilnærming

Artisten Vilde Iris Hartveit Kolltveit, også kjent under artistnavnet iris, brukte litt lenger tid på å finne ut om det var musikk hun skulle holde på med. Hun startet faktisk med en dyp kjærlighet for tekst.

— Jeg ønsket egentlig å begynne på skole for skrivekunst. Jeg ville skrive tekster, noveller og bøker. Det var liksom det som var drømmen, men musikken har alltid vært like viktig for meg, forteller Kolltveit.

Likevel valgte hun å studere musikk på videregående. Det angrer hun ikke på nå. Hun valgte musikken siden det var det hun likte best å holde på med.

Prosessen har endret seg

Kolltveit reflekterer over hvordan hennes tilnærming til musikk har endret seg over tid, samtidig som kjærligheten hennes for tekst kanskje blir sterkere og sterkere. Når hun jobber med et prosjekt har hun alltid med seg masse tekster til studioet.

— Noen ganger oppstår det plutselig en idé, forteller hun.

— Åh, dette vil jeg gjøre, også må man bare gripe det. Det kan være en følelse eller en tekstlinje som fanger oppmerksomheten. Jeg har ofte med meg masse tekster. Noen ganger er det tekster jeg tror kan bli en sang en dag, men når det skjer, er jeg ikke sikker på.

— Jeg kan gå hundre runder med en tekst.

Prosessen hennes med musikkproduksjon beskriver hun som et puslespill.

— Det vanligste jeg gjør er å ta med noen tekster til studioet, få noen til å spille akkorder, og så leker vi litt med det. Enten så føles det riktig, skaper en følelse av noe godt, eller så fungerer det ikke. Mye avhenger av hvordan vi kommuniserer og samhandler, deler hun.

Balansen mellom å jobbe for mye med en låt, og det å ødelegge skapergleden er hårfin, ifølge Kolltveit. Hun erkjenner at hun tidligere kunne bruke år på å mikse en låt om og om igjen, stadig prøve nye produksjoner eller vers. Det konstante arbeidet med en låte førte til at hun ikke synes det var gøy lengre.

— Jeg har øvd meg på å kjenne når en låt er ferdig.

Hun sier at det beste er å stole på at det du gjør er godt nok, en prosess som krever at du stoler på magefølelsen.

— Det er faktisk litt magefølelse, forteller hun.

Det er enkelt å si at du må høre på magefølelsen, men hvordan vet man at den er riktig?

— Jeg tror at jo mer man jobber med musikk og med låtskriving, jo mer tør man å dele med andre, sier hun.

Hun understreker viktigheten med å be folk om tilbakemeldinger, selv om det kan virke skremmende.

— Det tror jeg er viktig.

Har du søsken du kan spørre? En storebror eller ei lillesøster? Tør å spør, sier Kolltveit. Hun forestiller seg ofte søsknene sine som publikum på første rad under en konsert eller når hun deler låtene sine. Dette gir henne en følelse av om det hun har skapt virkelig er bra eller kanskje trenger å jobbes mer med.

— Det handler ikke at de skal være enige og styre det jeg gjør, men at jeg sjekker hvor sikker jeg er på noe.

Låten er bra nok

Kolltveit deler sine erfaringer om hvordan man kan vite om en låt er ferdig eller ikke. Hun mener at om låten er god nok, så er den ganske enkelt god nok.

— Det føles kanskje litt vagt og tullete, men låten skal gi deg akkurat den følelsen du søker. Ingen elementer bør plage deg, ingen tekstlinjer bør virke rare. Du skal kjenne at du er stolt av det du har laget, forteller hun.

Hun sammenligner prosessen med en annen kunstform – maling. Akkurat som en maler kan male og male uten å bli ferdig, kan dette ende opp med å gjøre maleriet verre, i stedet for å forbedre det. Kolltveit mener at denne risikoen gjelder også for musikken.