Viseklubben som oppdrar publikum:
— Det er tre ord, altså - så er det rett ut, og det veit både publikum og artister
Av Monica Johansen
|Josefine Visescene i Oslo er en bauta i norsk visehistorie. Gjennom snart 30 år har de løftet og utviklet sjangeren, og med rette blitt omtalt som et viselaboratorium.
Artister og publikum strømmer stadig tilbake til den lille scenen i Josefines gate. For Jørn Simen Øverli og Kari Svendsen, de to drivkreftene bak scenen, handler mye om en tydelig musikkprofil og oppdragelse av publikum.
Er du ikke stille under konsertene, blir du kastet ut.
— Det er tre ord, altså - så er det rett ut, og det veit både publikum og artister. Det har vi vært strikte på helt fra starten, og vi brukte det første halve året til å lære opp publikum. Hvis du skal på konsert, må du være stille og høre etter. Hvis du skal skravle så må du gå på en annen pub, sier Svendsen.
Nær kontakt med publikum
Latteren triller gjennom rommet, før Kari med iver forteller hvordan det er å stå på scenen her.
— Artistene som spiller hos oss forteller at de får så nær kontakt med publikum. De er interessert og responderer der og da. Jeg har jo stått på den scenen noen ganger sjæl, og det er en helt spesiell stemning her. Veldig intimt, veldig tett - og veldig «hjemme hos». Men du må ha roen og nervene til å tåle intimiteten. Har du det, vil du oppleve noe helt spesielt.
— Vi har jo også noen stamgjester her, og vi vet hva de vil ha og hvor de vil sitte og sånt, og dermed føler de seg også godt tatt vare på. Den personlige tilnærminga gjør at de hører på oss, og at det blir en gjensidig respekt.
Booker mest norsk
Josefine Visescene booker mest norskspråklig musikk. Jørn Simen forteller at det er viktig for scenen å løfte det frem og stimulere norsk visemusikk.
— Vi har opplevd mange artister som sier at de er glade for at de begynte å skrive på norsk, fordi de plutselig kan uttrykke seg enda mer nyansert enn før. Det gir mening for oss å holde den fanen høyt, at folk skal synge på norsk. Vi inviterer noen ganger fra andre land, men da ofte artister fra andre kanter av verden enn engelskspråklige.
Hvor viktig er det for dere å løfte frem nye artister?
— Det gir mer og mer mening, det å bringe fram nye stemmer. Vi har jo gjort det hele tida, men det å få bidra til å gi selvtillit og tilbakemelding på veien føles viktig. Vi har holdt på i snart 30 år, men det er det som kan bli jeg tenker mest på, avslutter han.
Du kan lese en lenger versjon av dette intervjuet i magasinet Viser.