— De beste idéene kommer ofte rekende som små gnister

En dag satte jeg på en episode av «Peaky Blinders», tok fram notatboka og skrev ned det jeg så. I løpet av episoden zoomer kamera inn på et tåkelagt torg. I midten av torget er det en brønn.

Da skrev jeg ned åpningslinja på det som ble låta «En rik brønn som lyger».

Et fint lite monster av en låt. Snikende, grovkornet, tre-hodet, stirrende, truende og trøstende på samme tid. Folk blir lokket til å gi sine siste mynter til en brønn som frister med å oppfylle drømmer tilbake. I eventyr, som i virkelighet, sviker og lyger denne brønnen og beholder alt selv. Men hvem er det sin feil at det er slik? «Lille speil på vannet, hvem er du om ikke meg».

Teksten til «Resistansen» oppstod på 15 minutter i lesesalen da jeg forberedte meg på eksamen. Ut av det blå fikk jeg for meg å skrive: «Det finst ei trapp som går ner til en kjeller», og resten av teksten bare strømmet på!

Som oftest skriver jeg musikken først, men her var det omvendt.

Dette var utgangspunktet for albumet «Det sorte karneval». Her skrev jeg Hamburg, Amsterdam, Edith Piaf, læregutten Tommy osv. Dette arket ble som en rød tråd i universet, som er inspirert av Moulin Rouge i Paris og som spinner rundt en romantisering av game dager. Tanken ble å gi liv til et omreisende eventyr som ankommer de kontinentale europeiske storbyperlene Paris, Berlin, Amsterdam og London, i et lokomotiv med alle sine karakterer og deres historier ramlende ut. Marie Tusseauds og Hennes Mann Imaginær. Mesteren. Læregutten Tommy. Mannen i frakk, og med et hår som ryker. Ni tekster og melodier blir til ni scener fra de ulike karakterenes liv på godt og vondt. Kabaret og ekstravagansa. Romantikk og alvor, helt fra den vakre fasaden til de mørke backstagene. Her blir du fort satt fast i en vev av gambling, jus og management. Men har du levd, har du sår. Og livet er inspirerende.

Åpningssangen, med samme tittel som albumet, rommer alt det som universet rommer og setter rammene for resten av albumet. Denne sangen er en todelt fortelling, hvor første halvdel er en monumental ballade som etter hvert eksploderer. Fra det vakre til det brutale.

Dette lille omreisende eventyret kan være som en metafor på et liv som går sakte fremover, men like ofte i ring. Man lever, lærer og går på en smell, og den unge vil gjerne ta steget ut av de onde sirklene og gå sin egen vei. Det viser seg å være utfordrende. Gamle mønster sitter i veggene. Synd at synd går i arv.