Trygve Skaugs låtskrivertips:
Dårlige dager har også en følelse man kan bruke til noe
Av Monica Johansen
|Trygve Skaug har de siste årene vokst til å bli en svært folkekjær artist, både gjennom sine låter om de nære tingene i livet, men også gjennom små dikt som først fant veien til sosiale medier, og seinere ble å lese på kaffekopper rundt om på landets kjøkkenbord.
Norsk viseforum har lang erfaring med å arrangere kurs, både for sine medlemmer og for andre som er interesserte i låtskriving og sanglyrikk.
I denne artikkelserien deler en rekke profiler sine beste tips for at du skal lykkes som låtskriver!
1. Vær snill med kreativiteten din, og ta vare på alle skisser
Det første Trygve Skaug er opptatt av, er å være snill med både en selv og kreativiteten. Der andre snakker om «kill your darlings», jobber han i helt andre enden av skalaen. Ikke kast noen ting, forteller han oss. Hverken tekst eller melodi. Alt kan bli en god linje, bare man jobber med den eller skriver den om. En melodi kan utvikles og endre karakter. Alt kan faktisk bli til noe bra, bare man ikke gir opp.
Noen ganger skriver han også om gamle ting, og spiller inn ting på nytt med ny tekst. Man må tørre å kunne endre på ting som er gjort før - også ting som er gitt ut.
At folk skal lage mange låter til en skive for så å forkaste noen av dem, synes han er en dårlig idé.
— Hvorfor skal du sitte og jobbe med noe som du vet kanskje ikke er godt nok? Det er å være altfor streng med kreativiteten, og det gjør noe med selvtilliten. Ved å ta vare på alt blir det derimot en god grobunn for kreativiteten, fordi den føler seg fri - fordi ingen ler av den. Du har alltid en kritiker på skuldra di, men du må alltid rose og være snill med deg selv for at du skaper noe.
2. Finn ny inspirasjon utenfra
Noen ganger opplever man jo at kreativiteten stopper opp. Det føles ikke ut som om det er noe å skrive om, og det er tungt å sette seg ned. Trygve Skaug kaller det «flate dager». For det første er han opptatt av å skrive ned alt. Dårlige dager har også en følelse man kan bruke til noe. Står det helt stille, pleier han å oppsøke impulser utenfra. Han ser dokumentarer, leser noveller og nyheter, hører på plater eller går i teater.
Underveis skriver han ned linjer eller ting han kunne tenke seg å skrive om. Andre ganger løper han en tur for å nullstille hodet.
3. Lag en plan for temaet i låtene i forkant av skrivingen
Når Trygve Skaug skriver låter til en plate eller et prosjekt, pleier han å lage en plan for hva han vil skrive om i forkant av skriveprosessen. Da sitter han igjen med ulike temaer, som for eksempel tro, barna, miljø eller kjærlighet.
Hvis han skulle skrevet, eksempelvis, om noen som er på flukt, så kan han finne en dokumentar om temaet som research, som han ser før han begynner å skrive.
4. Friskriv før du begynner å skrive på selve teksten
Når du vet hvilket tema du skal skrive om, så kan du friskrive om temaet i en gitt tid, i noen minutter. Sett klokka på nedtelling. Dette bidrar til å formulere temaet enkelt for deg selv. Andre ganger kan det være til hjelp å lage et tankekart, eller å finne fram bilder der man skriver ned det første man tenker på når man ser bildene. Alt dette hjelper med å varme opp hjernen, og oppvarmingsøvelser som dette kan særlig være til hjelp hvis man har liten tid til rådighet.
Deretter velger du ut tekstlinjer eller ord du umiddelbart liker som du går videre med. Resten sparer du til seinere - det kan jobbes med til andre låter. Så putter du skissene du ikke bruker i ulike mapper etter temaer og prosjekter.
5. Ikke kluss med historiefortellinga
Det første Trygve Skaug spør seg selv om før han går i gang med tekstskrivinga, er hva som er målet med låta. Skal det gjøre vondt å bli kjent med menneskene, eller skal man lære mer om temaet? Hva skal lytteren sitte igjen med? Hva vil du at lytteren skal føle og tenke?
For å få lytteren med dit du vil, så er historiefortellinga det viktigste. Kanskje man må ha et ekstra vers, selv om det føles «langt». Må tekstlinja være lengre enn du egentlig hadde tenkt rytmisk for at budskapet skal komme riktig fram, så må du jobbe rundt det. Ikke kluss med historiefortellinga! Tenk også på hvilket perspektiv du skriver ut ifra: skal man se det fra innsida, utsida eller bare dokumentere? Husk også at konkrete tekster er veldig sterke. Man skal kunne kjenne igjen sitt sted, selv om man aldri har vært der før. Mye kan være selvopplevd, men alt trenger ikke være sant.
6. Ta privattimer hos dine musikalske idoler!
Hvordan kan du få privattimer med Tom Waits og Bob Dylan? Oversette dem! Ved å oversette dine musikalske idoler fra engelsk til norsk, blir du kjent med med hvordan de bygger opp melodier, og måtene de bruker bilder på.
Hvor tro skal du være mot originalteksten? Du kan oppdage at et språklig bilde ikke funker optimalt for deg, og du må lage ditt eget. Du må finne dine egne stedsnavn og personer. Du vil oppdage hvor det er bokstavrim, hvor det er enderim, og hvordan teksten er bygd opp ved å studere den.
Man kan veksle på å øve seg på en ren oversettelse, på å flytte om på ordstilling, eller å prøve å få til nye rim.
Du kan lese hele intervjuet med Trygve i magasinet Viser.
Norsk viseforum
Relatert innhold
— Dette sparer oss tid og gir oss nye kreative muligheter
— For meg handler det først og fremst om tekst og historiefortelling
AI-verktøy i den kreative fasen
Hvordan optimalisere den kreative prosessen?