Bli rusta mot belastningsskader
Av Tonje Halbjørhus
|
Ingrid Eythorsdottir har en master i fysisk prestasjonsevne fra Norges Idrettshøgskole, og jobber på Senter for idrettsskadeforskning og på Olympiatoppen. Hun mener øvingskulturen er moden for å utfordres.
Foto: Privat
Timevis med øving på et instrument gir store fysiske belastninger, og det finnes dessverre ingen magisk oppskrift som kan love at du slipper unna senebetennelse og stive skuldre.
Med helhetlig og bevisst trening kan du likevel bygge opp kroppens kjernefunksjoner, og tåle belastningen bedre.
I nesten alle kunstneryrker eksisterer det en øvingskultur der det ligger prestisje i å øve mest mulig på kunsten man skal utøve. En som mener det er viktig å åpne blikket, tenke bredere og implementere ulike former for øving i hverdagen, er Ingrid Eythorsdottir.
Hun har en master i fysisk prestasjonsevne fra Norges Idrettshøgskole, og jobber på Senter for idrettsskadeforskning og på Olympiatoppen.
— Det er viktig å være villig til å endre på vaner og å prøve noe nytt. Spesielt for pedagoger og de som underviser. At de tør å ha et mer overordnet blikk på læringen som dreier seg om mer enn bare læreplaner og den tekniske kompetansen, påpeker Ingrid.
Hun var også en lovende ballettdanser, men fikk en belastningsskade omtrent før karrieren hadde begynt.
Vanskelig å skille mellom belastningsskader og «normalt» ubehag
Ingrid vokste opp på Island, men flyttet etter hvert til Norge sammen med familien. Hun startet tidlig med ballett, og hadde alltid vært bestemt på at det var ballettdanser hun ville bli. I Norge ble hun elev ved Operaens Ballettskole, før hun gikk tre år på ballettlinjen ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Da hun var ferdigutdannet dro hun til utlandet for å jobbe og for å bli enda flinkere. Hun danset flere timer hver eneste dag, men snart begynte hun å kjenne på smerter i ankelen.
— Man får alltid litt vondter når man trener mye, så jeg klarte ikke helt å skille denne typen vondt fra det som er vanlig og går over. Jeg ignorerte smerten i ett år, men så kjente jeg at det var mye jeg ikke kunne gjøre som danser.
Etter mange besøk hos fysioterapeuter og leger fikk hun beskjed om at hun hadde en tydelig belastningsskade, og at hun bare kunne glemme å danse mer. På dette tidspunktet var hun tjue år og full av drivkraft og pågangsmot.
— Jeg ville bevise at legene tok feil!
Ingrid Eythorsdottir var en lovende ballettdanser, men fikk en belastningsskade omtrent før karrieren hadde begynt.
Foto: Privat
Drømmen som ble knust
Hun måtte gjennom flere operasjoner både i Norge og utlandet, etterfulgt av harde opptreningsperioder uten særlig stor bedring. Etter den tredje operasjonen bestemte hun seg for å trene annerledes enn tidligere, og interessen for riktig trening og ernæring begynte å vokse frem.
Før hadde fokuset vært å komme raskt tilbake til balletten, nå var fokuset på å få ankelen sterk igjen, og det fikk ta den tiden som trengtes. Etter en stund tok hun på seg tåspisskoene igjen for første gang på lenge.
— Jeg kunne stå på dem, så det var en fremgang. Men fortsatt var bevegeligheten ikke god nok, og jeg fikk en slags identitetskrise. Hva skulle jeg gjøre hvis jeg ikke skulle danse ballett?
Ingrid hadde ingen plan B, men endte opp med å søke på idrettshøgskolen på oppfordring fra moren. Hun kom inn, og stortrivdes. Da hun aksepterte at hun aldri kom til å kunne danse profesjonelt igjen, la hun all sin energi i studiene.
— Treningslærefaget var den største aha-opplevelsen! Man lærer om hvordan ulike treningsformer påvirker prestasjon og helse. Jeg satt der og lurte på hvorfor jeg ikke visste dette, jeg som hadde danset hele livet og satset. Jeg tenkte at jeg burde kunne dette. Ingrid mener utøvende kunstnere bør lære mer av idretten.
Det er mye man kan gjøre for å minske risikoen for skader
Belastningsskader er et resultat over noe som har oppstått over tid.
— Rent treningsmessig er det viktigste man kan gjøre for å minske risikoen for å få skader det vi i idretten kaller treningsplanlegging. Det er mer komplisert i utøvende kunst enn idrett, fordi det er ikke så lett å planlegge. Men det handler om å styre belastningen man utsettes for, sier hun.
Det er spesielt raske endringer i belastningen som ser ut til å utløse skader. Det er typisk etter ferie. Hvis man ikke har øvd på instrumentet i ferien, og starter opp igjen for fullt, så er sjansen større for å få skader etter 3-4 uker. Det handler om å øve smart.
— Det må være en progresjon i treningen. Den må øke gradvis. Det handler ikke om at man skal øve mindre, bare fordele øvingen jevnt utover. Man må ha litt is i magen for ikke å gønne på for mye.
Dessuten er det viktig å sette øvingen på instrumentet i sammenheng med det store bildet.
— Det å øve mye på et instrument kan være den utløsende faktoren, men det er veldig mye annet som også påvirker om man blir skadet. Det kan være stress og mentale påkjenninger, alt henger samme med det fysiske. Hvis ryggsekken med psykiske belastninger blir fort tung vil den på toppen av mye øving utløse skader, forklarer Ingrid.
Tre tips fra Ingrid:
-
Belastningsskader er gjerne et resultat av for mye øving for raskt, med for lite hvile. Å hvile er like viktig som å øve for å ta best vare på helsa. Når man hviler restitueres kroppen som er nøkkelen for å få fremgang i øvingen man legger inn.
— Det vi vet helt sikkert virker for å restituere bra er tre ting: Å sove nok, mer enn det man tror. Minst åtte timer. Det er å spise nok og bra mat. Og det er å ha tid til å lade hodet.
Samtidig må man som profesjonell musiker gjerne øve mye. Og hvor mye man trenger å hvile avhenger av hvor mye man øver.
— Dette er veldig komplekst og individuelt. Det er når øvingene er hver dag, og gjerne flere ganger om dagen at det er viktig å være bevisst på å koble av. Det handler om å optimalisere livsstilen så balansen mellom ulik trening og restitusjon er god.
-
Som musiker må man ha en kropp som tåler belastningen man utsettes for, og den øvingen man gjør når man spiller på instrumentet er ikke belastende nok til at den styrker kroppens kjernefunksjoner. Derfor er det viktig å opprettholde en generell fysisk form ved å eksempelvis trene styrke og kondisjon. Man kan velge selv hva slags aktiviteter man vil trene, og tilpasse treningen etter egne behov.
— Hvis du er fiolinist trenger du ikke være veldig sterk i knebøy, ikke sant. Men kanskje fokusere på å trene styrke i overkropp, skuldrene, hender og fingre. Og så må man trene med litt motstand for å få den effekten man vil, råder Ingrid.
Senebetennelse er en velkjent skade blant musikere, og selv om det er smertefullt anbefaler Ingrid å trene opp senen fremfor å redusere belastningen.
— Sener trenger belastning for å bli sterkere. Så egentlig skal du trene tung styrke når du har senebetennelse, selv om det gjør vondt. Hvis du bare reduserer belastningen så blir senen svakere og svakere, og det blir en ond sirkel.
-
For å lære å kjenne seg selv og sin kropp bedre, foreslår Ingrid at man kan skrive et par notater hver dag om hvordan man har det. Dette kan innebære hvor mye man har sovet, hvordan treningen eller øving gikk, andre ting som skjer i livet og så videre. Ved hjelp av notatene vil man etterhvert kunne se et mønster, og man kan få bedre forståelse for hvorfor treningen går bra eller dårlig den dagen.
— På denne måten kan man ta klokere valg og stille mer realistiske forventninger til seg selv.
