Bak fasaden på strømmetjenestene
Av Tonje Halbjørhus
|
Spotify-sjef Daniel Ek fotografert under en pressekonferanse i Tokyo tilbake i 2016. I fjor publiserte forskeren Daniel Johansson en kvantitativ analyse av svenske artister på Spotify, som har fått mye oppmerksomhet.
Foto: Toru Yamanaka / NTB
Strømmetjenestene mangler rettferdige modeller for fordeling av penger, og såkalte falske artister tar en stor del av kaka. Men det finnes håp.
Da Spotify og de andre strømmetjenestene ble etablert, endret lyttervanene våre seg betraktelig. Det samme gjorde inntektsmodellene for låtskriverne og artistene.
Noen få tjener veldig mye penger på strømming, andre nesten ingenting.
Forsker i musikkbransjen, Daniel Johansson, ville finne ut hvem som tjener best på dagens strømmemodell, og hvorfor. I 2023 publiserte han artikkelen «Inntektsfordeling fra musikkstrømming - En kvantitativ analyse av svenske artister på Spotify».
Sannheten avsløres
Analysen viste at ambient/new age music, altså stemningsmusikk eller lyder som folk lytter til i bakgrunnen mens de gjerne gjør andre ting, var en av sjangrene med høyest strømmetall, og som derfor genererte høyest inntekt.
Kun noen dager etter publiseringen av artikkelen ble Johansson kontaktet av en varsler som kunne røpe at denne typen musikk ofte var laget av folk som brukte falske artistnavn. Det vekket nysgjerrigheten til musikkbransjeforskeren, og deretter fulgte åtte måneder med graving og analysering av Sveriges spillelister.
Hvem var menneskene bak artistnavnene?
Funnene var oppsiktsvekkende: Ifølge Dagens Nyheter sto en liten håndfull aktører, nitti menn og én kvinne, bak 5.700 falske artister, og 13.000 verk. Den mest suksessfulle av disse brukte 50 pseudonymer som komponist, sto bak 650 falske artister og 2.700 verk med 15 milliarder avspillinger på Spotify.
Det er ikke ulovlig å gi ut musikk under falske artistnavn, men Johansson mener at noen utnytter systemet, og at det må utvikles nye betalingsmodeller som fordeler pengene mer rettferdig. Dessuten mener han at hemmeligholdet bak denne typen virksomhet må avvikles.
— Jeg har egentlig ingenting imot at man bruker artist-alias for stemningsmusikk og funksjonelle spillelister, eller AI-musikk for den del, men jeg anser det som urettferdig, rent umoralsk, at denne typen funksjonell musikk skal være like mye verdt som musikk som skapes og framføres av ærlige, menneskelige artister. For alle som bruker funksjonelle spillelister er det helt uinteressant hvilke artister som står bak, og det kan gjerne fortsette å være slik, men da bør også verdien av strømmene tilsvare innsatsen som er lagt inn, påpeker han.
AI, den neste superstjerna?
Og apropos AI, Johansson mener at AI snart vil bli bedre enn oss mennesker i det meste, men det er likevel noe AI enda ikke har, nemlig personlighet.
— AI er på god vei til å bli bedre enn oss på nesten alt, men hittil er det andre mennesker vi foretrekker mest. Det finnes allerede i dag mengder med kvalitativ AI-musikk der ute, men de blir ikke hits fordi det mangler en artist, et menneske, en kontekst. En Lady Gaga-låt uten Lady Gaga blir ganske uinteressant.
Derfor tror han at menneskelige artister i seg selv står ganske trygt de nærmeste årene.
— Musikk i dag er en del av en helhet som inkluderer artistens narrativ, utseende, følelser, innstillinger, og så lenge AI ikke er levende vesener som vi har følelser for, vil vi trolig foretrekke mennesker. Men det er fullt mulig at også det vil skje med tiden.
Det viktigste er at AI-generert musikk må merkes på en måte som gjør det tydelig for lytteren at dette ikke er musikk generert av ekte mennesker.
— Med AI-forskriften vil det stilles krav til all AI-generert musikk om at den skal være tagget som det. Vi ser allerede at YouTube har innført dette, at man må informere om noe er AI-generert, sier Johansson.
Daniel Johansson er musikkbransjeforsker ved Høgskolen i Innlandet. Han underviser også ved andre musikkbransjefokuserte utdanninger i Sverige og skriver for den svenske musikkbransjens nyhetsbyrå musikindustrin.se.
Foto: Privat
Nye betalingsmodeller
Allerede nå har strømmetjenestene begynt å ta grep for mer rettferdige betalingsmodeller. Deezer innførte i 2023 en såkalt artistsentrert modell, som belønner artister med minst 1.000 avspillinger i måneden og 500 månedlige lyttere gjennom at disse vektlegges dobbelt når beregningen av royalties gjøres. Spotify har også kommet på banen ved å for eksempel kreve at spor med lyder som naturlyder, støy og funksjonslyder må være minst to minutter lange for å kunne generere inntekt.
— Problemet i dag er at det finnes aktører som kun prøver å utnytte systemet, ved hjelp av masseprodusert generisk musikk. Jeg tror endringene som nå begynner å bli implementert av plattformene, som for eksempel Deezer og Spotify, vil ha en positiv effekt på hele økonomien, selv om det fortsatt trengs mer. På sikt tror jeg det kan være behov for en ny lovgivning som tydeligere regulerer hele strømmemarkedet.
Det er mulig å tjene penger på Spotify og andre strømmetjenester, men de falske artistene og låtskriverne bidrar til at det blir mindre penger igjen til dem som er ærlige og oppriktige.
Fansen bør kunne velge selv hvor de vil plassere pengene
Avspillinger genrerert fra spillelister bør verdisettes lavere enn organisk genererte avspillinger, og det må merkes tydeligere hva som er hva, mener Johansson.
— Jeg synes ikke at falske artister bør få taggen «Verified Artist» på Spotify. Den taggen er i dag helt utvannet på grunn av alle de falske artistene som er «verified», den bør kun være en tagg som bekrefter at det er en ekte artist, og ikke en falsk artist.
Johansson synes det er opp til fansen og lytterne å sette prisen, gjennom sitt engasjement og sine valg. I dag har man ingen valgmulighet til å styre hvor pengene går.
— Selv om jeg ikke lytter til funksjonsmusikk, vil en ganske stor del av mine 119 kroner likevel gå til nettopp den typen musikk. Jeg tror det trengs en mer brukersentrert løsning, lik den Deezer har innført. Men for at dette skal skje, tror jeg også det trengs regulatoriske prinsipper på overstatlig nivå, som gjelder over hele verden.
Han etterlyser noen felles retningslinjer og en ny måte å tenke på, for en mer åpen, ærlig og rettferdig industri og bransje.
— Selv om det er positivt at nesten alle de digitale strømmetjenesteleverandørene nå prøver å finne nye modeller, tror jeg det er negativt at alle gjør det på forskjellige måter. Noen ser det på én måte, andre på en annen. Det trengs en regulering som gjelder for hele strømmeøkonomien, og jeg har vanskelig for å se at selskapene selv vil komme til enighet om nøyaktig hvordan det skal fungere for å gagne rettighetshavere og artister på best mulig måte, avslutter Johansson.
Relatert innhold
Mastering: Loudness i streaming og sende miks til mastering
Hvor høy skal musikken min være? Og hva må jeg huske på før jeg sender den til mastering?
— Dette sparer oss tid og gir oss nye kreative muligheter
