— Alle artister synes det er stas med vinyl

Jansen Records gir ut mye vinyl. De jobber også ofte med nisje-artister som spiller mye konserter for å selge plater rundt omkring i verden.

Grunnleggeren av plateselskapet, Erik Jansen, forteller at det er viktig å ha god distribusjon av vinylplatene slik at de ulike markedene og folkene som kan være interessert i å kjøpe, har platene tilgjengelig.

Tidkrevende og kostbart

Vinyl er kjent for å være et produkt som tar tid å produsere. Det har lang trykketid og det er få fabrikker som kan gjøre jobben. Det blir sjeldent laget nye maskiner, og kostnadene rundt produksjonen er store.

Siden vinylplater i all hovedsak er olje, plastikk og papir (til coveret), regner Jansen med at råvarekostnadene det siste året har økt med omtrent 60 prosent.

— Det med lang trykketid er en stor utfordring for de fleste. Sånn som vi ofte jobber, har vi bestilt plater i god tid, som nå når vi er i slutten av 2022, har vi bestilt alle platene for neste år og helt til starten av 2024.

Flere av utfordringene for indieselskapet går på prisøkningene som gjør at de må selge dyrere. Jansen forteller at de ikke har satt opp prisene så mye, men at marginene derfor er lavere.

De tjener mindre penger på vinyl enn de gjorde for kun et år siden.

— En utfordring som vi ikke har i like stor grad, men som er en veldig stor utfordring for de fleste når de skal lage vinyl, er at det er fryktelig dyrt å lage. Man må betale på forhånd så man tar all risken og vet ikke hvordan det går, forteller Jansen.

Egne avtaler

Det å ha jobbet i musikkbransjen lenge kan være positivt når det kommer til forholdet til vinylfabrikkene. Jansen Records har gode betalingsforhold, og de betaler først etter at de har mottatt produktene.

— Vi betaler halve fakturaen etter en stund og resten etter en veldig veldig lang stund. Da har vi solgt stort sett alle platene før vi betaler regninga på de. Det er en stor fordel som gjør at vi kan trykke mye vinyl, og holde det hjulet i gang. For mindre aktører vil det være en veldig stor utfordring. Det er en stor kostnad.

Har dere merket noe til økningen av vinylsalget de siste årene?

— Nei, ikke egentlig. Vi har jobbet med vinyl så lenge, og har jobbet i et nisjesegment og solgt vinylplater i veldig mange år, siden 2009. Det har vært bra, og selvfølgelig har man plater som går veldig bra og som man selger masse av, og andre som ikke går så bra, sier han.

Noen ganger gjør selskapet også egne avtaler med artistene om vinylutgivelser.

— Når en artist har veldig lyst til å gi ut vinyl, men vi ikke helt ser potensialet, avtaler vi med artistene og blir enige om at de kjøper ut en viss mengde av opplaget på forhånd. Det er et insentiv for de å selge på konserter, men det senker også risikoen ganske mye for oss på artister som kanskje ikke har publikumsgrunnlaget for å lage vinyl. Da kan vi kanskje gjøre det allikevel så lenge de kjøper ut en stor mengde.

— Det er mye mindre risiko for oss, og mindre for oss å selge. Det er en annen måte å løse det på, legger han til.

Digitalinntekter i en fysisk verden

Plateselskapet har sluppet musikk med både etablerte og semi-etablerte artister gjennom årenes løp. Med flere utgivelser i året, har de dermed en katalog hvor strømmetallene øker år for år.

— Det blir mer og mer, og vi har økende digitalinntekter hvert år. Det er litt vanskelig å skille innimellom fordi vi har distributøren vår digitalt. De gjør mange markeder fysisk også så det er vanskelig å skille, men den er ganske jevn den også. Jeg vil si vi øker alle strømmeinntekter fra vår katalog med mellom 150.000 til 250.000 i året totalt, sier Jansen.

Han forteller at det er viktig å etablere og slippe ny musikk fordi mye faller fra. Den eldre musikken i katalogen, som hadde sin tid og solgte og ble strømmet mye ved utgivelse, har ikke lenger like stor fart, mens annet etablerer seg og blir værende.

— Så er man jo dessverre fanget i en aktør. For det er én aktør som har 70% av strømmingen vår, Spotify, og det er altfor mye på én aktør, og det er dritt, synes jeg.

Ifølge Jansen ligger inntektskilden fra strømmetjenestene i all hovedsak i musikk som havner på redaksjonelle og personlige spillelister. Denne musikken blir ofte liggende da lyttere sjelden velger å fjerne musikken fra listene sine.

— Det vil hele tiden være en ball som øker, men det har akkumulert hundretusener av personlige spillelister. I tillegg til at folk lytter og saver låtene. Om Spotify for eksempel hadde gått konkurs, er det ikke sånn at all den omsetninga bare emigrerer over til en annen tjeneste, for det er masse spillelister som er generert over mange år som vil forsvinne. Så det er jo dumt med at man har havnet i en situasjon der de andre tjenestene ikke har gjort det bedre.

— Det er mye som kommer og går, men generelt for oss så er det ganske jevnt økende, og vi heier på alle nye tjenester som kommer, sier Jansen.

Leter alltid etter nye systemer for avregning

Hos Jansen Records er det mye mer enn fysisk salg og digital strømming som er med i avregningene. De har inntekter fra neighboring rights og radioinntekter, museer og alle andre steder som spiller musikken deres verden rundt.

Dette kommer fra blant annet distributører og direkteavtaler, hvor pengestrømmen kommer tilbake til deres kontor.

— Vi har veldig god oversikt. Avregning er et mareritt for oss med tanke på hvor mye tid vi må bruke på det i året, og vi leter alltid etter nye systemer.

— Om du snakker med hundre indieselskaper, vil du finne det samme svaret hos alle, at avregninger… Huff, det er slitsomt, men det er noe av det viktigste du gjør. Måten det er lettest å være ryddig på er at vi hele tiden kjører alt prosjektbasert, ikke bare artist for artist, men hvert prosjekt med artisten. Så vi skiller det helt sånn at hvis et prosjekt er i minus og et annet er i pluss, så vil de få utbetalt for det som er i pluss med royalty, forklarer Jansen.

Når Jansen starter et nytt prosjekt, lager de et eget regnskap til det prosjektet. De finner ut av hvor mye penger de skal bruke, og legger inn alle utgifter de har og får i regnearket.

Slik er det enkelt for regnskapsfører eller artist å sjekke alle fakturaene og utgiftene for å se om det er reelt.

— Så kan vi hente ut gode statistikker fra distributører på solgte vinyler, CD’er, merch, og alt det digitale, neighboring rights, nettbutikker og det som måtte dukke opp, på egne spreadsheets. Der legger vi inn, ikke månedlig, men stort sett årlig, på de fleste prosjektene, forteller Jansen.

— Noen ganger når folk spør om å få det tidligere eller hvis de trenger penger så gjør vi det. Da gjør vi et avstikk og henter ut rapporter og legger ut til for eksempel oktober, og skriver det. Så det er jo litt omstendig jobb å legge inn rapporter og legge inn inntektene og sånt til alle prosjektene. Det tar jo en del tid, og hos noen artister som man har sluppet mye med og alle platene er i breakeven, og det ikke har vært noen nye utgivelser, går det ganske fort. Da er det i forhold til prosenten av royalties, også gjør man alle de ulike avregningene og regner ut prosenten. Til prosjektet har gått i null og begynt å tjene penger, så er det mest jobb i det. Så er det alt det andre etterpå.

Stor forskjell

På spørsmål om hvilke artister som gjør det best på strømming og fysiske formater, svarer Jansen at det er stor forskjell. Han nevner blant annet Kanaan, et nytt stonerrock/instrumental-band som ikke enda har så store strømme- og radiotall.

— De selger veldig mye fysiske plater og spiller flere og flere konserter i forhold til sånn type musikk. De blir booket til flere og større festivaler, og der selger vi ut platene og vinylene og tjener penger på den måten. Det gjør det spennende å jobbe med de i tillegg til alle andre penger man kan få inn på det. Hvis du bare hadde sett på strømmetallene hadde du tenkt «Hæ? Det er jo ikke noe butikk i det hele tatt», mens de er veldig heavy på vinyler og CD.